Tall og tallforståelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Advertisements

Hva må til for å få et godt tallbegrep?
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Tom Rune Kongelf Tallbegrepet
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Foreldremøte for 2A, 7.mars Kl
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
”MULTIPLIKASJONSBÅNDET” Telling, antall og symboler for antall 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE
Roman- og novelleanalyse
INF 295 Forelesning 15 - kap 9 Grafer Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Kapittel 40 Personlig økonomi.
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Hvordan hjelper vi barna våre med matematikk?
i:SEE ”MATTEBOKSEN” Plastkoffert med cuisenairestaver som vi bruker
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Litterære virkemidler
Hva er klokka?
FORELDRESKOLEN DEL 2 MATEMATIKK
Kombinatorikk og sannsynlighet
Matematikk 1. trinn Læreverk: Multi, Gyldendal forlag
Mer om barns utvikling av tallbegreper
-hvordan utvikler barn tallbegreper i førskolealderen?
Fortelling Skrivetips til stil Fortellingens tre hoveddeler
-hvordan utvikler barn tallbegreper i førskolealderen?
Sannsynlighet og kombinatorikk
Matematikk på småskoletrinnet
Matematikk LUB Elise Klaveness
De yngste barnas matematikk – sammenheng barnehage-skole
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Tall og tallbegreper -hvordan utvikler barn tallbegreper i førskolealderen og hva betyr det for arbeidet med GLSM?
Hvordan lærer barn matematikk
Matematikkvansker.
Oppstartsoppgave 2 : 0,5 Diskuter med læringspartneren din (Den som sitter ved siden av deg). Hvordan kan du forklare/vise/konkretisere denne oppgaven.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
Foreldremøte 1. trinn. Oppstarten - Nye rutiner - Nye venner - Friminutt - Matboks - Refleksvest - Innesko - Gymsokker - Skiftetøy - Påkledning - Tur.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Foreldremøte 1. trinn. Oppstarten - Nye rutiner - Nye venner - Friminutt - Matboks - Refleksvest - Innesko - Gymsokker, sklisokker - Skiftetøy - Påkledning.
Desimaltall.
Brøk Regneartene.
Multiplikasjon og divisjon
Funksjoner Kapittel 2.
Matematikk i skole og hjem
Skriv inn prosjekttittelen her Navn Lærerens navn Skole
Foreldremøte 3.trinn. 16.mars 2017
Foreldremøte for barnehagens foreldre Øvre Slettheia oppvekstsenter
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Dette er helt utrolig. Les alle tallene. Sakte linje etter linje
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Kapittel 46 Utviklingssamtale.
Kommunikasjon.
Sannsynlighetsregning 4
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Regning.
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Tall og tallforståelse

Tallbegrepet Dere kommer til å få en liten tekst som dere skal lese gjennom i starten av forelesningen. Det er bare et avsnitt som det tar noen få minutter å lese gjennom. Det neste lysarket er en oppsummering av matematiske uttrykk som inngår i teksten.

Tallbegrepet Følgende tall og tallord finner vi i fortellingen : Nina er fire og et halvt. Fatima har fem Barbiedukker, Nina har bare tre To liter is koster bare tjue kroner. Bussen går om to minutter Først Petter, deretter Fatima og så er det Nina Petter teller til tre Nina og mor reiser med linje 5 Hjemme er Strandgaten 7

Tallbegrepet Kan deles i tre grupper : Kardinaltall Tallord som forteller hvor mange. Dette kalles også mengdetall eller antall. Det er to hovedtyper A) Tallordet angir antall objekter. F. eks Fatima har fem barbiedukker B) Tallordet angir antall måleenheter. F. eks to liter is. Se på pensumliste

Tallbegrepet Ordinaltall Tallordet forteller om objektets plassering i en serie. Dette kalles også ordenstall eller rekkefølgetall. For eksempel: Nina hopper først i morgen. Tall som identitet Tallordet brukes som identifikasjon eller som et navn. F. eks linje 5.

Tallbegrepet Nina er fire og et halvt. Kardinaltall Fatima har fem Barbiedukker, Nina har bare tre. Kardinaltall A To liter is koster bare tjue kroner. Kardinaltall Bussen går om to minutter. Kardinaltall B Ført Petter, deretter Fatima og så er det Nina. Ord.tall Petter teller til tre. Ordinaltall Nina og mor reiser med linje 5. Navn Hjemme er Strandgaten 7. Navn, eventuelt ordinaltall

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet Telleramsen En barn kan telleramsen når det kan si tallrekken riktig. Det vil si at barnet kan si En – to – tre – fire – fem – osv Uten nødvendigvis at barnet kan telle opp f. eks fem terninger.

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet Telling Vi sier at et barn kan telle når det kan si tallramsen riktig samtidig som barnet tilordner et tallord til hvert objekt som det teller.

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet Her er en historie fra matematiske barnet Johan (8år) liker å leke skole med lillesøster Oda (5 ½ år): Johan: «Hvis du har to og får…» (Blir avbrutt av Oda). Oda: «Hva mener du? To hva for noe?» Johan:«Ååååå. Samme det vel…Du har to sjokolader for eksempel og så får du en sjokolade til. Hvor mange sjokolader har du da?» Oda: «Tre sjokolader selvfølgelig»

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet For Oda er det viktig å vite hva det er to av. Hun kan ennå ikke behandle begrepet «to» uavhengig av objektet. Johan forstår dette. Det ser vi i fortsettelsen Oda: «Nå er det min tur til å lage regnestykker: Hvis du har to epler og får ett til av mamma, hvor mange har du da?» Johan: «Tre epler selvfølgelig. Oda…det regnestykketer det samme som jeg spurte deg om: 2 og 1 blir 3.» Oda: «Neiiiii, for jeg regnet med sjokolader og dessuten er epler mye større.»

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet Antallskonservering Barn må oppdage at når vi teller er antallet er det samme hver gang vi teller objektene Uavhengig av type objekt Hvordan objektene er plassert I hvilke situasjon de forekommer i Hvor vi starter tellingen (bare alle tas med)

Barns utvikling av kardinaltallsbegrepet Kardinaltallsbegrep innebærer at Barn kan telle Barn kan svare på «hvor mange» ved å angi siste ordet de kom til i tellingen Barnet har antallskonservering

Ordinaltall Ordinal forståelse Prinsipper for å ordne ting i rekkefølge. Sortere gjenstander etter størrelse eller andre egenskaper At barna ordner ting i rekkefølge betyr ikke automatisk at de ord for det de gjør. Noen rekkefølgeord: først sist i midten etterpå til slutt Etter foran fremfor bak bakom

Ordinaltall Ordinaltall Tallord som uttrykker rekkefølge: Første, andre, tredje osv. For å angi et elements plassering i en rekke må barnet ha ordinal forståelse og kunne telle enten ved hjelp av ordinaltallene eller tallrekken kombinert med plasseringsord. Eks Den fjerde skuffen betyr det samme som «skuff nummer 4» Vi sier at barnet utvikler ordinaltallsbegrep.