Erling Eide Rettsøkonomi 1 Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger – Skattekiler og dødvektskostnader –Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Pris, kr. 11 G9G Mengde, kg T* T E t=5 C B A 8 Figur 12.1 Skattekile og dødvektstap D

Betydningen av skattebasen Figur 12.2 –Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. –Dødvektstap med sats t: ABC –Dødvektstap med sats 2t: FGC –En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 –Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

B C A G F E T0T0 T1T1 T2T2 Mengde Pris t t Figur 12.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

12.2 Fordelingsvirkninger Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) Figur 12.3 –Definisjoner som i figur 6.1 –OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt –OCF: Produsentoverskudd før skatt –FCD: Konsumentoverskudd før skatt –OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt –AHD: Konsumentoverskudd etter skatt –ABGH: Skatteproveny –ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Pris, kr. H 0Mengde, kg T* T E t=5 C B A 864 D F G Figur 12.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel I

13.2 Rettergangsskritt Hvorfor/hvorfor ikke forlik –Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på Ulike oppfatninger om rettstilstanden Usikkerhet om sakens utfall –Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** –Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning –Hvordan virker prosessregler? –Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. Se figur 13.1 –Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være –Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning –Forutsetninger: Tapende part må dekke sakskostnader Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a Sak- søker Dom- stol Stevning Ikke sak Trinn 2 Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Saksøker: krav Saksøkt:  (krav + sakskostnader) Saksøker:  sakskostnader Saksøkt: 0 Medhold Tap Utfall Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke Trinn 1

Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x = Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x = Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall Forventede sakskostnader = Sakens forventede nettoverdi48 000

Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X = Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall Forventede sakskostnader = Forventet tap78 000

Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom og (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall Kr.

Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: partenes informasjon om regelverk og om faktum –flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) regler om rettsgebyr forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene andre kostnader enn de rene sakskostnader usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader –beregning av forventede sakskostnader forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

Kap 14. lOVBRUDD Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: –Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning 14.1 Straffens formål –Hevn –Soning –Uskadeliggjøring (innesperring) –Informasjon om samfunnets normer –Opplæring og behandling –Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

14.2.Forbrytelse som rasjonell adferd Hovedformål med avsnittet –Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd –Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: –En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) Spesialtilfeller: –Normfri rasjonell adferd (konstante normer) –Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) Viktig å skille mellom: –Individuelle normer –Sosiale normer –Rettsnormer

Forbrytelse som normfri rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet –Individuelle normer uten betydning for adferd –Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) –Lovbrudd avhenger av den enkeltes valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser NormerBehov Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd Individenes egenskaper –Kognitive begrensninger –Ustabile preferanser –Expressive forbrytelser Analyseproblemets art –Samfunnet, ikke individet –Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

14.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet –Forventet gevinst verdi x sannsynlighet –Forventet straff (eller annen sanksjon) straffens strenghet x sannsynlighet for straff –Forventede kostnader ved å begå lovbrudd Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…) Psykiske (dårlig samvittighet?) –Individuelle normer

Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet Forventet verdi av et lovbrudd G: gevinst ved lovbruddet (kr.) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet –V = (1 - P)G – PT –Lovbruddet begås hvis V > 0 –Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi –Penger som måleenhet Pengeekvivalenter To tolkninger av modellen –”Bokstavelig” –Grunnlag for empiriske studier –Illustrasjon

15 Miljørett 15.1 Norsk forurensningsrett –Rådighetsfordeling –Rådighetsbeskyttelse –Adgang til å omsette ”miljørådigheter” 15.2 Problem- og målanalyse Forurensningsproblemet –Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet Ekstraheringstjenester Rekreasjonstjenester Renovasjonstjenester Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) –Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader –Modell: Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Totale kostnader Skadekostnader Rense- kostnader Marginale rense- kostnader Marginale skadekostnader Kostnader Marginale kostnader Mengde utslipp U1U* t Figur 15.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter)

15.2 Problem- og målanalyse (forts) Informasjonsbehov –Verdsettelse av skader og ulemper Materielle skader Helseskader Langsiktige miljøskader –Beregning av rensekostnader –Metoder NKA Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene –.–. –.–.

15.3 Virkemiddelanalyse Realisering av ønsket forurensning –Lovgivning private løsninger Privatrett miljøavgifter –Forvaltning Utslippstillatelser (”cap and trade”) –Domstoler Tålegrense Fredning –Sammenligning av virkemidler Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) Fordeling

15.3 Virkemiddelanalyse (forts.) Lovgivning Private løsninger –Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK Privatrettslig forurensningskontroll –Plassering av rådighet –Beskyttelse av rådighet –Tålegrenseansvar –Miljøavgifter Pigou Forvaltning: Utslippstillatelser Dømmende virksomhet –Tålegrense (figur 9.4)

Marginale rense- kostnader Marginale skade- kostnader Marginale kostnader Mengde utslipp U1U1 UhUh t U* KhKh ShSh K1K1 Figur 15.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

Marginale rense- kostnader Marginale skade- kostnader Marginale kostnader Mengde utslipp U1U1 U* Figur 15.3 Partenes fordel av en avtale: skravert område b c d a abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U1 til U*

Totale kostnader Skadekostnader Rense- kostnader Kostnader Mengde utslipp Tålegrense Figur 15.4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

Sammenligning av virkemidler Effektivitetsvirkninger Fordelingsvirkninger –Figur 15.5 RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale rense- kostnader Marginale skade- kostnader Marginale kostnader Mengde utslipp U1U1 U* Figur 15.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler RK SK ESB SK