Jordas ytre krefter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi
Forvitring og jordsmonn GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi
JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA
Jorden sluttet å rotere
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Forvitring og erosjon Foto: Anabel.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Øve til prøve Av Oskar Dønnum.
Mennesket har alltid vært avhengig av vann
Geofag Fra himmel til jord – fra jordens indre til ytterst i atmosfæren. Geofagene er studiene av planeten Jorden; atmosfæren, hydrosfæren inkludert hav,
Grunnvann - kvalitet og utfordringer
Groundwater GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi Grunnvann
REGNSKOGEN MENNESKENE HUGGER NED TRÆRNE I RENGSKOGEN
Naturens former – og formler
Finn riktig tekst til bildene
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Preglasial forvitring på Varangerhalvøya, Nord-Norge
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Isen Breer En Isbre Antarktis Isbreer Norge Isbreer
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Kåre Rokoengen Løsmasser/jordarter/jordsmonn (soil)
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Sedimenter og sedimentære bergarter -Introduksjon
Den miste verdensdelen
Biotopbeskrivelse Innholdsfortegnelse: Kart og områdebeskrivelse Historiefortelling Geologi Istid Vær og klima Planteliv Dyreliv Forurensningskilder Friluftsliv.
Vannforurensninger l Forurensninger –Næringssalter –Organisk stoff, oppløst og partikulært –Sure gasser –Mikroorganismer –Miljøgifter.
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Jordas indre krefter «lager land», jordas ytre krefter bryter ned
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Jordskorpen. Jorden under oss beveger seg hele tiden. Bevegelsene foregår svært sakte. Jordens bevegelser gjør at fjellkjeder blir til, at vulkaner oppstår.
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
Læringsmål Eleven skal kunne; Beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Grunnstoffene og periodesystemet
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Elektrisitet.
Store nedbørsmengder på Sørlandskysten skyldes kystkonvergens
Et vitenskapelig forsøk
Jordas ytre krefter.
Kap.11 Istida forma landskapet i Noreg
Europa.
København er hovudstaden i Danmark.
Livssyklus til laks og sjøørret
INTRODUKSJON EKSOGEN GEOLOGI
Landskapet vi ser rundt oss endrar seg stadig.
Jordas ytre krefter.
I Bekkedalen Læringsmål Eleven skal kunne;
Kapittel 9 – på kryss og tvers i norske landskap
Kapittel 4 oppgave e. Sett inn riktig form av adjektivene.
B r e t t e k a n t Fjellkjedefoldinger
Kapittel 1:Hvorfor er vannet så spesielt?
Kap. 3: Jordkloden Dere husker kanskje litt fra forrige gang vi hadde geografi? Stikkord: Pangea (Alfred Wegener) Platedrift, kontinentalplater Havbunnsspredning.
Kapittel 6 – klima og vegetasjon – del 2
Olje og gass Oljelandet Norge.
Livets historie.
Kjemiske reaksjoner Mål for økta:
Kap. 4: Landskapet endres
Utskrift av presentasjonen:

Jordas ytre krefter

Ytre Krefter EROSJON = nedsliting av landskapet FORVITRING = oppsmuldring av landskapet

Billy Blue Hair viser oss litt mer om hva erosjon er https://www

EROSJON Isbreer Elver Bølger Vind

Elver V-daler Avsetning Delta Flom

Forvitring og erosjon Vann former landskapet på en rekke områder. Elver frakter med seg løsmasse som utsetter bunnen for skuring og graving. Vann former landskapet på en rekke områder. Elver frakter med seg løsmasse, bølger eroderer strandsonen, mens havstrømmer kan frakte med seg små partikler. Som alt annet renner også vann fra høyere og mot lavereliggende områder. Det rennende vannet sliter i utgangspunktet lite på landskapet, men når vannet frakter med seg løsmasse, utsettes bunnen for skuring. Steiner som elva fører med seg kan slå løs biter av underlaget, mens mindre partikler på sin side sliper elvas bunn. Bratt landskap og store vannmengder fører til en hurtig strøm av vann. Jo sterkere strømmen er, jo større steiner kan elva frakte med seg. Samtidig graver elva stadig dypere når farten på vannet øker. Daler som er laget av vannets utgravinger kaller vi for V-daler. Dette skyldes at elva graver mest i bunnen av dalen. Jo sterkere strøm det er, jo større steiner kan elva frakte med seg.

Forvitring og erosjon Når terrenget flater ut, flyter elva roligere. Løsmasse av ulik størrelse blir liggende igjen etter som vannstrømmen avtar i hastighet. De største og tyngste steinene blir først liggende igjen. De minste og letteste partiklene flyter lengst nedover elva. Når vannet nærmer seg lavlandet og terrenget flater ut, flyter elva roligere og partikler blir liggende igjen etter som vannstrømmen avtar i hastighet. Dette kalles for avsetninger. Først blir de største steinene liggende igjen, og når farten går ytterligere ned, blir partikler som for eksempel grov grus liggende. Materiale med lik størrelse blir således liggende igjen i samme område. Til sist, når elva nærmer seg en innsjø eller havet, blir farten så liten at selv de minste partikler faller til bunnen. Her kan det med tiden dannes elvedelta av løst materiale som småstein, sand og leire. Utgraving, frakt og avsetning av materialer er viktig for livet på jorden. Vannet frakter med seg næringsstoffer som danner grunnlag for livet. Tidlige sivilisasjoner oppstod rundt elver, noe som skyldes at de fruktbare deltaene gav gode betingelser for jordbruket. Vannet i elva frakter med seg næringsstoffer som er viktige for livet på jorden.

meander og kroksjø https://www.youtube.com/watch?v=wi0fT3TCIGs

Meander og kroksjø Elva renner med mest kraft i yttersvingen graver og eroderer på landskapet Elva renner saktere og med mindre kraft i innersvingen legger igjen løsmateriale Hvis elva tilslutt «kutter» svingen og tar en snarvei får vi en kroksjø

Delta Når en elv legger igjen mer sand, grus og slam ved munningen enn hav og innsjøer kan føre bort, bygges det opp landbanker, og elva deler seg i flere armer. Det nye landområdet som dannes på denne måten kalles et delta.

Forvitring og erosjon Vannet i havet former landskapet langs kysten. Bølger sliper og tærer på fjell og berggrunn. Steiner blir avrundet og slipt mot hverandre. Se Kannesteinen side 67 i boka Foto: Olegivvit Vannet i havet former landskapet langs kysten. Bølgene slår med stor kraft mot berggrunnen, de sliper og tærer på fjellene, og deler av den harde massen blir slått løs. Steiner og blokker blir avrundet og slipt og slitt mot underlaget. Noen steder har bølgenes erosjon skapt skulpturlignende formasjoner, grotter og hyller i berggrunnen. Et annet fenomen er rullesteiner som har blitt dannet ved at steinene har ligget og gnisset mot hverandre som en følge bølgenes bevegelser gjennom tusener av år. Samtidig eroderer vannet strandsonen ved å flytte på løsmasser. Bølgene frakter med seg sandkorn av ulike størrelser når de kommer inn mot land. Grovt materiale blir liggende i igjen inntil det er slitt ned til sand. Noen steder har bølgene skapt skulpturlignende formasjoner.

Forvitring og erosjon Vind former også landskapet. I særlig grad gjelder dette i tørre og vindfulle områder. I ørkenområder fører vinden med seg små sandpartikler som sliper mot fjellene. Foto: Luca Galuzzi Vinden former også landskapet. I særlig grad gjelder dette i tørre og vindfulle områder der jorden ikke dekkes av en sammenhengende vegetasjon. I ørkenområder fører vinden med seg små sandpartikler som dermed sliper mot fjellene. På denne måten dannes det helt spesielle formasjoner og former i fjell og stein. Samtidig sørger også vinden for at sand fraktes til nye steder. Vi kjenner blant annet til at sand fra Sahara blir fraktet over Atlanterhavet og til regnskogen i Amazonas. Plantene her mottar dermed viktige næringsstoffer og mineraler. Også i ørkenen finner vi helt spesielle former skapt av erosjon. Foto: Thomas Wilken

FORVITRING – oppsmuldring av fjellet Mekanisk Kjemisk Karbonforbindelser (CO2) i vannet Sur nedbør Frostsprengning Solsprengning

Frostsprengning

Kjemisk forvitring

Kjemisk forvitring er kjemiske forandringer i bergartene. Kjemisk forvitring foregår i all berggrunn, men blir særlig omfattende der det er kalk. Surt vann løser opp basiske bergarter kan også være et resultat av luftforurensing  sur nedbør Kan vi si at mennesker også er en ytre kraft?