1 Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Sommervikar i Blend.
HOVEDOPPGAVE HIØ Tom Dan Odd-Harald.
Introduksjon til Internett
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
GROW modellen.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Hilde Thygesen ergoterapeut og sosiolog NETF seminar
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Dag Wiese Schartum, AFIN
11. Legitimitet og makt Påstandene:
1. Innledende påstander om organisasjoner
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
Anne-Berit Imerslund rådgiver Regionsenteret for døvblinde
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Velkommen til samling om rådgiving 23. – 24. oktober 2013.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Definere og velge hovedmål og delmål
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Identifisering og bruk av indikatorer
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
FINF H Arild Jansen. AFIN/UiO 1 Digital forvaltning: Informatikk møter jus FINF  IKT og jussen: som verktøy/redskap og som objekt.
vidundermedikamentene??
DRI2001 h05 - Introduksjon 17. aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI 2001– 1. forelesning 17. august 2005 Forelesningsplanen og pensum
Valgfag på Kastellet skole
Forelesning i mikroøkonomi.
DRI1002-V04 Fforelesning uke 17,19 Arild Jansen, AFIN DRI IKT og informasjonssøking Forelesning uke 17 og 18 Hovedpunktene i forelesningen Litt om.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kirsten Ribu - HiO Om organisasjoner, arbeid og datamaskiner. Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk –
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
Masterskolen oppsummering Arild Jansen, AFIN FINF Oppsummering Masteroppgaven : teori - metode - empiri Om de ulike perspektiver i forvaltningsinformatisk.
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
DRI1001 h04 - Introduksjon 16 aug Arild Jansen 1 Introduksjon til DRI – med vekt på IKT 1. forelesning 16. august Om kursopplegget og pensum Hva.
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Introduksjon til bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og emnet DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Oktober 2000 Prioriterte grupper - opplæring IKT og lokaldemokrati.
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
Sosiale medier Film: Social media revolution 2011Film.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Framtid - Samspill - Skaperglede
Rammer for og organisering av eForvaltningen
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge
Er teknologien styrbar? DRI 1001 Forelesninger
Er teknologien styrbar og hvordan styre. DRI 1001 Forelesninger 6. 11
Digitalisering og digital kompetanse
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
1. Innledende påstander om organisasjoner
12. Organisasjonsutvikling
Seniornett Norge             Det glemte gullet – ingen har mer kapital og tid enn eldre, og de er på nett. Hvordan kan du utnytte dette til din fordel?
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Danning og voksenrollen i barnehagen
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Utskrift av presentasjonen:

1 Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom teknologisk utviking og samfunnsmessige endringer, Litteratur Jansen (2013): Er teknologien styrbar ? Et diskusjonsnotat

2 Teknologi – og teknikk Begge ord stemmer fra gresk : ‟techne’, som betyr kunst eller kunstig noe menneskapt. Teknikk, fra gresk technikos, 1)en metode eller prosedyre, eller 2)grad av ekspertise, f eks en pianist sin spilleteknikk,…. Teknologi, sammensatt av ’techne,(kuns, kunstig ) og logos, ord eller lære, og ordet betyr derved opprinnelig ‟læren om det kunstige, det menneskeskapte. NB: Teknologi er mye mer enn bare IKT: F eks. boktrykkerkunsten, elektrisiteten, dampmaskinen, telegraf/telefon, radio/TV, gen- og bio- og nano-teknologier

3 Noen utsagn som basis for den IKT-politiske debatten St.mld 23 (2012) Digital Agenda: Vi er midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser. På bare 20 år har teknologi forandret livene våre radikalt. Teknologien er en stadig større del av hverdagen vår, enten vi vil det eller ikke. IKT er i alt – i telefonen, bilen, tv-en, hvitevarene, heisen […] Internett, pc-er og mobiltelefoner har forandret måten vi finner informasjon på, kommuniserer med hverandre og blir underholdt på. Hva slags syn på teknologisk utvikling gir dette uttrykk for Internett påvirker hverdagen vår på grunnleggende måter. Det skaper grunnlag for nye sosiale omgangs- og kommunikasjonsformer. Det fremtvinger og bidrar til omstilling og fremvekst av nye tjenester. Det muliggjør også en produktivitetsvekst. Sammen med stadig billigere og bedre IKT-utstyr har internett gitt grunnlag for en betydelig innovasjon i næringslivet og en meget lønnsom IKT-bransje. Hva synes dere om disse påstander ?

Fortsatt St. mld. 23 : For 15 år siden gikk de fleste i banken for å betale regninger. I dag har 86 prosent av oss nettbank. I andre bransjer har ikke digitalise- ringen grunnleggende endret måten tjenester produseres og leveres på i like stor grad, […] for eksempel i mediebransjen, helse- og omsorgssektoren og deler av offentlig sektor. I årene fremover vil også disse gå gjennom tilsvarende endringer grunnet nye nettbaserte tjenester og forretningsmodeller. 800 ledende eksperter tror at de fleste framtidsutsikter vil påvirke den globale økonomien negativt, […] Det var bare ett unntak – som var både positivt og sannsynlig – og det var at «internett og sosiale medier er en katalysator for rask politisk og økonomisk forandring. Hva er budskaper i disse utsagnet – og hvilket teknologisyn ligger under ? 4

5 Hvordan skjer den teknologisk utviklingen? 3 ulike syn Teknologideterminisme - Teknologien som en autonom kraft i samfunnet Sosial konstruksjon av teknologi (”sosial- determinisme” Det er ulike samfunnsmessige forhold som styrer teknologiutviklingen Samspillsteorier Teknologisk utvikling skjer gjennom et et tett samspill av sosiale og ’ikke-sosiale’ aktører,

6 Teknologideterminisme Bygger på antagelsen: Teknologiutviklingen er uunngåelig, dvs. den er en ”autonom” (selvstendig, uavhengig) kraft i samfunnet, som menneskene i liten grad kan styre Denne utviklingen har stor (avgjørende) innvirkning på samfunnsutviklingen [Denne revolusjonen er alt overveiende en fordel (positiv) for oss] Hvordan passer dette på oppfinnelser som boktrykkerkunsten, dampmaskinen, bilen, atomkraft, IKT,…… Er teknologiutviklingen den samme i alle land?

7 Konsekvenser av ”teknologideterminisme- teorien” - Vi kan bare i noen grad forutsi framtida ved å ekstrapolere teknologiske utviklingsprosesser - Politisk ’styring’ av teknologien innebærer at vi tilpasser oss en ’naturgitt’ utvikling, - f eks ved forskning skal utnytte ny teknologi, samt enkelte lover som skal regulere uønskete effekter, f eks personvern Spørsmål Hva styrte utviklingen av Internet og WWW, av MS Windows, av Linux, av Facebook ?

8 Sosial konstruksjon av teknologien Bygger på Det er sosiale og samfunnsmessige forhold som styrer teknologisk utvikling Vi kan få den teknologien vi ønsker oss Systemperspektive t Utviklingen er i hovedsak et resultat av politiske og institusjonelle strukturer og prosesser (på makronivå) Styring kan skje på ulike nivåer, f. eks. Aktørperspektiv Det er lokale handlinger (på individ- eller mikronivå) som påvirker utviklingsprosessene Kan dere gi eksempler på begge former for ”konstruksjon”?

Teknologideterminisme versus Sosial forming av teknologi 9

10 Hvorfor har utviklingen av sosiale medier går så raskt ? Utviklingen av Web2.0 (også kalt sosiale medier) har ført til helt nye brukere og bruksmåter av Internett (Facebook, Twitter, Instagram,…) Hvilke krefter og hvem sto bak denne utviklingen?

11 Konsekvens av teorien om ”sosial forming av teknologi” (Samspillsteorier) Det sosiale og det teknologiske er tett integrert i form av sosio-tekniske ’vev’, Vi har mulighet til å styre teknologiutviklingen Vår oppgave er å skaffe oss innsikt i de samfunnsmessige strukturer og prosesser som påvirker/styrer teknologiutviklingen, Men de ulike teknologier har spesifikke ulike egenskaper Vi må derfor klarlegge konsekvensene ved de alternative teknologier og konkrete tekniske løsninger Er våpenteknologier, genteknologier osv. resultat av politiske beslutninger?

Holdning til teknologisk utvikling 12

13 Er teknologi utviklingen rettlinjet (lineære)- dvs at v i oppnår det vi ønsker ? En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Stemmer dette: Bilen, telefonen, datamaskinen, mobiltelefonen ? Tilsiktede, positive effekter

14 Teknologiutviklingen er ikke rettlinjet (lineær)- den kan ha mange ulike effekter! En alternativ, mer realistisk modell for teknologisk utvikling ? Utilsiktede, uønskede effekter Eksempler på disse ulike typer effekter Mobiltelefonen, PC-en, Internett, Tilsiktede positive effekter Utilsiktede, men positive effekter Ny teknologi Resultater Forventede negative effekter

15 Hvordan styre teknologien Dette avhenger av mange forhold Synet på teknologien (e) Forståelse av teknologiens virkninger Er styring av teknologi er mulig? Hvem bør styre? To (vanlige) grunnleggende forskjellige syn: Nødvendig og viktig med statlig styring og inngripen versus Markedet er det beste styringsinstrument Men hvordan passer styringen av personvern her?

16 Spørsmål til diskusjon i timen : Opplever dere at universitetet prøver å styre studentenes bruk av IKT? Undersøk i hvilken grad og på hvilken måte UiO prøver å styre bruken, og gi en vurdering om denne styringen etter deres mening er effektiv. Dere kan gjerne avgrense besvarelsen til en type bruk av IKT, f eks. student-web, ’mine studier’, nettveiviser, emnesidene, eller mer generelle systemer, bruk av Internett generelt osv.

17 Universitetets styring av studentenes IKT-bruk Student-web/’mine studier’ E-post Enmesidene (Vortex) Classfronter (for de som har brukt dette) IT-reglementet med mer UNINETTs etiske retningslinjer for bruk av nettet Andre styringshensyn : Personvern, rettsikkerhet, offentlighet, sikkerhet generelt