Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

Psykologisk ivaretakelse av mennesker med alvorlige nevrologiske tilstander – Erfaringer fra Sunnaas sykehus Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer.
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Stressmestring & Mindfulness i skolen
Endringer i samlivet når partneren rammes av demens
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Helse og sykdomsbegrepet
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn
Antonovsky`s salutogenesemodell
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
RME Nasjonal Konferanse
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Velferdstjenester på gårdsbruk - et samarbeid mellom kommune, bruker og bonde.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Dette er Raskere tilbake
Småbarn med deprimerte mødre
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
Stress, utbrenning, mobbing
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Scandinavian Sarcoma Group
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
v/Marianne Farstad Gjermo
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Stress på arbeidsplassen kap 7
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Demens – husk de som glemmer. Fra tuberkulose til demens.
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Pårørende til pasienter med (alders)demens Hvordan ivareta en forsømt gruppe bedre? Sigurd Sparr Geriatrisk Avdeling UNN. Leder Nasjonalforeningen demensforbundet.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
Forsknings- og kreftsykepleier Turid Almvik Kreftsykepleier Janne Sundfær 5.oktober 2015 St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Smertekartlegging når pasienten er dement Marianne Gjertsen, studieansvarlig, stipendiat 2011.
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Hva viser vår forskning med studenter
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Forberedende samtaler
Innovasjonskonferansen 2016
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Psykoedukativ flerfamiliegruppe
Fagseminar for sykepleiere 11.feb. 2015
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Utskrift av presentasjonen:

Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim

Hvem er pårørende? Pårørende er en person som uten betaling gir supervisjon eller praktisk hjelp med dagligdagse aktiviteter til en annen person som grunnet fysisk eller mental helsesvikt ikke klarer å utføre disse selv.

Kilder til stress kan være: Fysiske krav Endret adferd eller kognitive utfall hos pasienten Fysiske begrensninger Egne emosjonelle reaksjoner Usikkerhet om fremtiden Mange forpliktelser Mangel på tid til aktiviteter utenom pasienten Konflikter mellom jobb og pårørenderolle Økonomiske forhold Psykologiske forhold

Konsekvenser av pårørendestress: Psykiatrisk sykdom Fysisk sykdom

Psykiatrisk sykdom: Økt forekomst av –angst –depresjon –sinne

Effekt på fysisk helse: Nedsatt sårtilheling Nedsatt immunrespons Cardiovaskulær påvirkning Økt mortalitet

Pasient-pårørende interaksjoner Pasientens opplevelse av stress –tidligere forhold –rolleforskyvninger –det å være en byrde Assosiasjon mellom depresjon, adferdsvansker Eldremishandling

Har pasientens diagnose noe å si? Demente Slagpasienter Cancer Geriatriske pasienter

Stress hos pårørende Multidimensjonal –primære stressfaktorer (problemer direkte relatert til sykdom og funksjonsnedsettelse) –sekundære stressfaktorer (proliferasjon av stress inn i andre deler av livet) –outcomes (effekten av stresset på personens fysiske og emosjonelle velvære)

Adapsjon til stress Opplevelsen av stressfaktorer Mestring –“role overload” –“role captivity” – tap av forholdet til pasienten Sosial støtte

“Stress appraisal coping model” Samme objektive nivå av stress gir ulik stressrespons Personlighet, strategi for å takle stress, sosialt støtteapparat, familiefunksjon, mestring, forpliktelser utenom pasienten

Måling av pårørendestress Objective burden –fysiske krav Subjective burden –pårørendes oppfatning av situasjonen

Studier Utvelgelse av pasienter og pårørende Hvilke endpoints skal man ha? Begrepet “burden” Bruk av globale skalaer Mangel på cohortstudier

Klinisk intervensjon Vurdering av både pasient og pårørende Kartlegging av stressfaktorer, problemer Informasjon, undervisning Problemløsning Søke støtte i nettverket og offentlig støtteapparat

Behandlingsmodaliteter: Rettet mot nærmeste pårørende Rettet mot familien Støttegrupper

Effektiviteten av ulike tilbud: Daghospital Hjemmebaserte tjenester Institusjonsbruk

Diskusjon Hvem er ansvarlige for pårørende? Har vi systemer som fanger opp disse problemene? Hva skal konsekvensen bli?