Høringsforslag - revidert inntektssystem Martin Skramstad

Høringsnotatet fra KMD  Rettet inn mot kommunereformen  Nye kostnadsnøkler for kommunene Ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper  Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene  Og kun en oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet

Nye delkostnadsnøkler Hovedsakelig en omvekting av eksisterende kriterier Ett nytt kriterium: Aleneboende år i sosialhjelpsnøkkelen Tre kriterier utgår: Urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre i grunnskolenøkkelen Dyrket areal i landbruksnøkkelen Innbyggere over 67 år erstatter dødelighet i nøkkelen for kommunehelse Lavere vekting av kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over vil berøre ordningen for ressurskrevende tjenester

Delkostnadsnøkkel barnehage Barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned fra 0,18 til 0,10 Barn 2 til 5 år vektes opp fra 0,71 til 0,78 Utdanningskriteriet uendret vekting Alternativ kostnadsnøkkel Barn 1 – 5 år med vekt 0,8093 Antall heltidsansatte 20 – 44 år med vekt 0,1907  Antall heltidsansatte oppfattes antagelig rimeligere rent intuitivt, enn dagens modell  Den alternative delkostnadsnøkkelen gir litt lavere forklaringskraft enn en videreføring av dagens kriterier  Den alternative modellen antas å gi mindre svingninger fra år til år, da barn 1 år uten kontantstøtte kan variere mye

Psykisk utviklingshemmede 5  Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede kriteriet berører toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.  Innslagspunktet er nesten kroner høyere for PU’er enn andre. Dvs. at hvis innslagspunktet ikke reduseres tilsvarende som endringen i kriteriet, vil i realiteten psykisk utviklingshemmende få et høyere innslagspunkt i toppfinansieringsordningen enn andre innbyggere.  Da vil kommuner med mange psykisk utviklingshemmede tape økonomisk på omlegging.  Siden alle delkostnadsnøkler, og relativ vekting av dem, er provenynøytrale, vil det nødvendigvis også være kommuner som tjener på nedvektingen.  Innenfor en samlet provenynøytral omlegging viktig at innslagspunktet for pu’er i toppfinansieringsordningen reduseres tilsvarende nedvektingen av kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over.  Merutgiften bør dekkes inn gjennom en reduksjon av innbyggertilskuddet i inntektssystemet.

Kommunaleveier 6  Kommunale veier er et viktig infrastrukturområde for innbyggerne og kommunene. Det brukes store ressurser på dette området, samtidig som det kan være forskjeller mellom kommunene som skyldes ufrivillige kostnadsulemper.  Det anbefales derfor at det igangsettes utredninger slik at kommunale veier kan inkluderes i utgiftsutjevningen.

Men det skjer også en oppdatering av vektene i delkostnadsnøklene (ut fra hvor mye som er brukt til tjenesteområdene i regnskapet for 2014) En kommune med delindeks >1 tjener på at sektoren vektes opp En kommune med delindeks < 1 tjener på at sektoren vektes ned Vektingen av delkostnadsnøklene bør oppdateres årlig.

8

Høringsuttalelse fra KS 9  KS mener at legitimiteten til delkostnadsnøkkel for barnehager vil styrkes dersom utdanningskriteriet avvikles. KS anbefaler at antall heltidsansatte og antallet rettighetsbarn i barnehagene erstatter utdanningskriteriet.  Innslagspunktet for psykisk utviklingshemmede i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester må innenfor en samlet provenynøytral omlegging reduseres tilsvarende nedvektingen av kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over i kostnadsnøkkelen.  Kommunale veger bør tas inn som en egen kostnadsnøkkel i kommunenes inntektssystem.  Vektingen av delkostnadsnøklene bør oppdateres årlig.

Nytt strukturkriterium 10  KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet.

Innarbeiding i inntektssystemet 11  KMD fastsetter en minimums reiseavstand for når smådriftsulempene er ufrivillige  I høringen er det gitt 3 eksempler for reiseavstand til innb: – 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km  Kommuner med reiseavstand utover dette beholder full basis  Kommuner med reiseavstand under dette får en forholdsmessig reduksjon i basis – Eksempel Søndre Land med reiseavstand 12,8 km 25,4 km: Får beholde 50 prosent (12,8/25,4) 16,5 km: Får beholde 78 prosent (12,8/16,5) 13,3 km: Får beholde 96 prosent (12,8/13,3)  Midlene som trekkes ut av basis skal tilbakeføres kommunene – KMD forslår at dette skjer gjennom en justering av kostnadsnøkkelen

Gradert basis er skjønnsmessig  Strukturkriteriet er objektivt, men – operasjonaliseringen er skjønnsmessig/politisk: Valg av antall personer det skal reises til (5 000) – Vil ha betydning for enkelte kommuner Valg av grenseverdi for når smådriftsulemper er ufrivillige – Også valg knyttet til gjennomsnittsnivå vil være skjønnsmessig Fastsettelse av grad av frivillighet i kommuner med reiseavstand under grenseverdi Hvordan dette legges inn i inntektssystemet  Gradert basis i hovedsak basert på skjønn: – Bør holdes utenfor kostnadsnøkler / utgiftsutjevning F.eks som korreksjon på samme måte som for statlige/private skoler – Vil bety enkelhet og gjennomsiktighet

Kommuner med 5 – innbyggere – netto utslag ved bruk av differensiert basis (grense 25,4 km), kroner per innb 13 Betydelige omfordelingseffekter for kommuner som ikke vurderes å ha «frivillige» smådriftsulemper.

14

15

Hva skjer i perioden  KS har tatt opp dette i sin høringsuttalelse  Kommuner som fatter vedtak om kommunesammenslåinger i 2016 men med virkning fra 2020: – kan i perioden frem til sammenslåingstidspunktet få reduserte rammetilskudd som følge av gradert basistilskudd eller omlegging av regionalpolitiske tilskudd i nytt inntektssystem.  Den nye kommunen kompenseres for disse reduksjonene gjennom inndelingstilskuddet.  De gamle kommunene må derfor garanteres et rammetilskudd på nivå med inndelingstilskuddet i perioden fram til sammenslåing

Neste revisjon av inntektssystemet 17  Inntektssystemet er svært viktig for kommunene, og det er viktig at det utformes slik at det gir høy legitimitet gjennom en revisjon preget av åpenhet og medvirkning. Det er over 10 år siden det ble nedsatt et faglig offentlig utvalg for å gjennomgå og evaluere inntektssystemet for kommunal sektor (NOU 2005:18).  KS mener at det bør settes ned et offentlig utvalg ved neste gjennomgang av inntektssystemet.

Høringsuttalelse fra KS 18  KS vil uttrykke skepsis til at det etableres ordninger i inntektssystemet som skiller mellom såkalte frivillige og ufrivillige små kommuner. Dette er en hittil ukjent måte å dele inn kommune-Norge på, og vil måtte basere seg på svært skjønnsmessige vurderinger.  KS mener at en korreksjon for «frivillige» og «ufrivillige» smådriftsulemper har så vesentlige skjønnselementer i seg at en slik korreksjonsordning bør flyttes ut av kostnadsnøklene og rubriseres som en særskilt korreksjonsordning i inntektssystemet.

Høringsuttalelse fra KS - forts 19  Gitt begrunnelsen for «strukturkriteriet», mener KS at det er en svakhet at dette også får betydelige omfordelingseffekter for kommuner som ikke vurderes å ha «frivillige» smådriftsulemper. KS anbefaler at det fram mot kommuneproposisjonen arbeides videre med andre mulige korreksjonsordninger med mindre utslag for slike kommuner.

Høringsuttalelse fra KS 20 KS mener at i lys av generalistkommuneprinsippet må ethvert inntektssystem sikre at enhver kommune uavhengig av størrelse kan yte likeverdige tjenester til sine innbyggere. Samtidig må systemet sikre muligheter for lokale prioriteringer i pakt med prinsippene om lokalt sjølstyre. KS mener at det bør settes ned et offentlig utvalg ved neste gjennomgang av inntektssystemet.