Tekstlingvistikk LUT 119.01.09 Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Advertisements

Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
Tekstutvikling.
Å skrive en sakpreget tekst
Å skrive en god innledning
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Morfologi.
Ting Forbindelser Ting og forbindelser blir til sammen et diagram
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Prosjekt og forskningsrapport
Kursmøte 3 Kursmøte 3 Konjunksjoner.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Resonnerende tekst.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Grammatikk tirsdag 14. oktober Læringsmål: - Lære når du bruker og - Lære når du bruker å.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Sammenheng i tekst Trinnforelesning A
Elevtekster Trinnforelesning A
Tekstlingvistikk 2 ALU
ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer????
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Læremiddelkunnskap 2 Sammenheng i tekst LUT,
Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst
Tekst- og sjangerteori Astrid Granly
Oppsummering i grammatikk
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Elevtekster LUT
Morfologi A1A.
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Fattigdommen ingen ser
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Kapittel 20 Å reise kollektivt Kjører du kollektivt?
Sett inn preposisjoner eller adverb som passer Kapittel 10 oppgave i.
Argumenterende tekster
Gruffalo Tema for Dyrene i Gruffaloskogen - Dette blir fellesbilder som henges opp på alle avdelingene i 2014.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Fortelling. Grunntrekk Kjernen i en fortelling er handlingen. Handlingen strekker seg over et tidsrom, og underveis er det noe som forandrer seg. Fortellingene.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Norsk: Repetisjon Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i.
Sammenheng i tekst Stilistikk 20/ Hva er en tekst? Den består av språklige elementer som er knyttet til hverandre. Den utgjør en avsluttet innholdsmessig.
«Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Mt 25,40). «Fra ord til liv» April 2016.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
A1a: Sammenheng i tekst Hva en tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
1 Tekstlingvistikk 2 ALU Fremstillingsform Pedagogiske tekster kan benytte seg av tre hovedmåter å framstille kunnskap på: Informative,
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
Brøk Regneartene.
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Mulig.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Lite hus med en dør så blå, skal vi gå å hilse på?
Prosjekt og forskningsrapport
VEILEDNING Psykologisk førstehjelp, mellomtrinnet
Setninger 9/
Hvordan bygge opp en fagtekst?
Kapittel 31 Melissas utdanning og ønsker for framtiden
Anita forteller (FORSIDE) om søndagsskolen og de sinte mennene.
Kapittel 26 Å søke lån i banken
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Utskrift av presentasjonen:

Tekstlingvistikk LUT

Hva er tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening. Handler om alle de kunnskapene vi har om tekster og ”verden” som vi bruker når vi leser en tekst.

Kunnskap om tekstlingvistikk er viktig......for å gi veiledning på tekster …for å vurdere tekster som lesetekster …for å tolke skjønnlitterære tekster

Sammenheng i større tekstdeler Koherens: Sammenhengen mellom større tekstavsnitt. ”Rød tråd” - overordnet sammenheng Sammenheng mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Avsnittsmarkering Tekstordnere Sjangerskjema? Intertekstualitet?

Fire grunnleggende teksttyper Beskrivende (klassifisering og ordning) Argumenterende (motsetninger) Forklarende (årsak – virkning) Fortellende (tid og handling)

Sammenheng mellom mindre tekstdeler Kohesjon: Sammenheng som kommer språklig til uttrykk gjennom tekstbånd To hovedtyper av tekstbånd: Setningskoplere og referentkoplere

Setningskopling Å knytte fakta til fakta (additivkopling) Å uttrykke motsetninger (adversativkopling) Å uttrykke alternativer (alternativkopling) Å markere årsaks-virkningsrelasjoner (kausalkopling) Å organisere teksten etter tid (temporalkopling)

Ole liker is og han liker kaker. Og han liker sjokolade. Men han liker ikke tannleger. Derfor pusser han tennene skikkelig hver eneste kveld. Dersom han ikke gjør det, vet han at tannlegen må bore. En gang spiste han skikkelig mye is. Dagen etter glemte han å pusse tennene sin. Da begynte det å gjøre skikkelig vondt.

Teksttyper og koplinger Addisjon – beskrivelser Kontraster – argumentasjon Årsak og virkning – forklaringer Temporalitet – fortellinger

Koplerere i teksten Type forbinder: Mening:Grammatisk kategori:Eksempler: AdditivOppramsing, eksemplifisering, utdyping, presisering, reformulering Konjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: og, samt også, videre, dessuten, forresten til og med, på samme måte som, for eksempel AdversativKontrast, motsigelse, innrømmelse Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: men enda, selv om derimot, likevel, imidlertid, til tross for, trass i, tvert imot TemporalTidsforholdSubjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: da, når, mens, innen, siden så, deretter, etterpå, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig etter en stund, på den tid, ut i de små timer KausalÅrsak, hensikt, følge, betingelse, begrunnelse Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: for, så fordi, da, slik at, hvis, dersom derfor, altså, dermed, således på grunn av, følgen av, årsaken til, av den grunn Alternativ Konjunksjoner: Adverb: eller, enten – eller alternativt

Referentkopling Leksikalske koplinger: Sammenhengen skapes ved at ord og ordgrupper (fraser) fra samme betydningsområde koples sammen Grammatiske koplinger: Sammenhengen skapes ved bruk av grammatiske kategorier

Leksikalske koplinger Repetisjon Kari skal bli lærer. Kari må bli bedre i grammatikk. Synonymi Jeg traff den gamle naboen min i går. Jeg misliker den tullingen fremdeles. Antonymi Jeg liker ikke snøvær. Da foretrekker jeg solskinn.

Hyponymi Jeg skal kjøpe meg en ny bil. Jeg tror det blir en Toyota eller en Audi Ellipse Jeg kjøpte en grønn kjole. Anne kjøpte en rød.

Grammatiske koplinger Sammenheng ved hjelp av pro-ord: Pronomen Kari er lei av jobben sin. Hun søker en ny. Pro-adjektiv Hun har en diger hund. Jeg vil også ha en sånn.

Pro-adverb De møttes klokka tolv. Da hadde hun alt spist lunsj. Pro-setninger Jeg elsker kona mi. Det gjør Per også. Dette er problematisk for meg. Sammenheng ved hjelp av substantivets bestemte form Hun møtte en rørlegger. Rørleggeren hadde eget firma.

Per gikk mot hunden. Hunden var stor. Beistet var minst like stor som et monster. Den lille snille pusen til Per var noe helt annet. Egentlig var Per veldig glad i kjeledyr.

Den falske frosken Det var en gang en mus som kom til en bekk. Den ville gjerne over bekken, men den kunne ikke svømme. Den spurte frosken om den ville hjelpe. Men den frosken var en frekk fyr. Den sa: ”Bind den ene foten din fast til hånden min, så skal jeg svømme over bekken og ta deg med på slep.” Musa gjorde som den ble bedt om. Men ikke før var de kommet ut i vannet, før frosken dukket under for å drukne musa. Det stakkars vesle dyret sprellet for å slippe fri. Men da kom en hauk flyvende, og den slo ned og tok musa i klørne sine, og dermed trakk den frosken opp av bekken, og så spiste den begge to. Slik gikk det med frosken som løy og bedro. Storken og reven, 20 dyrefabler av Æsop (1987)