Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen Ny alderspensjon i folketrygden Kort om forslagene til ny alderspensjon og litt nærmere om innføring av levealdersjustering med arvegevinst og delingstall Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen

Dagens presentasjon Hvorfor en pensjonsreform? Hovedtrekk i dagens pensjonssystem Hovedtrekk i nytt pensjonssystem Ny alderspensjon på 1-2-3 Levealdersjustering Delingstall/forholdstall Observasjoner eller prognoser 10 års glatting Arvegevinst Gradvis innfasing Konsekvenser – hvor mye lenger må en stå i jobb? Regulering av inntektspensjon under utbetaling Veien videre – hva gjenstår

Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft – kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle løsninger og god informasjon Styrke bærekraften

Dagens pensjonssystem Besteårsregel og maks. 40 års opptjening Uttak fra 67 år – ingen fleksibilitet Ingen levealdersjustering Kun mulig med uttak av hel pensjon Strenge avkortningsregler ved kombinasjon av arbeid og pensjon

Forskjeller dagens og nytt system Dagens system Nytt system Besteårsregel X Maks. 40 års opptjening Alleårsregel Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år Levealdersjustering Uttak av gradert pensjon Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering

Ny alderspensjon på 1 – 2 – 3 Årlig pensjonsopptjening: 18,1 % av inntekt + arvegevinst Årlig pensjonsopptjening bygges opp til en pensjonsbeholdning Årlig pensjon: Pensjonsbeholdning delt på gjenstående leveår

Ny alderspensjon på 1 – 2 – 3 Årlig pensjonsopptjening: 18,1 % av inntekt Eksempel: 334 000 * 18,1 % = 60 000 kroner Årlig pensjonsopptjening bygges opp til en pensjonsbeholdning Årlig pensjon: Pensjonsbeholdning delt på gjenstående leveår

Ny alderspensjon på 1 – 2 – 3 Årlig pensjonsopptjening: 18,1 % av inntekt Årlig pensjonsopptjening bygges opp til en pensjonsbeholdning Eksempel: Årlig pensjon: Pensjonsbeholdning delt på gjenstående leveår Regulering Arvegevinst Pensjons-opptjening Alder

Årlig pensjonsopptjening: 18,1 % av inntekt Ny alderspensjon på 1 – 2 – 3 Årlig pensjonsopptjening: 18,1 % av inntekt Årlig pensjonsopptjening bygges opp til en pensjonsbeholdning Årlig pensjon: Pensjonsbeholdning delt på gjenstående leveår Eksempel: Forutsetninger: 22 år – 67 år 5 G 1963 -kohorten Pensjonsbeholdning ved 67 år 2 975 000 Delingstall ved 67 år 17,02 Årlig pensjon: 2 975 000 / 17,02 = 175 000

Tilpassing av ulike behov i alderdommen – et mer fleksibelt pensjonssystem Når ønsker du å gå av med pensjon? Hvor stor pensjon ønsker du å ta ut? Vil du kombinere arbeid og pensjon?

Fleksibelt uttak – årlig pensjon øker med senere uttak 1963-kohorten Uttaksalder 62 år 65 år 67 år 70 år Pensjonsbeholdning 2 555 000 2 800 000 2 975 000 3 265 000 Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon 124 000 152 000 175 000 219 000 Forutsetninger: 1963-kullet Inntekt 5 G fra 22 år. Står i jobb til pensjonsalder Ser bort fra regulering: Alle opptjente pensjonsbeholdninger/-rettigheter uttrykkes i 2007-kroner.

Fleksibelt uttak – 1948-kohorten 214 329 178 991 139 412 62 år 67 år 70 år

Endring av pensjonsgrad – et eksempel 100 % 100 % 50 % 50 % 0 %

Endring av pensjonsgrad og ny opptjening 0 % 50 % 50 % 75 % 100 % Pensjon Arbeidsinntekt

Hva vil gjelde – og for hvem? Fødselsår <1943 1943–1953 1954–1962 >1962 Dagens opptjeningsmodell X Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år Levealdersjustering Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering

Hva vil gjelde – og for hvem? Fødselsår <1943 1943–1953 1954–1962 >1962 Dagens opptjeningsmodell X Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år Levealdersjustering Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering

Innfasing av nye opptjeningsregler Dagens opptjeningsmodell Ny opptjeningsmodell

Hva vil gjelde – og for hvem? Fødselsår <1943 1943–1953 1954–1962 >1962 Dagens opptjeningsmodell X Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år Levealdersjustering Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering

Hva vil gjelde – og for hvem? Fødselsår <1943 1943–1953 1954–1962 >1962 Dagens opptjeningsmodell X Ny opptjeningsmodell Fleksibel pensjon fra 62 – 75 år Levealdersjustering Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Ny regulering

Utviklingen i levealderen og implikasjoner for delings­ tallet i et reformert pensjonssystem Kommende rapport fra SSB som dokumenterer hvordan delingstall og arvegevinst er beregnet

Gjenstående leveår ved 67 år Hvorfor levealdersjustering? Gjenstående leveår ved 67 år + 1 år på 7 år + 0,8 år på 13 år Kvinner + 2 år på 7 år + 1 år på 13 år Menn

Delingstall og forholdstall Innføres med virkning for alle fra 2010: 1943-1953: Forholdstall 1954-1962: Forholdstall og delingstall 1963- : Delingstall Levealdersjusteringen – innbakt i delingstallene – øker mellom årskull når vi lever lenger Hvert årskull får et sett med delingstall fra 62 til 75 år – fastsettes ved 61 år Delingstall uttrykker (tilnærmet) forventet antall leveår som pensjonist

Fastsettelse av delingstall/forholdstall – observasjoner eller prognoser? Forslag: automatisk fastsetting basert på statistikk over faktisk observerte periodedata for forventet gjenstående levealder Prognoser er et annet alternativ – men bygger på skjønnsmessige vurderinger Kan være svakheter, spesielt ved trendskifter, men representerer den beste praktiske tilnærmingen Eksempel: Kohort Tidspunkt for fastsettelse Observasjonsperiode 1955 2016 2006-2015

Andre forhold knyttet til levealdersjusteringen Forventet levealder og overlevelsessannsynligheter beregnes på samme måte som i SSBs offisielle dødelighetstabeller: Dødsfall telles opp etter alder ved hendelsen i fylte år – ikke alder ved utgangen av året Kjønnsnøytrale delingstall og arvegevinster. Beregning av levealder og delingstall for personer som går av med pensjon mellom to fødselsdager gjøres ved lineær interpolasjon

Glatting av tilfeldige utslag i dødeligheten Forventet gjenstående levealder ved 62 år (begge kjønn)

Eksempel: Delingstall for 1963-kullet Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,73 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62

Forventet utvikling i delingstallene

Arvegevinst (dødelighetsarv) Pensjonsrettighetene til de som faller fra i yrkesaktiv alder tilfaller de gjenlevende i samme årskull  Men: baseres på dødeligheten for årskullet, og ikke en omfordeling av faktisk opptjening mellom de som dør Arvegevinsten er en del av den enkeltes opptjening Kun i ny opptjeningsmodell Gis som et årlig proporsjonalt påslag til pensjonsbeholdningen Tildeles så lenge en har en pensjonsbeholdning Arvegevinsten går ned dersom dødeligheten blant yrkesaktive går ned – levealdersjustering

Pensjonsbeholdning som andel av livsinntekt ved 67 år med og uten arvegevinst Opptjeningsprosent inkludert arvegevinst Opptjeningsprosent

Regjeringens bidrag i lønnsoppgjøret i 2008 –gradvis innfasing av levealdersjusteringen Utgangspunkt: Høringsnotatet bygger på faktisk levealdersutvikling Ny regel: Forholdstallene ved 67 år skal ikke øke mer enn 0,5 pst. fra ett årskull til det neste - virkning for opptjening i dagens folketrygd Regelen fases ut over 10 år: Erstattes gradvis med faktisk levealdersutvikling

Gradvis innfasing av levealdersjusteringen Forholdstall i høringsnotatet Forholdstall med gradvis innfasing 1943 1,000 1944 1,010 1,005 1945 1,021 1946 1,031 1,015 1947 1,042 1,020 1948 1,052 1,025 1949 1,063 1,030 1950 1,072 1,036 1951 1,082 1952 1,092 1,048 1953 1,099 1,054 * Forholdstall ved 67 år

Nødvendig økning i pensjoneringsalder for å kompensere for levealdersjusteringen

Antall måneder senere årskull må arbeide for å få lik pensjon som 1943 årskullet ved 67 år 1944 1 måned 1945 2 måneder 1946 3 måneder 1947 4 måneder 1948 5 måneder 1949 6 måneder 1950 7 måneder 1951 8 måneder 1952 10 måneder 1953 11 måneder

Regulering av inntektspensjon under utbetaling Lønnsvekst Gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst Prisvekst Gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten – foreslått gjennomført ved lønnsvekst fratrukket en fast faktor (0,75 pst.).  Lønnsvekst fratrukket fast faktor sikrer at pensjonistene følger lønnsutviklingen Den faste faktoren påvirker delingstallene, og dermed startverdien på pensjonen

Videre arbeid med pensjonsreformen Ny alderspensjon i folketrygden – lovforslag i 2008 basert på høringsnotat og høringsuttalelser AFP i offentlig sektor Offentlige tjenestepensjoner Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009 Pensjon til etterlatte – behov for tilpasninger Tjenestepensjon i privat sektor Særaldersgrenser