Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Grunnleggende ernæring
Vitaminer og mineraler
Protein og fett - Uke 9 -.
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Klikk for å redigere undertittelstil i malen Ernæring og prestasjon Før –under - etter.
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Kostsirkelen Inndeling av mat i fem grupper: Korn og brød Egg, kjøt og fisk Mjølk og ost Feitt, olje og smør Grønsaker og frukt Sjå s. 42.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Livsstil og sjukdom - Hjarte- og karsjukdommar Hjarte- og karsjukdommar - Type 2-diabetes Type 2-diabetes - Nokre kreftformer Nokre kreftformer Sjukdommar.
{. Framlappen i hypofysen er ein hormonkjertel. Han produserer hormon som verkar direkte på celler i kroppen, og hormon som verkar på andre hormonkjertlar.
Hormon og bukspyttkjertelen. Mål for timen Kva er eit hormon? Kvar blir hormona laga? Korleis vert dei transporterte?
Trygg mat og næringsstoffer
Kurstreff 2 Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som er i maten, med ekstra fokus på karbohydrater og fiber. Men først.
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Protein og fett Uke 9.
Kosthald og helse.
Oppgaver Næringsstoffer
Korn, Frø og kornprodukter
KARBOHYDRATER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
FETTSKOLEN.
Kjenneteikn på djupnelæring B – Samarbeid
Små endringer i kostholdet i riktig retning
Hva gir oss energi i maten
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Protein og fett Uke 9.
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
EGG.
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
Ungdom og kosthald Kvifor er det ikkje likegyldig kva slags mat barn og ungdom et når de går på skule og er fysisk aktive ?
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til å halde: jamn kroppstemperatur kroppsorgana i funksjon

Måleeininga for energi Joule (”jul” Kalori 1 kcal = 4,2 kJ Vi ser på skjema s. 18 Energibehovet varierer med: alder, kjønn, kroppsstorleik og aktivitet

Gir energi: karbohydrat, feitt og protein Gir ikkje energi: vitamin, mineral og vatn Energibalanse: når kroppen får tilført like mykje energi som han bruker. Vekt stabil. Et vi mindre enn kroppen treng, går vi ned i vekt (nyttar lager frå feittvev og glykogenlager) Et vi meir enn kroppen treng, aukar vekta.

Karbohydrat I mat frå planteriket Sukker: i frukt, bær og honning og ”blodsukker”. ”Rask energi” Stivelse: i potet, brød, pasta, ris, mjøl og gryn. Gir langsam stigning i blodsukker (mest ønskjeleg) Kostfiber: kjenner oss mette, viktig for fordøyinga, i grove kornprodukt, frukt, potet o.l. Karohydrata er viktigaste energikjelde

Feitt Essensielle feittsyrer: må få tilført gjennom mat (8) Metta: fast ved kjøleskapstemperatur Umetta: mjukt eller flytande ved kjøleskapstemperatur Transfeitt: ugunstig feitt. I t.d. kjeks Gir energi Vitamin A og D Beskytter dei indre organa i kroppen Gir smak til maten

Kolesterol Liknar på feitt Kroppen produserer det Gir ikkje energi Brukt til å produsere hormon Brukt til å danne cellemembranar Frakte feitt i blodet Stort inntak av metta feitt og transfeitt gir meir kolesterol i blodet (ikkje ønskjeleg)

Protein Byggjer opp nye celler Reparerer gamle celler Gir energi I mat frå planter og dyr Bønner, belgfrukt og linser i tillegg til mat frå dyr er gunstig for å få i dei essensielle aminosyrene

Vitamin og mineral Vassløyselege: blir ikkje tilført i kroppen, må tilførast jamt Feittløyselege: løyser seg opp i feitt og kan lagrast i kroppen A, B, C, D, E og K Vi ser på skjemaet s. 24 og 25 Mineral: i alle matvarer unntatt rein olje og sukker (kalsium, fosfor, natrium og kalium)

Antioksidantar Samlenemning for mange ørsmå næringsstoff Er med på å beskytte kroppen mot sjukdomar Mat som korn, grønsaker, frukt og bær er god kjelde

Vatn Løyser opp og transporterer næringsstoff Regulerer kroppstemperaturen Fører bort avfallsstoff Livsnødvendig! Vi klarer oss ikkje lenge utan vatn