Brøkrekning Korleis rekne med brøk.?. Eit undervisningsopplegg. Laga av elevar ved Laga av elevar ved Ytre Solund skule Ytre Solund skule.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Advertisements

”BRØK-, DESIMAL- OG PROSENTPLATER”
”BRØK-, PROSENT- OG DESIMALPLATER”
Formler og funksjoner.
Brøk - fra hele til mange deler.
Utvidelser av tallområdet:
Skriving som kommunikasjon
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
VURDERING Matematikk 7. trinn.
Side Samfunnsfag. samandrag Samane jakta og fiska etter mat. Samane jakta på villrein fram til1600 talet. Dei hadde ein skatt som beli betalt med.
Matematikk 1 A2A / A2B 11. september 2009
Norane skule Tirsdag Fellesøkt med utgangspunkt i kopihefte Aldersblanding klasse 2 skuletimar Måndag Gruppesamtalar – ein skuletime.
Vanlege nynorskfeil.
Brøk, desimaltall og prosent
Kurs for valfunksjonærar Kyrkjevalet Innhald Velkomen til kurs! Nytt ved kyrkjevalet i 2015 Kursmateriell: Valhandbok Røysting på valtinget  Utstyr.
Emne C: Praktisk bruk av matematikk Klepp ungdomsskule.
Tallregning Basale regneregler Anslå svar. Vurdere rimelighet.
Verdisetjing av gåver Gåver Det er mange form for gåver. Nokre ynskjer å gje reine pengegåver til noko som dei ser verdi av å støtte. Det kan vere lag.
Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?
DEN ELEKTRISKE VERDA Elektrisk energi: Kor mykje vi bruker Korleis vi kan spare energi Korleis vi kan bruke elektrisk energi på ein sikker måte Korleis.
Seksualitet – glede og ansvar Beskrive kjønnsorgana til mannen og kvinna, og menstruasjonssyklusen til kvinna.
To tenkjemåtar i etikken  Etikk: handlar om å tenkje gjennom spørsmål om rett og gale  aka moralfilosofi  Forholdet mellom menneske  Heile samfunnet.
GRUNNLEGGJANDE TALLFORSTÅING Heile tal, brøk og desimaltal + litt kombinatorikk.
Vi flaskar til! -med brøk  Rik oppgåve!. MÅL Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. (Repetisjon/ aktivere forkunnskapar)
REKNINGREKNING med heile tal, brøk, prosent, desimaltal og bokstavar.
Hensikta med tilsynet er å bidra til å skape: - eit inkluderande arbeidsmiljø - eit miljø som er helsefremjande - forebygging i høve sjukefråvær og utstøting.
Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?
| Norsk og andre språk Det norske språket har mykje som er likt med andre språk, spesielt med andre nordiske språk. Vi skal sjå både på det som er likt.
Lesing i matematikkfaget Samling nr 2 i SOL-nettverket Vikemarka skule 3.oktober 2013.
FamiliematematikkFamiliematematikk ”Verda er full av matematikk”
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Sykkylven Næringsutvikling AS - Etablering av nye næringar - Bruk av tomme industribygg - Støtteordningar og politiske virkemiddel Presentasjon på Rotarymøtet.
Tyder ’tilvenning’ eller ’tilpassing’ Å tilpasse ei tekst til eit anna medium kallast ADAPSJON! Er det noko som skal fjernast frå den opprinnelege teksta?
Arbeid på skulen Norsk Tekstskaping, finskrift, grammatikk. Vekas mål: - Vurdera og samanlikne eigne og andre sine tekstar. -Beskriva språk og språkbruk,
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
100 høgfrekvente ord nynorsk 2 sekunder1 sekundBlink Pål Monstad, Pedagogisk senter Haugesund oktober
Brøk, desimaltall og prosent Matematikk i uke 40, 2008 Avd. for Lærerutdanning, HVE.
Desimaltall.
Velkommen til foreldremøte i 2d
Brøk Regneartene.
Etikk og moral Kunne skilje omgrepa etikk og moral
Massemedia.
MINIKURS: PROBLEMLØYSINg
Opplæringsplan i basiskunnskap matematikk
Velkommen til foreldremøte i 2a
Teikning av mekaniske delar
VEKEPLAN FOR 1.KLASSE VEKE 34
Omgrepssamling 1. og 2. trinn
Tur til biblioteket i Knarvik
Grunnstoff og atom.
Hva er nytt? De fire regneartene..
Standardform: = 0, = Utvida form med tiarpotens: 3567,87=
Heile tal, side Du skal lære kva siffer, tal og talsystem er
Prosent.
Brøkbegrepet Brøk er ikke no spøk! Samling uke 44
TALSYSTEM Kunne skrive tal på standardform og utvida form
Metall og ikkje-metall
Fellessamling i Storstova Fellestur til Eventyrskogen med 1.-4.kl Mat
Litt om firkantar Ein firkant er ein geometrisk figur med fire kantar og fire vinklar. Summen av dei fire vinklane i ein firkant er alltid 360 grader.
TRIVSELSVEKA 1.TRINN VEKE 39
Naturfag.
Endring i opplæringslova § 3-1
Kort om implementering
Impulskonferansen 2015 Innspill Haldor Hove
Foreldremøte 4.kl. tysdag 25.sept. 2018
Tjødnalio skule Ved 6. og 7. trinn
Brøk/prosent/desimaltall
SYRER og BASAR - frå mat til miljø.
Barnefattigdom NAV Flora Inger Jorun Årseth.
6. årssteg - veke 19 MELDINGAR TIL HEIMEN Sund Glesnes skule
Utskrift av presentasjonen:

Brøkrekning Korleis rekne med brøk.?

Eit undervisningsopplegg. Laga av elevar ved Laga av elevar ved Ytre Solund skule Ytre Solund skule

Kva er ein brøk? Brøk – ein del av ein heil. Brøk – ein del av ein heil.

Kva heiter dei ulike delane av ein brøk? 2 Dette er teljaren 2 Dette er teljaren − Dette er brøkstreken − Dette er brøkstreken 3 Dette er nemnaren 3 Dette er nemnaren Brøkstreken er det same som eit deleteikn. Brøkstreken er det same som eit deleteikn. ( Det betyr at du kan gjere om brøken til eit desimaltal ved å dele teljar på nemnar ). ( Det betyr at du kan gjere om brøken til eit desimaltal ved å dele teljar på nemnar ).

Kva er ein nemnar? Ein nemnar fortel kor mange like store delar ein ting er delt opp i. Ein nemnar fortel kor mange like store delar ein ting er delt opp i. Nemnaren står under brøkstreken Nemnaren står under brøkstreken Denne figuren er delt opp i fire like delar.

Kva er ein teljar? Teljaren fortel kor mange delar av figuren du har. Teljaren fortel kor mange delar av figuren du har. Her er det tre ruter som er farga. Teljaren vert 3 Her er det tre ruter som er farga. Teljaren vert 3 Teljaren står over brøkstreken Teljaren står over brøkstreken

Korleis adderer eg to brøkar? Når brøkane har lik nemnar adderer eg teljarane og beheld nemnaren. Når brøkane har lik nemnar adderer eg teljarane og beheld nemnaren. 2/4 + ¼ = 3/4 2/4 + ¼ = 3/4 Eg skriv regelen inn i regelboka. Dette kan visast ved denne teikninga:

= +

Kva gjer eg når brøkane ikkje har lik nemnar? Når brøkane ikkje har lik nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane slik at dei får same nemnar. Når brøkane ikkje har lik nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane slik at dei får same nemnar. Eg må finne det minste talet som begge nemnarane går Eg må finne det minste talet som begge nemnarane går opp i. opp i. Å utvide ein brøk vil seie å dele han inn i fleire delar utan å endre verdien av brøken. Då må eg multiplisere både teljar og nemnar med det same talet. Å utvide ein brøk vil seie å dele han inn i fleire delar utan å endre verdien av brøken. Då må eg multiplisere både teljar og nemnar med det same talet. Desse brøkane er like store. Desse brøkane er like store. Det vil seie at tre femdeler er det same som seks tideler Det vil seie at tre femdeler er det same som seks tideler Eg skriv regelen i regelboka Eg skriv regelen i regelboka

Kva gjer eg når eg skal subtrahere to brøkar? Når eg skal subtrahere to brøkar, subtraherer eg teljarane og beheld nemnaren. Når eg skal subtrahere to brøkar, subtraherer eg teljarane og beheld nemnaren. Brøkane må ha same nemnar. Brøkane må ha same nemnar. 4/5 – 2/5 = 2/5 4/5 – 2/5 = 2/5

Kva gjer eg når brøkane ikkje har same nemnar? Når brøkane ikkje har lik nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane slik at nemnaren vert lik. Her er reglane dei same som for addisjon Når brøkane ikkje har lik nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane slik at nemnaren vert lik. Her er reglane dei same som for addisjon 4/5 – 2/3 = 12/15 – 10/15 = 2/15 4/5 – 2/3 = 12/15 – 10/15 = 2/15 Her er 15 det minste talet som 3 og 5 går opp i. Eg må gange både teljar og nemnar med det same talet for ikkje å forandre verdien på brøken. Her er 15 det minste talet som 3 og 5 går opp i. Eg må gange både teljar og nemnar med det same talet for ikkje å forandre verdien på brøken.

Korleis multipliserer eg eit heilt tal med ein brøk? Dersom eg skal multiplisere t.d. 3 med 1/8 vil det seie at det er det same som 1/8 + 1/8 + 1/8. Dersom eg skal multiplisere t.d. 3 med 1/8 vil det seie at det er det same som 1/8 + 1/8 + 1/8. Eg får altså rett svar om eg gangar det heile talet med teljaren. Eg får altså rett svar om eg gangar det heile talet med teljaren. Eg skriv regelen i regelboka. Eg skriv regelen i regelboka. Det kan illustrerast slik: Det kan illustrerast slik: =

Kva gjer eg når eg skal multiplisere to brøkar med kvarandre? Når eg skal multiplisere to brøkar, multipliserer eg teljar med teljar og nemnar med nemnar. Når eg skal multiplisere to brøkar, multipliserer eg teljar med teljar og nemnar med nemnar. ¾ 2/3 = 6/12 = ½ ¾ 2/3 = 6/12 = ½ Dette kan eg forklare ved å gjere brøkane om til desimaltal: 0,75 0,67 = 0,5 Dette kan eg forklare ved å gjere brøkane om til desimaltal: 0,75 0,67 = 0,5

1. Når eg skal addere to brøkar må dei ha same nemnar. Eg adderer teljarane og beheld nemnaren. 1. Når eg skal addere to brøkar må dei ha same nemnar. Eg adderer teljarane og beheld nemnaren. 2. Når eg skal subtrahere to brøkar, må dei ha same nemnar. Eg subtraherer teljarane og beheld nemnaren. 2. Når eg skal subtrahere to brøkar, må dei ha same nemnar. Eg subtraherer teljarane og beheld nemnaren. 3. Dersom ikkje brøkane har same nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane. Eg utvidar brøken med å gange både teljar og nemnar med det same talet. 3. Dersom ikkje brøkane har same nemnar må eg utvide ein eller begge brøkane. Eg utvidar brøken med å gange både teljar og nemnar med det same talet. 4. Felles nemner er det minste talet som begge nemnarane går opp i. 4. Felles nemner er det minste talet som begge nemnarane går opp i. 5. Når eg skal multiplisere eit heilt tal med ein brøk, multipliserer eg det heile talet med teljaren og beheld nemnaren 5. Når eg skal multiplisere eit heilt tal med ein brøk, multipliserer eg det heile talet med teljaren og beheld nemnaren 6. Når eg skal multiplisere to brøkar med kvarandre, multipliserer eg teljar med teljar og nemnar med nemnar. 6. Når eg skal multiplisere to brøkar med kvarandre, multipliserer eg teljar med teljar og nemnar med nemnar.