Økonomisk globalisering SGO 2002 Bjørnar Sæther

Struktur på forelesningsrekken Introduksjon, beskrivelse av viktige trekk ved handel og produksjon internasjonalt Teori, hvorfor internasjonalisering av produksjon? Multinasjonale selskaper og teknologisk utvikling Eksempler: Bilindustri og treforedling

Definisjoner Internasjonalisering er en kvantitativ prosess som innebærer en forlengelse av økonomiske aktiviteter på tvers av landegrenser Globalisering er en kvalitativ prosess som innebærer en funksjonell integrasjon av økonomiske aktiviteter på tvers av landegrenser

Målsettinger for forelesningene Gi en oversikt over internasjonalisering og globalisering av produksjon av varer og tjenester de siste 20 åra Reorganisering av den økonomiske aktivitetens globale dimensjon Beskrive de viktigste aktørene bak disse prosessene Beskrive de teknologiske endringene som har muliggjort denne utviklingen

Globaliseringsdebatten Tre ulike syn: –Hyperglobalistene hevder vi lever i en global tid der nasjonale ulikheter viskes ut og vi får et globalt produksjonsliv og samfunn. Teknologisk utvikling og TNS er drivkrefter –Skeptikerne hevder verden var mer sammenvevd i 1890 åra, at handelsblokker (EU, NAFTA) blir viktigere, at internasjonale styringsorganer er svake. Nasjonalstaten er fremdeles den viktigste aktør

–Tranformasjonstesen innebærer at dagens gjensidige avhengighet mellom nasjoner, foretak og enkeltmennesker på tvers av landegrenser er større enn noen gang før i historien. Globalisering er en åpen og ikke-determinert prosess. Videre indikerer den at nasjonalstatene fremdeles har en viktig rolle, men at denne rollen er i endring. Endringene skyldes økonomiske og teknologiske endringer, men også spredning av vestlig kultur

Geografiens betydning Både geografisk distanse og steder har stor betydning for globaliseringsprosessene Alle aktører og komponenter i en produksjonskjede er lokalisert et sted Lokaliseringen innebærer (grader av) fysisk og sosial forankring Forankringen har (grader) av stedbundenhet som gjør at en omlokalisering medfører visse økonomiske og sosiale kostnader

Klynger Økonomisk aktivitet har en sterk tendens til å danne lokaliserte klynger, eller agglomerasjoner To prosesser bak denne tendensen: –Gjensidige fordeler gjennom markedet (traded interdependencies) - reduserte kostander pga. geografisk nærhet gjør mulig mer intense relasjoner mellom foretak

–Ikke markedsmessige gjensidig avhengighet (untraded interdependencies) - er mindre iøyenfallende fordeler som foretak har av geografisk nærhet Ansikt til ansikt kontakt Sosial og kulturell samhandling i form av uformelle møtesteder, uformell tilgang på informasjon, utvikling av en felles kultur Økt kunnskap og mulighet for innovasjon Når en agglomerasjon først er etablert vokser den i kraft av en av selvforsterkende prosess, men den kan etter hvert miste sine innovative egenskaper og miste sin betydning

En geografisk ujevn prosess USA, Japan og Tyskland står for 60% av vare og tjenesteproduksjonen i 1995 USAs andel har sunket fra 40% i 1963 til 27% i 1994 Tilbakegang i UK og Frankrike, vekst i Tyskland fram til 1990 Sterk japansk økning, 5.5.% i % i 94

Fall i produksjon i tidligere Sovjet, samt Øst- Europa Sterk vekst i NIC landene, Taiwan (1.2%) og S- Korea (2.7%) er i dag blant de ledende industrilandene

Endringer mellom varegrupper Servicesektoren har blitt en stadig viktigere del av den nasjonale økonomien i alle typer land, men er viktigere i industrialiserte land enn i utviklingsland Omkring 1980 var for første gang U-landenes eksport av industrivarer større enn eksporten av råvarer. En Ny internasjonal arbeidsdeling var etablert

Triaden Består av landene innen NAFTA, EU og Øst- og Sørøstasia En økende andelen av den globale produksjon (87%), eksport (80%) og utenlandske direkteinvesteringer (FDI)(90%) foregår innen triaden Hva med de landene som faller utenfor triaden??? (utviklingsgeografi)

Geografiske nivå Økonomisk aktivitet er stedbunden Følgende nivåer er relevante: –Det lokale –Det nasjonale –Det regionale (EU, Nafta) –Det globale

Internasjonal handelsteori Prinsippet om komparative fortrinn er grunnleggende i internasjonal handelsteori Et land vil spesialisere seg i produkter hvor det har et komparativt, eller relativt kostnadsfortrinn sammenlignet med andre land (David Ricardo 1817)

Eksempel på komparative fortrinn

USA har et absolutt fortrinn i produksjonen av begge produkter Ricardo viste at internasjonal handel oppstod på bakgrunn av relative, eller komparative fortrinn USA har et komparativt fortrinn i å produsere hamburgere, en amerikaner må ”betale” 0.75 øl for en hamburger, mens en engelskmann må betale 2 øl for en hamburger UK har et komparativt fortrinn for produksjon av øl, en øl koster 0.5 hamburger, mens en øl koster 1.33 hamburgere i USA

Klassisk lokaliseringsteori Alfred Weber utviklet teorien om lokalisering av industri der hvor de samlede transportkostnadene var minst I tilfeller der vekten ble redusert i produksjonsprosessen ville en velge lokalisering nær råvarekilden Når vekten økte gjennom produksjonsprosessen ville en få lokalisering nær markedet

Gitt tre lokaliseringer A, B, C å velge mellom Råvarer på lokalisering A (3 tonn pr. produkt) og B (2 tonn pr. produkt), markedet i C (ferdigvaren veier 1 tonn) Avstanden A-B 10 mil, B-C 8 mil, A-C 6 mil –Totale transportkostnader i A: 26 tonn-mil (20 tonn mil for å flytte råvare B, 6 tonn-mil for å flytte ferdig produktet til C) –Totale transportkostnader i B: 38 tonn-mil (30 tonn- mil for å flytte råvare A, 8 tonn-mil for å flytte ferdigvaren til C)

–Totale transportkostnader i C: 34 tonn mil (18 tonn- mil for å flytte råvare A, 16 tonn -mil for å flytte råvare B) –Totale transportkostnader er lavest i lokalisering A, som da blir valgt. –Weber la vekt på at variasjoner i arbeidskraftkostnader kunne endre dette bildet. Besparelsene i arbeidskraftkostnader måtte imidlertid overstige de økte transportkostnadene for at lokalisering nær den billige arbeidskraften skulle være aktuelt.

Behov for en ny tilnærming De klassiske tilnærmingene er åpenbart ikke tilstrekkelige. Følgende faktorer vektlegges nå: –TNS´s strategier –Nasjonalstatenes strategier –Interaksjon mellom stater og TNS –Teknologisk endring

Nasjonalstatenes endrede rolle Nasjonalstatene var tidligere de helt dominerende aktørene innen internasjonal økonomi. Verdensøkonomien kunne forstås som et sett av nasjonale økonomier Den gjensidige avhengigheten i verdensøkonomien har økt i takt med med framveksten av en rekke nye sentrale aktører

De nye aktørene (TNS, EU, Nafta, WTO) har dels satt nasjonalstaten under press, dels bidratt til at den har fått en endret rolle Hva endringene mer presist består i, er under debatt. Noen hevder at nasjonalstaten ”uthules” Andre legger vekt på nasjonalstatens sentrale rolle i å regulere nasjonal og internasjonal økonomi

Nasjonalstatenes tre roller En beholder for økonomisk aktivitet - nasjonalstatene har en territoriell basis og har herredømme over dette territoriet (nasjonalstaten som suvéren). I internasjonal rett er det et grunnleggende prinsipp at den enkelte nasjonalstat selv organiserer sin indre anliggender

Nasjonalstaten som regulerende myndighet Konkret ”policy-mix” avhenger av en rekke forhold: –Politisk-kulturell kompleksitet og institusjonene og interesse gruppenes styrke –Størrelsen på hjemmemarkedet og den nasjonale økonomien –Nasjonens menneskelige og naturgitte ressurser –Nasjonens relative posisjon i verdensøkonomien

Markeds liberalistisk stat Planideologisk stat Markedsregulerende stat Utviklingsstat

Nasjonale konkurransefortrinn I følge Porter (1990) har nasjonale særtrekk stor betydning for muligheten til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv Ved at det bir færre hinder for internasjonal handel blir særtrekk som ikke kan kjøpes eller selges viktigere som basis for å skape konkurransefortrinn for næringslivet »(diamanten)

Internasjonal handelspolitikk Toll og avgifter Andre restriksjoner Politikk overfor utenlandske investeringer (inward investment): –Krav om samarbeid med nasjonale bedrifter –Utelukkelse fra visse sektorer/bransjer –Overensstemmelse med lokale lover/praksiser –Regler for skatt m.m

Regionale handelsblokker Handel er utgangspunktet for dannelse av slike blokker Stadier i en integrasjonsprosess: –Frihandelsområde - toll og NBT reduseres –Tollunion - felles handselspolitikk overfor ikke- medlemmer –Fri flyt av produksjonsfaktorer –Økonomisk union

Handelsblokker er diskriminerende i forhold til ikke-medlemmer Diskriminering bryter med WTOs prinsipper, men er allikevel tillatt Effektene av regionale blokker: –Handelssubstitusjon - handel med en tidligere partner er erstattet med handel med partner innad i blokken –Økt handel - når import erstatter tidligere egen produksjon

Nasjonal industripolitikk Nasjonal industripolitikk påvirker i hvilke grad det er attraktivt å investere i et land –Investeringsinsentiver –Statlig innkjøpspolitikk –Skattepolitikk –Innovasjonsplitikk –Miljøstandarder

Stater - TNS Forholdet mellom stater og TNS er avgjørende for å forstå økonomisk globalisering Starer og TNS har dels ulike og dels sammenfallende interesser Stater behøver TNS for å skape materiell velferd og jobber TNS behøver stater for å legge til rette infrastruktur fysisk og i form av regulering

TNS påvirkning TNS påvirker stater på flere områder: –Kapital, strømmer inn og ut –Teknologi overføring av teknologi –Handel eksport-import –Industristruktur, konkurransemessige forhold –Arbeidskraften, antall ansatte, typer av kompetanse

Forhandlinger TNS-stater Det er et forhandlings lignede forhold mellom TNS og stater og mellom stater Den relative styrken stater og TNS har i forhold til hverandre avhenger av en rekke forhold –Hvor avhengig er statene av denne type investeringer –Hvor avhengige er TNS av å lokalisere seg i en bestemt stat –Hvordan er makten mellom aktørene fordelt?

En norsk posisjon Prinsipper for Bondevik regjeringen i forhold til globalisering: –Styrke internasjonalt samarbeid regionalt og globalt –Styrke nasjonale myndigheters evne til å utnytte globaliseringens muligheter –Stimulere til samfunnsansvar og frivillig innsats

Teknologisk endring Fire perspektiver på teknologisk endring: –Teknologisk utvikling som en evolusjonær prosess –Avstandsreduserende teknologier –Ny produkt- og prosessteknologi –Innovasjonens geografi, teknologiske distrikter

En evolusjonær prosess Teknologisk utviking er en samfunnsmessig og sosial forankret prosess, den samfunnsmessige kontekst er avgjørende for utvikling og bruk av konkrete teknologier Teknologisk utvikling er en form for læring

Typologisering av teknologiske endring Inkrementale innovasjoner - foregår kontinuerlig Radikale innovasjoner - diskontinuerlige hendelser som kan endre produkter og prosesser drastisk Endringer i teknologisk system - en kombinasjon av inkrementelle og radikale endringer og organisatoriske innovasjoner

Endringer i tekno-økonomisk paradigme: –Revolusjonerende endringer med vidtrekkende konsekvenser for hele samfunn. Endringer både i produksjonssystemene og reguleringsmåte –Sees i sammenheng med lange bølger (Kondratiev sykler) i økonomien

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT er en sammensmelting av kommunikasjonsteknologi (telegraf, telefon, faks) med datamaskinteknologi (PC, stormaskiner og tilhørende programvare) Det framvoksende IKT-paradigmet har mikrochips som sin nøkkelfaktor Spredning av denne teknologien til hele økonomien øker produktiviteten og gir økonomisk vekst

Avstandsreduserende teknologier Tid og rom er en form for barriere som TNS har behov for å overkomme Tid - rom overskridende teknologier har ikke i seg selv forårsaket globalisering av produksjon - men de er en viktig forutsetning for globalisering Elektrisiteten gjorde at informasjon kunne sendes raskere enn transportsystemene tillot

Kommunikasjonsteknologi Satellitter er avgjørende for kommunikasjon på tvers av kontinenter - kostnadene er ikke lenger proporsjonale med distanse - tilgang til denne type informasjon blir uavhengig av lokalisering Bare de største organisasjonene har ressurser til å utnytte kommunikasjonsnettverkene fullt ut

Teknologiske endringer i produkter og prosesser Produktsykler og innovasjon (figur 5.9) Fire beslutninger knyttet til produksjonsprosesser: –Teknikken som skal benyttes –Logistikk –Volumet på produksjonen –Lokalisering

Fleksibilisering Masseproduksjonsparadigmet kom opp i en rekke problemer omkring Det førte til en økt vektlegging av fleksibilitet i produksjonen: –Økt informasjonsintensitet og redusert materialintensitet –Høy produktivitet med lavere volum –Ny teknologi muliggjør fokus på segmenterte markeder

Japansk påvirkning Japansk industri har vært ledende innen prosessutviking, mens mye av produktutviklingen, særlig i bilindustrien har funnet sted i Europa. Japan har vært ledende innen utvikling av kvalitetssikringssystemer og ”Just in Time” produksjon Lean production ”mindre av alle innsatsfaktorer”

Lokaliserte innovative miljøer De siste 15 årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring geografisk lokaliserte industrimiljøer som har vært verdensledende innen sine bransjer, eks. Silicon Valley Slike miljøer preges av: –Høy grad av interaksjon mellom personell fra flere bedrifter –Vanskelig for ”outsidere” å hente ut kunnskap

TNS kan operer både som ”insidere” og ”outsidere” i lokale innovative miljøer TNS har muligheten til å infiltrere ulike innovative miljøer, trekke innovative ideer ut fra disse og kommersialisere resultatene TNS styrke blir dermed at de behersker på sted og rom

Transnasjonale selskaper Tre forhold bak TNS store betydning: –Koordinering av og kontroll over produksjonssystemer innen og mellom ulike land –Muligheten de har for å utnytte geografiske forskjeller i faktorforhold og nasjonal politikk –Geografisk fleksibilitet - muligheten til å flytte operasjoner mellom lokaliteter på et internasjonalt eller globalt nivå

Definisjon av TNS Et transnasjonalt selskap er et foretak som har makt til å koordinere og kontrollere operasjoner i mer enn ett land, selv om foretaket ikke eier virksomhetene

Trinn i en internasjonaliseringsprosess 1. Lokale foretak produserer og selger sine produkter i ett og samme land 2. Et internasjonalt foretak produserer for det meste i ett land, men etablerer et distribusjonsnettverk for å selge i utlandet 3. Et globalt foretak flytter deler av sin produksjon til utlandet f. eks. for å unngå importrestriksjoner. Sentralisert ledelse

4. Et multinasjonalt foretak har komplette produksjonsanlegg, gjerne også forskning og utvikling i flere land. Delegerer makt til nasjonale organisasjoner. Søker å bli del av det lokale næringslivet. 5. Et transnasjonalt foretak - ett nettverk av organisasjoner der synergi er viktig. Produksjonen er konsentrert i noen sentre som produserer for en region eller hele verdensmarkedet

Hvorfor internasjonalisering av produksjon Den kapitalistiske produksjonsmåten er grunnleggende en geografisk ekspansiv produksjonsmåte Internasjonalisering av kapitalens tre kretsløp TNS integrerer alle de tre kretsløpene på mikro nivå

Foretaksspesifikke tilnærminger Hymer var den første som søkte forklaringer ved å ta utgangspunktet i TNS Hymer mente at et utenlandsk selskap måtte ha foretaksspesifikke fordeler i forhold til nasjonale selskap for å kunne konkurrere Slike fordeler var knyttet til skalafordeler, markedsføringskunnskaper, markedsmakt og forsknings- og utviklingskostnader

Produktsykler Vernon spesifiserte hvordan de ulike fasene i et produkts livsløp satte ulike krav til lokalitetene Innovasjonsfasen ville vanligvis finne sted i USA/EU/Japan I modningsfasen ville noen foretak starte med å lokalisere deler av produktkjeden i lavkostland I stagnasjonsfasen ville tendensen i retning av lavkostland være veldig klar

Dunnings eklektiske tilnærming Et foretak vil starte med internasjonal produksjon når alle tre følgende faktorer er tilstede: –Foretaket må ha noen unike foretaksspesifikke fortrinn –Foretaket må ønske å kontrollere bruken av disse selv, i stedet for å selge eller lease dem til andre –Det må være forhold ved lokaliteten som som gjør det mer lønnsomt å produsere der enn hjemme

Foretaksspesifikke fortrinn Størrelse - skalaøkonomi Markedsmakt - i form av at en kan sette lavere priser, eller metoder knyttet til markedsføring Teknologiske fortrinn Kunnskap om produktdifferensiering

Internaliseirng Hvorfor internalisere foretaksspesifikke fortrinn? –Markeder er imperfekte. Det er insentiver for foretak for å internalisere markedstransaksjoner –Internalisering kan redusere usikkerhet –Internalisering kan redusere usikkerhet knyttet til å få inntekter fra utviklingskostnader –Økt kunnskapsintensitet gir økt behov for internalisering på tvers an landegrenser

Stedsspesifikke faktorer Markeder - sider ved etterspørselen (kjøpekraft, preferanser) varierer fra sted til sted Ressurser i form av naturressurser, kunnskapsressurser, arbeidskraft m.m. Faktorkostnader Politisk- institusjonelle forhold Kulturelle - språkmessige forhold

Strategier bak internasjonal produksjon Markedsorientert - TNS ønsker å erobre nye markeder Tilbudsorientert produksjon - naturessursbaserte er avhengig av å etablere seg på stedet for å få tilgang til råvarer Kostnadsorientert produksjon

Arbeidskraft som lokaliseringsbetingelse Fire forhold ved arbeidskraften er viktig: –Lønnskostnader –Produktivitet –Muligheten til å kontrollere arbeidskraften –Arbeidskraften er lite mobil

TNCs avhengighet av hjemlandet Selv med en betydelig aktivitet i en rekke land er det mange spor etter hjemlandet: –Ledelse og styremedlemmer rekrutteres ofte nasjonalt –Rettslige tvister vil ofte bli avgjort i tråd med hjemlandets lover –TNC søker vanligvis politisk støtte hos hjemlandets myndigheter

TNS som nettverk av internaliserte relasjoner Det er store organisatoriske og geografiske variasjoner mellom TNS Vekst gir økende kompleksitet i organisasjoner Nye forretningsstrategier gir organisatoriske og geografiske konsekvenser

Faktorer som påvirker valg av organisasjonsform Bransjespesifikke trekk som type konkurranse, teknologi, regulering Foretakets historie: –Kjennetegn ved hjemlandets næringsmiljø –Kulturell og administrativ arv i form av etablert praksis utviklet over tid (Schoenberger)

Fire idealtyper av TNC Multinasjonal organisasjon –Desentralisert føderasjon av utenlandske enheter –Hver datterselskap har en utstrakt grad av selvstyre –Morselskapet har finansiell kontroll, men tar i liten grad del i beslutninger –Denne organisasjonsformen gir mulighet til å fange opp signaler i det lokale markedet –Dårligere på stordrift og kunnskapsflyt

Internasjonal organisasjonsmodell Kontrolleres av hovedkontoret i mye større grad Avhengig av overføring av kunnskap fra hovedkontoret Denne modellen er godt egnet til å utnytte morselskapets fordeler, men er dårlig egnet til å fange opp lokal kunnskap

Klassisk global organisasjonsmodell Tidlig form brukt av Ford og seinere Japanske bedrifter Tett styring av datterselskaper hvis oppgave er produksjon og salg etter ordre fra hovedkontoret Utnytter skalafordeler og sentralisert kunnskap Lokale markedsforhold ignoreres Små sjanser for å lære fra det lokale

Kompleks global organisasjonsmodell Integrert nettverksorganisering Kapasitet for å utvikle fleksible koordineringsprosesser internt og eksternt Nedbygging av hierarkier

Multinasjonal vs. global Det er spektrum av mulige måter å organisere TNS på varierende fra multinasjonale til globale former Spenning mellom krav om globalisering og lokalisering I følge Porter er kjennetegn ved bransjen avgjørende for valg av organisasjonsform

Romlig form Den romlige formen på den interne arbeidsformen er en avveining mellom to sett av faktorer: –Organisatoriske og teknologiske forhold –Stedsspesifikke forhold –De ulike delene av foretaket har ulike lokaliseringsbehov

Krav til lokalisering Hovedkontor krever tilgang til globalt transport og kommunikasjonsnettverk, høyt spesialisert arbeidskraft og servicefunksjoner Sterke agglomerasjonfordeler knyttet til ansikt til ansikt kontakt med ledere i andre organisasjoner FoU enheter - kunnskapstetthet - arbeidskraft Produksjonsenheter - stor variasjon