Redningstjeneste ved snøskredulykker Innspill til prioritering av ressurser ved snøskredaksjoner Albert Lunde

Innledning Innspillene er basert på samling, systematisering og tolkning av data fra alle snøskredaksjoner i perioden 1996-2014 588 registrerte hendelser Redningstekniske data: 84 variabler og beskrivelser Skredskadedata: 29 variabler (basert på NGIs ”Skredskadeskjema” fra observasjonshåndboka). Oppdateres ”år om annet” (foreløpig ikke oppdatert med 2015 og 2016 (ca 100 hendelser..). Eksempel:

Innledning Endringer ved hendelsene som det er verdt å merke seg: Økning i antall skredhendelser En forflytning av aktivitet – og skadesteder - inn i mer utsatt og alpint terreng Ofte flere involvert i skredet. Ofte tidlig og direkte melding fra skadestedet (mobiltlf og PLB). De involverte er ofte godt utstyrt og godt trent Ofte pasienter med (potensielt) alvorlige skader Det har vært en utvikling i retning av profesjonalisering av skredredningstjenesten, og effektivisering av kameratredningsinnsatsen. Et ”paradigmeskifte”– fra søk (etter totalt begravde) til redning (fullføre framgraving, avansert akuttmedisinsk behandling og evakuering).

Gjennomsnitt pr år: 8 omkomne

Registrerte norske skredredningsaksjoner 1996 - 2014 Det er fremdeles like farlig å bli tatt av skred… Stort sett en dobling i løpet av siste tiår

Økning i antallet skredofre som er lokalisert før redningstjenesten kommer fram, og i mer en en tredjedel av tilfellene er det pasienter som trenger førstehjelp – noen ganger avansert akuttmedisin. Det må gjenspeiles i aktivering og styring av redningsressursene.

Forholdet mellom ulike tiltak og sannsynlighet for å overleve. ?+ Varsom.no Kurs/opplæring – effekt..? ?+ Fremdeles 0.4 skadde/skredtatt.. Flere lokalisert med SM Avansert redningsteknikk Varslingsrutiner Skredgrupper ?+

Innspill til prioritering av ressurser ved snøskredulykker generelt, basert på statistikk (1996-2014): Skadestedene er oftere i skredutsatt, alpint terreng De fleste skredtatte (85 %) er synlige eller søkbare med elektroniske søkemidler. I løpet av de fire siste år; 2 av 100 skredtatte lokalisert med hund. De fleste er lokalisert og (delvis) framgravd når redningstjenesten kommer til stedet. Det er minst én pasient for hver tredje skredtatte Ofte alvorlige skader – ”høyenergitraumer”

Albert Lunde

Redningstjenesten…? Brøytesjåfør skredtatt og drept i 2011 Trafikanter drept i 2010 Flere nestenulykker i begge kategorier Redningstjenesten…?

Karakteristiske trekk ved snøskred som rammer vegnettet Skredene er naturlig utløst ---> Labil faregrad, i tid og rom Skredofre befinner seg i en faresone ---> Risiko for redningspersonell og pasienter Skadestedet tilgjengelig med kjøretøy ---> Blålysetatene først framme Vegtrafikk hele døgnet i all slags vær ---> Redningsaksjoner i mørke og dårlig sikt E8 Lavangsdalen. Foto: Politiet

«Det står ikke om liv før redningstjenesten rykker ut…» I 56 % av tilfellene var politiet først på stedet Innsatsleder på stedet i 41 av 58 tilfeller I 8 av 10 tilfeller var det ingen skredtatte

Skred-over-veg Ingen redningsmannskaper drept eller skadet 1996-2010: Alle typer registrerte skredhendelser: 26% uønskede hendelser (”Røde” aksjoner håndtert som ”Grønne”) 34 skredtatte ved skred-over-veg-hendelser, hvorav 11 omkom 25 synlige på overflaten av skredet, de resterende 9 ble funnet i sjøen Ingen ble lokalisert ved hjelp av tradisjonelle søkemidler Alltid spor etter skredtatte kjøretøyer som ble ført på sjøen Ingen skredtatte funnet uten først å være savnet / observert tatt 2010-2014: Skred-over-veg-aksjoner: 47% uønskede hendelser 84,5% skred uten skredtatte 8 skredtatte: 2 omkomne, 1 skadet, 5 uskadet Alle de 8 skredtatte var fremdeles i kjøretøyet etter at skredet stanset Halvparten av hendelsene foregikk i mørke Skredfaregrad: FG 3: 62%; FG 4: 33%; FG 5: 5% Skredenes bredde: 10 – 1300 meter Skredenes dybde: 2,6 meter i gjennomsnitt (5 – 1000 cm) 1996-2014: Ingen kjøretøyer helt overdekket av snø (OBS. Ett unntakstilfelle). Ingen redningsmannskaper drept eller skadet