Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sigmund Grønmo 23. oktober 2003 Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling.
Advertisements

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Rekruttering av rektor og ledelse
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Fagforeningens arbeid for mangfold
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Rune Nilsen prorektor.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ETIKK VED UMB 1 HVORFOR ER ETIKK VIKTIG VED UMB? På alle våre arbeidsfelter er det lett gjenkjennbare.
Ot prp nr 79 ( ) - ny lov om universiteter og høyskoler 1 Lovens fellesbestemmelser (I) Lovens formål og virkeområde - Institusjonenes virksomhet.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Alternative ledelsesformer ved HIN Per J. Nicklasson.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
NTNU Noen administrative utfordringer.
Administrativ organisering Et foreløpig utkast som er sendt ut for innspill – identifikasjon av administrative behov Noen områder gjenstår – men vil bli.
Fellesprosjektet Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Status
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Departementets styring og styrenes rolle
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
HVORDAN SKAL VI STYRE SYKEHUSENE? Innstilling fra utvalg nedsatt av Høyre.
Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO)
Veterinærinstituttet – En landsdekkende organisasjon
Fakultetets styringsmodell Innspill fra instituttrådslederne v/ Bjørn Grung og Kjetil Ullaland.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
1 Rådet for studenter med funksjonshemming Opprettet
Evaluering av ledelses- og styringsstrukturen ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Innledning – hvorfor og hvordan evaluere? av dekanus Hans.
Idrettsrådets ansvar og rolle
Ny lov om universiteter og høyskoler Ot.prp. nr. 79 ( )
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Søknadsrunde Oktober 2005 Forskningsbasert kompetansemegling.
Styremøte IHR – Forslag til vedtak. Roller og ansvar Forslag til vedtak Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler universitetsdirektøren følgende.
Kreativ planlegging for en kreativ region?. Evalueringen av Felles fylkesplan Startet rundt årsskiftet 2004/2005 Har fulgt planprosessen fram til høsten.
Forskningsbasert kompetansemegling Status og veien videre nHS-samling januar 2006.
Allmøtet på USIT 17. februar Agenda SUIT Oppsummering av funnene i brukerundersøkelsen UiO-IT - Saker og aktiviteter knyttet til strategi,
1 Styring og ledelse ved U&H – Direktørens rolle Per Ivar Maudal, Universitetsdirektør.
Veien til Universitetet i Sørøst- Norge. Professor Rune Nilsen Leder for interimstyret for fusjonen mellom HBV og HiT.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Ulike ledelsesmodeller – utfordringer vedr. strategiarbeid Rektorskolen, desember 2007 v/ Jørn Wroldsen.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) v/adm. dir. Bente Mikkelsen Dato:
Møte i Østlandssamarbeidet Siri Halsan, KS utdanning.
STRATEGISK STYRING OG LEDELSE: FORUTSETNINGE OG BEGRENSNINGER Irene Dahl Andersen Divisjon for psykisk helsevern Sykehuset Østfold.
Direktørens rolle ved universitet og høgskular. Høgskuledirektør Hans Jørgen Binningsbø UHR sin direktørskule 27. nov
K ommunen som nærings- og samfunnsutvikler Fylkeskommunens rolle Verdiskapingsforum Østfold 21/ Hans L. Clementz, KS.
Rektor-utfordringer Torunn Klemp Samfunnsoppdraget Rektors ulike roller Styreleder eller styrets sekretær Faglig leder Daglig leder.
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
Samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse
Er LMU i praksis studentenes viktigste organ?
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Struktur i høyere utdanning – SamarbeidArbeidsdelingKonsentrasjonSammenslåing Allmøte SVT 5 desember.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Endringsprosesser ved UiT
ILNs styreseminar 13. – 14. februar 2017
Utvidet ledergruppe Instituttstyre Instituttråd ?
Statssekretær Jens Revold
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Utviklingsprogram for byregioner
Utskrift av presentasjonen:

Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007

Utgangspunkt og fokus Erfaringsbakgrunn: –Styringsmodell med valgt faglig ledelse –Faglig ledelse på ulike nivåer: Instituttstyrer, prodekanus, dekanus, prorektor og rektor –Leder for styreoppnevnt komité som nylig leverte en rapport om ansvarsforhold og oppgavefordeling mellom rektor og universitetsdirektør ved UiB Innlegget basert på disse erfaringene, med særlig vekt på utfordringer for rektor

Ulike ledelsesperspektiver Todelt ledelse –Fordeling av ledelsesansvar mellom faglig ledelse og administrativ ledelse Enhetlig ledelse –Samling av faglig og administrativt ledelsesansvar hos en leder –Klart hierarkisk forhold mellom faglig og administrativ ledelse Helhetlig ledelse –Samspill mellom faglig og administrativ ledelse –Felles ledelsesansvar for den samlede faglige og administrative virksomheten

Rektors ansvar og oppgaver Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for ledelse av institusjonens virksomhet. Rektor avgjør saker som ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte, og løpende saker som ikke anses som viktige nok til at det innkalles til ekstraordinært møte. Rektor er institusjonens rettslige representant og talsperson overfor både myndigheter og allmennheten.

Overordnede ledelsesutfordringer Kombinere forankring i fagmiljøene med utvikling av institusjonen som helhet Vektlegge strategisk ledelse mer enn operativ ledelse Kombinere tydelighet og diplomati Utnytte institusjonelt handlingsrom og synliggjøre nasjonale rammebetingelser Utvikle interne og eksterne relasjoner

Interne relasjoner (1) Styret –Vekt på overordnet ledelse og strategisk styring –Utvikle styret som kollegium og helhetsorientert organ –Utnytte mangfoldet i styrets sammensetning –Utvikle styrets identifikasjon med institusjonen –Utnytte styremedlemmenes ulike nettverk Rektoratet –Rolle- og arbeidsdeling –Samspill og helhet Universitetsdirektøren og administrasjonen –Bruke administrasjonen – via direktøren –Utvikle samspillet mellom faglig og administrativ virksomhet

Forholdet mellom rektor og universitetsdirektør Rektor: –Øverste leder for universitetets samlede virksomhet –Handler på vegne av universitetsstyret –Leder styrets arbeid med legitimitet og mandat basert på rektorvalget Universitetsdirektør: –Leder for universitetets samlede administrative virksomhet –Handler innenfor de rammer som fastsettes av styret –Forbereder og følger opp styrets beslutninger i samråd med rektor

Ulike perspektiver på samarbeidsbetingelser Personlige egenskaper: Evne og vilje til samarbeid Ideologiske forhold: Enighet om universitetspolitiske verdier, mål og strategier Organisatoriske og strukturelle faktorer: Felles forståelse av ansvarsforhold og rollefordeling

Interne relasjoner (2) Fakultetene –De enkelte dekanene som fakultetsledere –Alle dekanene som ledergruppe for institusjonen som helhet Instituttene og fagmiljøene –Involvere ledere på ulike nivåer i utvikling av institusjonens overordnede strategier –Synliggjøre fagmiljøenes virksomhet som deler av institusjonens samlede profil –Utvikle felles forståelse av forskjellene mellom miljøer og fagkulturer –Utvikle relasjoner og møteplasser mellom ledere i ulike fagmiljøer –Åpen dør versus klar ledelsesstruktur

Interne relasjoner (3) Ulike grupper av ansatte –Kontakt med fagforeningene –Identifisere ulike gruppers situasjon –Styrke samspillet mellom ulike grupper av ansatte Ulike grupper av studenter –Kontakt med studentorganisasjonene –Åpenhet overfor studentmedier –Støtte til studentarrangementer

Eksterne relasjoner (1) Kunnskapsdepartementet og andre statlige organer –Nasjonal styring –Institusjonell autonomi –Akademisk frihet Lokale og regionale myndigheter –Samarbeid –Faglig uavhengighet –Kritiske funksjoner

Eksterne relasjoner (2) Randsoneselskaper og andre samarbeidspartnere –Arbeidsdeling –Samspillseffekter –Kontrollansvar Samfunns- og næringsliv –Gjensidig rolleforståelse –Faglig uavhengighet –Langsiktige partnerskap

Eksterne relasjoner (3) Medier og almenhet –Åpenhet og tilgjengelighet –Profilering av institusjonen –Universitetspolitisk debatt Andre universiteter og høgskoler –Regionalt, nasjonalt og internasjonalt –Bilateralt og multilateralt

Lykke til!