Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Advertisements

ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
Løselighetslikevekter
Forsøk ved vitensenteret
Avfall og avfallsbehandling
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Johanne Molnes Harkjerr
Fossilt brensel. Anvendelse
Nøkler til naturfag Et etterutdanningskurs basert
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Atomer, molekyler m m.
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
GENERELT OM ORGANISK KJEMI. Organisk kjemi Det finnes millioner av organiske forbindelser – Dette skyldes karbonatomets sin evne til å danne lange kjeder.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Vann – et livsviktig stoff Vi er helt avhengig av vann Vi er helt avhengig av vann Vannmolekylet oppbygning som gjør det til det livsviktige stoffet det.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Detektivoppgaver i kjemi Torsdag 15. oktober – Auditorium 1, Georg Sverdrups hus.
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
Grunnstoffene og periodesystemet
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Hva er kulde og hva er varme.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemi på ungdomstrinnet
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid
Kjemiske reaksjoner.
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Grunnstoffer og periodesystemet
Utskrift av presentasjonen:

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Skolelab-kjemi Facebook Instagram Ressurser for lærere Kjemikalier på barnetrinnet Kjemi på boks

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Partikkelmodellen er sentral på mellomtrinnet beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler (partiklene er atomer, molekyler og ioner) gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem (partiklene er atomer, molekyler og ioner)

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Mye kan beskrives med partikkelmodellen 1.fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand) − gass − væske − fast stoff 2.egenskaper for et stoff i forskjellige faser –tetthet –avstand mellom partiklene –krefter mellom partiklene –formbestandighet 3.temperatur og partiklenes bevegelse i forskjellige faser 4.faseoverganger

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Partikkelmodeller og andre modeller

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Kort repetisjon

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet MetallerNettverksstoffer Salter Små, store og kjempestore molekyler

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Kort repetisjon Bare én type atomer: Grunnstoffer Minst to forskjellige atomer: Kjemiske forbindelser

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Faser - makro gass væske fast stoff Stoffet fyller hele rommet det befinner seg i Stoffet har lav tetthet Stoffet kan komprimeres Stoffet former seg etter karet det befinner seg i Stoffet har høy tetthet Stoffet kan ikke komprimeres Stoffet holder formen Stoffet har høy tetthet Stoffet kan ikke komprimeres

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Forsøk med gass Tetthet i CO 2 /luft Komprimering av luft Demo med avkjøling av luft

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Oppgave 1.Hell vannet over i bollen. 2.Bruk utstyret til å få vannet tilbake i glasset, uten å helle.

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Forsøk med væsker Komprimering av vann Tetthet av væsker Vei 1,0 dL vann olje Hva blir tettheten, i g/mL? Er slime en væske?slime Slim lages ved å blande 1 del 4% boraksløsning med 5 deler 4 % polyvinylalkoholløsning og røre godt.

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Forsøk med faste stoffer 1. Tetthet for faste stoffer1. Tetthet for faste stoffer, eks. terninger, sylindre 2. Varmeutvidelse av messing

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Modeller- mikro gass væske fast stoff Partiklene beveger seg helt fritt Partiklene er bundet til hverandre men kan bevege fritt i forhold til hverandre Partiklene er bundet i et fast mønster. De vibrerer uten å bytte plass i mønsteret. Uansett fase, partiklene beveger seg fortere ved høy temperatur enn ved lav temperatur Figur:

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Faseoverganger gass væske fast stoff kondenseringstørkning fordampingsmelting Energi avgis, temperaturen avtar Energi tilføres, temperaturen øker Kilde:

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Fra is til vanndamp Er et stoff som holder på å gå over fra væske til gass alltid varmt? Er et stoff som holder på å gå over fra væske til fast stoff alltid kaldt? Forsøk: Kondensering av vanndamp

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet VGG Det blir Varmt (temperaturforandring) Det blir Gult (fargeforandring) Det blir Gass (det dannes nytt stoff) OBS! Gassen er ikke gul CaCl 2 + 2NaHCO 3 2NaCl + CaCO 3 + CO 2 + H 2 O Hvorfor blir det gult?

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet VGG reaksjonen vannfritt kalsiumklorid løses i vann, denne reaksjonen avgir varme og gir frie kalsium- og kloridioner. natriumhydrogenkarbonat løses i vann. I en løsning med hydrogenkarbonationer finnes alltid også karbonationer når en løsning med kalsiumioner blandes med en løsning med karbonationer, felles det ut kalsiumkarbonat (marmor er en form for kalsiumkarbonat) når karbonationer fjernes fra løsningen (ved utfellingen av kalsiumkarbonat), dannes det nye karbonationer fra hydrogenkarbonat som også gir fra seg H + ioner. Det blir overskudd av H + ioner, og løsningen blir sur. fenolrødt er en syrebaseindikator som blir gul i sur løsning når løsningen blir sur nok, tar hydrogenkarbonationene opp H + ioner og danner karbonsyre som med en gang spaltes i karbondioksid og vann.

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet HCO 3 − H+H+ CO 2 H2OH2O HCO 3 − + + H+H+ CO 3 2- til «marmor» Ca 2+

Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet

Komprimering av luft og vann (gass og væske) Hensikt Hensikten med forsøket er å undersøke om det er mulig å komprimere luft og vann (gass og væske). Utstyr 20 mL plastsprøyte vann Fremgangsmåte Trekk opp 20 mL luft i plastsprøyten. Press inn stempelet. Hvor mye klarer du å komprimere lufta? Trekk opp 20 mL vann i plastsprøyten. Press inn stempelet. Hvor mye klarer du å komprimere vannet? Resultat Noter resultatene. Forklaring Forklar resultatene dine ved hjelp av partikkelmodellen.