Offentlige anskaffelser 8 Forvaltningsloven og offentleglova mm – betydningen for anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent Ingun Sletnes

Forvaltningslovens anvendelse Forvaltningsloven gjelder for forvaltningsorganer jf. fvl. § 1 - dvs. for stat, kommuner og fylkeskommuner uavhengig av hva de faktisk driver med Forvaltningsloven gjelder i en viss utstrekning også for egne rettssubjekter som er opprettet eller eid av stat eller kommune - ut fra en helhetsvurdering - et viktig element i vurderingen er hva selskapet faktisk sett driver med og markedssituasjonen - forholdet til forvaltningsloven kan være regulert i særlov

Forvaltningslovens anvendelse fortsatt Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt (kap. II og III) gjelder for organer som er omfattet av forvaltningsloven FOA §§ 3-6 og 3-7 gir habilitetsreglene og i en viss utstrekning taushetspliktreglene i fvl. tilsvarende anvendelse – Hvorfor behov for slike regler i FOA? Reglene om informasjonsplikt og veiledningsplikt i fvl. § 11 har noe begrenset betydning i anskaffelsessaker, jf. likebehandlingsprinsippet og forhandlingsforbudet ved anbudskonkurranser se Rt s (Klubben) (Obs denne dommen er avsagt før anskaffelsesregelverket regulerte anskaffelser under terskelverdiene/uprioriterte tjenester, men dette poenget er like relevant)

Forvaltningslovens anvendelse fortsatt Fvl. regler om enkeltvedtak gjelder når det treffes enkeltvedtak, helt uavhengig av valg av organisasjonsform, se siste setning i fvl. § 1 Tildelingsbeslutninger i en anskaffelsesprosess er som hovedregel ikke enkeltvedtak, jf. forarbeidene og Klubben-saken nevnt foran Flere typer tildeling av tjenestekonsesjoner som i dag faller utenfor anskaffelsesregelverket er enkeltvedtak (utøving av offentlig myndighet)

Forvaltningslovens anvendelse fortsatt Regelsettene enkeltvedtak og anskaffelsesreglene kan i noen situasjoner kombineres Eksempel - Etter yrkestransportlova (lov nr. 45) § 8 skal det benyttes konkurranse ved tildeling av rutekonsesjoner og bestemmelsen henviser til anskaffelsesregelverket

Taushetsplikt – fokus av hensyn til leverandøren Oppdragsgiver taushetsplikt om - ”opplysninger” om - ”tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold” - som det er av ”konkurransemessig betydning” å hemmeligholde Fare for økonomisk tap eller redusert gevinst om opplysningene kommer ut (forretningshemmeligheter)

Taushetsplikt fortsatt Typiske opplysninger innenfor (altså taushetsplikt) - produksjonsmetoder, nye produkter som utvikles (varer) - strategier (tjenester) - arbeidsteknikker (bygging) - markedsanalyser etc. - delpriser, enhetspriser mm Opplysninger som normalt faller utenfor: - alminnelige kjente opplysninger om priser, produkter og tilvirkningsmetoder - totalpriser - opplysninger om selskapets økonomisk stilling, produksjonskapasitet, administrative forhold, forvaltningsvedtak Ved tvil – konkret vurdering Tiden som er gått

Taushetsplikt om ”personlige forhold” Oppdragsgivers taushetsplikt er regulert i fvl. § 13 sammenholdt med særlov, eventuelt også i helselovgivningen Slik taushetsplikt er ikke regulert i anskaffelsesforskriften Spørsmål om taushetsplikt kan reise seg ift. leverandøren, f. eks hvis han eller hun er siktet eller dømt for straffbare forhold, hvis det er reist tilsynssak etc. Problemstillinger knyttet til taushetsplikt kan og reise seg for å beskytte brukere i en konkurranse, oppdragsgiver har taushetsplikt om brukere etter pasientrettighetsloven jf. helsepersonelloven, etter lov om sosiale tjenester i NAV, etter barnevernloven osv. Derfor nytt unntak i anskaffelsesforskriften fra 1. november 2015, se foa § 2-1 (3) c, denne er helt ny

Habilitetsregler Forvaltningsloven regulerer hvem som kan være med i behandlingen av en anskaffelsessak på oppdragsgiversiden, for å sikre tillit, ikke ta utenforliggende hensyn Loven gjelder i alle faser av en anskaffelsesprosess (planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og i kontraktsperioden) Anskaffelsesregelverket gjelder direkte særlig i gjennomføringsfasen Foa § 3-7 henviser til forvaltningslovens habilitetsregler – har selvstendig betydning - for oppdragsgivere som ikke faller inn under reglene i forvaltningsloven - har en prosessuell side (Bl.a. betyr det at KOFA kan uttale seg i slike spørsmål) Anskaffelsesregelverket har en spesialregel i forhold til habilitet knyttet til mulige leverandører (Foa § 3-8) – ut fra hensynet til likebehandling - gjelder ved tilretteleggelsen av en anskaffelsesprosess – altså i planleggingsfasen Bruken av rådgivere i gjennomføringsfasen reguleres av forvaltningslovens regler og hensynet til likebehandling

Habilitetsregler fortsatt Den vanskelige regelen å håndtere i forvaltningsloven er fvl. § 6 andre ledd - ordlyd ”særegne forhold” ”egnet til å svekke tilliten” - strengere praktisering av habilitetsreglene i konkurransesituasjoner jf. Rt s (Torghatten) - rollekombinasjoner kan være problematisk - økonomiske forbindelser - opptrådt for en annen leverandør tidligere - konfliktsituasjoner Momentene i lovteksten

FOA § 3-8 Regelen retter seg mot oppdragsgiver - plikt Gjelder spesifikasjoner – hva menes? betydning? Hensynet til likebehandling sentralt Kan ikke søke råd fra en potensiell leverandør når dette skjer på en måte som ”vil kunne utelukke konkurranse” Konsekvens dersom slik rådgiver benyttet – må avvises som leverandør jf. foa §§ og Bør opplyse om dette der inhabilitet vil inntre pga. § 3-8 Bestemmelsen er «myket» noe opp i nytt EU-direktiv og dermed i forslag til ny forskrift, se forslag til nye §§ i 7-1 og 7- 2 og omtale i høringsnotat 2 s. 9-10, se også forslaget til ny avvisningsbestemmelse i utkastet § 18-2 (1) d)

Nærmere om vurderingstemaet i foa § 3-8 Konkret vurdering Momenter i veilederen - hvor lett er det for andre å tilfredsstille de tekniske spesifikasjonene? - er spesifikasjonene ”naturlige”? - får rådgiveren en stor tidsfordel? - har rådgiveren informasjon som ikke er tilgjengelig for de andre tilbyderne? - hvordan påvirker rådgivervalget utsiktene for at rådgiver skal vinne konkurransen

Mer om vurderingstemaet i foa § 3-8 Dragsten; bl.a: - ikke diskvalifiserende i seg selv å ha vært leverandør før - ikke krav til at oppdraget rent faktisk har vridd konkurransen - markedsundersøkelser rammes ikke så ofte - utarbeider rådgiver konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon rammes dette ofte - hvordan er kravsspesifikasjonene formulert? (tilpasset leverandøren som har medvirket?) - omfanget av bistanden fra leverandøren - hvor vanskelig er det å finne uavhengige leverandører? Måter å utligne forskjeller på - ha dialog i forkant med flere - gi informasjonen til alle der det er mulig for eksempel som vedlegg til konkurransegrunnlaget, ved informasjonsmøte osv. - gi bedre tid - annet Se forslag til ny forskrift § 7-2 der dette søkes regulert

Offentleglovas anvendelsesområde (§ 2) staten, fylkeskommuner og kommuner(som i fvl.) andre rettssubjekt i saker der de treffer enkeltvedtak eller gir forskrifter(som i fvl.) egne rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet egne rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet i rettssubjektet De to siste punktene gjelder ikke rettssubjekter som hovedsakelig driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med og på same vilkår som private, for eksempel Statoil og Telenor

Sentrale regler i offentleglova ift anskaffelsesprosesser Saksdokumenter er som hovedregel offentlige, jf. offl. § 3 Tilbud fra leverandørene og protokoller for prosessen er i utgangspunktet offentlige, men kan unntas til leverandør er valgt jf. offl. § 23 tredje ledd Taushetsbelagte opplysninger skal unntas jf. offl. § 13 og gjennomgangen foran