NÅR BARN OPPLEVER SAMLIVSBRUDD PRESENTASJON PÅ FAGDAG FOR HELSESØSTRE I AUST-AGDER 14.3.17 Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder Friholmsgt. 2-4, 4836 Arendal ella.kopperud@bufetat.no

Kort presentasjon av Familiekontoret i Aust-Agder Disposisjon Barn og samlivsbrudd Litt statistikk Betydning av samlivsbrudd for barn Bo- og samværsordninger, hva sier forskning/hva sier ikke forskning Kort presentasjon av Familiekontoret i Aust-Agder Meklingsordningen Andre tilbud til skilte familier på familiekontoret Barn ut av foreldrekonflikten

Barn og samlivsbrudd Litt statistikk Ca. 25 000 barn opplever årlig at foreldrene flytter fra hverandre 2015: 11 091 barn opplevde foreldres separasjon 8 743 barn opplevde foreldres skilsmisse Ikke statistikk på antall barn som opplever foreldres og steforeldres samboerbrudd, men beregninger gjort av SSB tilsier et tall på ca. 25 000 barn

Samlivsbrudd for barn

The Kids Are Alright (at Least Most of Them): Links Between Divorce and Dissolution and Child Well-Being)Bonnie L. Barber & David H. Demo 2006 Det går bra eller ganske bra med de fleste, men et mindretall har høyere risiko psykiske problemer, atferdsproblemer, dårligere skoleprestasjoner (Kelly 2000, Thuen 2001, Moxnes 2003, Størksen 2006, Breivik 2008) Forandringer som samlivsbruddet fører med seg som øker risikoen for at barna skal utvikle problemer, eks. flytting, dårligere økonomi, konflikter mellom foreldrene, svekket psykisk helse hos foreldrene, å få steforeldre, endret forhold til foreldrene og endring i barnets posisjon i familien(ibid.) Parets krise - krevende å være konstruktiv og samarbeidende forelder. Barnas følelser risikerer å havne i skyggen av foreldres fortvilelse (Flem 2001, Gran 2014) 60 prosent av skilte par kan være sinte og i konflikt i flere år etter bruddet, 20–25 prosent fortsatt er i sterk konflikt seks år etter skilsmissen (Barber & Demo 2006)

Høykonflikt: Omfang Blant foreldre som bor sammen • SSB: 5-8% av barn ml 6 og 15 år bor i familier der foreldrene har prbl i parforholdet • SSB: 8% av foreldrene enige eller litt enige i at de har problemer • Vold: – 10% vitne til fysisk vold – 5% utsatt for alvorlig fysisk vold – 21% av ungdom opplevd minst en episode av fysisk vold fra en av foreldrene (Thoresen & Hjemdal, 2014) Under og etter samlivsbrudd • FORM-prosjektet: 24% definert som Høykonfliktpar • Ådnanes mfl: 12 % definert som høykonflikt (7 på en skala fra 0-7) • Thuen: 15% opplever konflikter ca. 6 mnd etter bruddet

Bo- og samværsordninger i Norge 66 % har fast bosted hos mor (2015, 84 % i 2002) 25 % har delt bosted (2015, 8 % i 2002) 7-8 % har fast bosted hos far (stabilt over tid) 3 av 4 familier har valgt samværsordninger fra «vanlig samvær» opp til 50/50 (Lyngstad m.fl. 2015, Gulbrandsen & Tjersland 2011, Ådnanes m.fl. 2011)

Forskning viser….! Barneombudet advarer mot delt bosted Se hvordan vårt styremedlem Henrik Slevigen (Mannsforum) feier professor og stortingspolitiker av banen med overbevisende ferske forskningsresultater om delt bosted!

Hva viser forskning….. egentlig? Warshak-rapporten (2014): Ikke grunnlag for å si at deleforeldreskap og overnatting hos samværsforelder er uheldig (heller ikke for de yngste) Vanskelig å fastslå at deleforeldreskap er bedre enn aleneforeldreskap (mangler direkte sammenlignbare saker) Deleforeldreskap kommer best ut mtp. å hindre at fedrene faller fra Men like mye tid hos hver av foreldrene ikke avgjørende.

Forskning viser… egentlig… forts. Delt bosted er ikke 50/50 Metastudier (eks. Warshakrapporten) viser til studier med bostedsordninger 35/65 eller mer, dvs. bekrefter «norsk praksis» (se over) Delt bosted er en god ordning, forutsatt at foreldrene: har tillitt til hverandre som omsorgspersoner, og lavt konfliktnivå klarer å samarbeide og holde hverandre orientert om barnets gjøremål er fleksible og justerer ordningen til barnas og familiens samlede behov at de bor i nærheten av hverandre har råd til to hjem

Familiekontoret i Aust-Agder Ideell stiftelse, opprettet 1969 av Agder og Telemark bispedømme, Lov om stiftelser Driftsavtale med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Lov om familievernkontorer 10,8 årsverk (Daglig leder, kontorsjef, kon- sulent, 10 familieterapeuter /meklere (4 psykologer, 4 sosionomer, 1 vernepleier, 1 barnevernpedagog

Lov om familievernkontorer § 1 Familievernkontorenes oppgaver Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Familievernkontorene bør også drive utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum. Familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et familievernkontor. Lege, psykolog, medisinsk eller sosial institusjon eller offentlig myndighet kan henvise klienter til familievernkontor

Når kan man ta kontakt med oss? Når noe er vanskelig i parforholdet og/eller familien Kommunikasjon Kultur- og verdiforskjeller Seksualitet, utroskap Krangling, sinne, vold Pengebruk, husarbeid Ansvar for barna Barneoppdragelse Bekymring for barn Foreldresamarbeid Problemer i storfamilien

Mekling Når foreldre med barn under 16 år flytter fra hverandre (gifte og samboere) må de møte til mekling. Det samme gjelder foreldre som ikke bor sammen og som vil bringe sak om foreldretvist fram for retten. Foreldre skal avtale: Foreldreansvar Fast bosted Samvær Barna har rett til å si sin mening fra de er i stand til å danne seg egne synspunkter.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1.Meklingens innhold I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklings-ordningen og målet med meklingen. Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette. Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. Dersom foreldrene ikke har kommet fram til avtale etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling. I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Avtalen som foreldrene inngår under meklingen er ikke gjenstand for tvangs-fullbyrding, jf. barneloven § 65. Mekler er ikke ansvarlig for avtalens innhold.

FNs barnekonvensjon (1989) Alle barn har rett til: liv og helse skolegang og utvikling omsorg og beskyttelse deltakelse og innflytelse barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barnets meninger skal telle (art.12) barnet har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter (art.13

Barn i mekling BIM-modellen 1. Foreldre og barn møter sammen til første meklingstime. 2. Mekler informerer om hva møtet skal handle om. 3. Mekler snakker med barna først (mens foreldrene venter på venterommet) om følgende:hva som har skjedd i familien deres, hvordan de har det og om de har noen ønsker til mamma og pappa. Mekler skriver så ned, i samarbeid med barna, hva mekler skal formilde til foreldrene. 4. Mens barna venter i lekekroken eller på venterommet, hjelper mekler foreldrene med å lage avtale for barna, etter først å ha lest opp barnas budskap. 5. Hele familien inviteres til oppfølgingssamtale etter ca. 6 mndr.

Når foreldre ikke blir enige om barna Ødeleggende for barna Må avgjøres i retten

Barn har rett til å uttale seg. Vi vil være med å bestemme hva vi skal gjøre i helgene. Og hvor vi skal bo. Og dessuten er det ikke sikkert vi har lyst til å være sammen hele tiden en gang. Må vi det? Oda (8) & Nils (11) Si-fra-aksjonen 2006

Familiekontorets øvrige tilbud til skilte familier Foreldresamarbeid – før, under og etter rettsbehandling Foreldreveiledning – veiledningssamtaler, kurs, ICDP, Marte Meo mm. Familieterapi (reaksjoner på samlivsbrudd, familieomforming og nyfamilier) Barn ut av foreldrekonflikten – et gruppetilbud for skilte foreldre og barna deres.

Barn ut av foreldrekonflikten Et gruppetiltak med mål om at skilte foreldre med vedvarende høyt konfliktnivå skal kunne endre holdning til hverandre og dempe konflikten dem imellom slik at barna igjen kan føle seg trygge og sikres en god utvikling.

Programmet er utviklet i Nederland, ved klinikken Lorentzhuis – sentrum for systemterapi, opplæring og veiledning. Det heter «Kinderen uit de Knel» som på norsk betyr «Barna ut av klemma». Leder ved klinikken Justine van Lawick videreformidlet arbeidet i Agder høsten 2013. Programmet er beskrevet i boka «Kinderen uit de Knel» av Justine van Lawick og Margreet Visser, 2014

Organisering Foreldre og barn deltar i grupper, en gruppe for foreldre ledet av terapeuter fra familiekontoret og en gruppe for barn ledet av terapeuter fra Abup. Familienes nettverk inviteres til informasjonsmøter før og etter gjennomført gruppeprogram. Gruppene møter samtidig, 8 møter a 2 timer, på familiekontoret. Nest siste gang har gruppene felles samling hvor barna formidler sine erfaringer og ønsker til foreldrene og foreldrene formidler hva de har lært og sine ønsker for barna framover. Familiene henvises fra barneverntjenesten, evt. etter forslag fra tingretten. Etter gruppeprogrammets avslutning møtes foreldre, barnevern og gruppeledere for evaluering av tiltaket. Samarbeidsinstansene (familiekontor, Abup, barnevern og tingrett) møtes hvert semester for å utveksle erfaringer og synspunkter.