Låven som kulturskatt og ressurs Aase, 26-16, Bø (1907) Samarbeidsprosjekt: Bø, Notodden og Sauherad kommunar og Telemark Bondelag Styringsgruppe: Tora Skjerkholt Aarnes (leiar) Kjersti Versto Roheim Hans Jørgen Åse Astrid Staurheim Referansegruppe: Otto Dahl, Karl Erik Gonsholt og Hans Sundsvalen Prosjektleiar: Halvor Sem

Den raude låven: Kulturskatt? Ressurs? 742 raude låvar i Bø, Sauherad og Notodden (1870 – 1940) Mange ”hole” hus. Ein stor del er gått ut på dato. - Store volum - Bærekonstruksjonar som stel plass Låvane er bygd for andre driftsformer Men: Raude låvar skaper miljø - Utvendig - Innvendig

Bygningar er viktige landskapselement Heddal Stavkyrkje og Rygigardane Bygningane er kulissene i landskapet Fargar, storleik, byggjemåte og orginalitet pregar landskapet

Dei raude låvane er kulturlandskapselement Prestegardslåven i Heddal Tradisjonell låve bygd like etter 1900 Riven og bygd opp att i Eksteriøret nesten historisk autentisk Rommar kyrkjerom, kafe, kontor og service-funksjonar

Sveitserstilen Håtveit, Sauherad Våning bygd i 1880 Byggestil utvikla i Mellom-Europa (1800- talet) Bindingsverk Saga og høvla panel Utnytte treets mange unike egenskapar ”Snikkarglede”

Låven og landskapet Vreim nordre, Bø 200 daa dyrka jord 1150 daa skog Fjellstrekningar i Åmotsdal Låve frå 1916 Våning frå 1910

Mange ruvande bygningar – ”blikkfang” Vreimlåven Raudmåla Tidstypiske kvite vindauge i husdyrdelen Kvitt band - brøstning Kvite sjalusiar i låvedelen Store vindauge i gavlen Betong i kjellar og pilarar

Natursteinsmur Erikstein midtgard, Bø Låve bygd i 1898 Låvepanel eller slettvegg Naturstein i kjellar og pilarar Stadeigen tilhogd naturstein

Utviklingsliner Berg, Bolkesjø (Notodden) Middels stor låve bygd i 1935 med ark Kvit brøstning og vindski Kvite sjalusiar, innrammingar og vindaugo

Låvetypar Nord-Sem, Heddal Stor låve bygd i 1896 Vinkellåve Rivingsplanar på 80-talet Rehabilitert på 90-talet

Stafasjar Låven på Nord-Sem Sveitserstil Profilerte gavelspir Tverrband i mønet felt saman med gavelspir Profilerte vindskibord Klokketårn

Enggrav i Heddal Låven bygd i 1850 ! Vinkellåve Kvite luker i låvedelen Dekorative stolpefelt mot tunet Naturstein i gjødselkjellar og pilarar

Konstruksjon i lo’o (løa) Enggravlåven Høgreist konstruksjon Skråspenn på langs og på tvers Øksetelgde stolpar, skråspenn, sviller og stolpar Sterk og stabil konstruksjon

Fjosdelen i tre Enggrav-låven Gjenbruk frå eldre fjos Tømre - sinklaft Fjosdelen uavhengig av låvekonstruksjonen

Fjosdelen i teglstein Nord-Sem, Heddal Murtegl i fjosdelen – kjenneteikn på velstand! Kom rundt år 1900 Vindaugo med jernsprosser Dekorative stolpefelt inn mot tunet

Konstruksjon i låvedel og tak Enggrav-låven Telgde takstolar Telgde sperrer Telgde haneband Telgde åsar Tappa samanføyningar Sutak

Harmoni og særpreg Storekåsa-låven, Sauherad

Rive låvane? Brekke, Heddal : Låven bygd i rive i 1994 Staden manglar gardspreg Brenning? Resirkulering av materialer? Planering og utviding av tunet?

Brukarundersøking – Spørsmål 1 Meiner du låven er visuelt viktig for tun og landskap på garden din?

Spørsmål 2 Er låven på garden din opphaveleg i stil og uttrykk eller er den ombygd/modernisert?

Spørsmål 3 Har låven nokon nyttefunksjon for deg på din gard?

Spørsmål 4 I fall låven har ein nyttefunksjon: Kva vert låven din brukt til i dag?

Spørsmål 5 Korleis vurderer du den bygningstekniske tilstanden i låven din?

Spørsmål 6 Dersom den bygningstekniske tilstanden er dårleg, kva planar har du for låven din?

Spørsmål 7 Kva type reparasjons/ vedlikehaldsarbeid er viktig for din låve i næraste framtid?

Spørsmål 8 I fall du treng hjelp til restaurering eller vedlikehald: Kva treng du hjelp til?

Spørsmål 9 Kva meiner du er viktig for at låven din skal takast vare på i framtida?

Spørsmål 10 Kor stor er di interesse for bruk og utvikling av låven din?

Konklusjon 1 Mange eigarar meiner låven er viktig for garden Mange eigarar er motiverte for å utvikle og ta vare på låven

Konklusjon 2 Ein del låvar er i dårleg bygnings- teknisk forfatning Nokre har planar om å rive

Konklusjon 3 Mange ”hole hus” og mykje ledig plass i låvane Lite utradisjonell bruk - utleigepotensialet er lite utvikla Bruk er det det einaste og beste vern!

Konklusjon 4 Behov for generell kompetanseheving hjå: -eigarar -handverkarar -rådgjevarar

Konklusjon 5 Få til ”noko meir” Skapt forventningar! Positiv blest rundt prosjekt ”Raude låvar” Raude låvar er unike kulturskattar i bygdene våre!