Bakgrunn Vi har i denne del av RFF-prosjektet «Trender i reiselivet» sett nærmere på potensielle tyske, danske og svenske vinterferiebesøkende etter om de har vært i Norge tidligere. Fordelene med gjenbesøkende er at de kjenner landet vårt og produktene våre og dermed kan si hva de liker/ønsker og hva de ikke etterspør. Så er det opp til bedriftene å skreddersy produktene til behovene deres. Snøfrelste gjenbesøkende sier Ja til skiaktiviteter og Nei til kulturopplevelser Referanser Flognfeldt, T., Lien, G.,Tjørve, E., Bør Innlandet satse på vinterturister som har vært her før, eller skal det forsøkes å overtale de som tror Norge kun har dyre og dårlige vinterprodukt? Innsendt til tidsskrift. Tjørve, E., Lien, G., Flognfeldt, T., Properties of first-time vs. repeat visitors: Marketing strategies for Norwegian ski resorts. Current Issues in Tourism (Akseptert for publisering, men ikke trykt ennå). Utfordringer med tanke på gjenbesøkende De som vil returnere hit er oftere fra Danmark enn fra Sverige, og oftere fra Sverige enn fra Tyskland. Altså betyr reiseavstand og reisetid mye for hvor ofte de besøker oss. De som vil komme tilbake vil oftere bo i hytter og leiligheter enn på hotell. Derfor er det viktig at overnattingstilbud med muligheter til sjølstell blir opplyst om. Vi finner liten interesse for "andre snøbaserte aktiviteter" som hundekjøring, trugeturer, snøskuterturer og snøkiting, sammenliknet med skiturer og kjøring i alpinbakker. Dette må derfor kun tas med som nisjeprodukter og markedsføring av disse bør kun rettes inn mot definerte målgrupper for slike aktiviteter. Forhold som bidrar positivt til gjenbesøk – og som bør fremheves i markedsføring Det er mulig å kombinere gode turlangrenns- og alpintilbud her. Jo flere ganger de har vært på vinterferie her, jo viktigere blir dette. Gode snøforhold oppfattes som meget viktig. De mange snøbaserte aktivitetene som er gratis i Norge. De som har erfaring med Norge mener det er familievennlig her. De er eldre enn gjennomsnittet av besøkende, og har høyere inntekter. Det er kanskje grunnen til at de klager mindre over at Norge er dyrt. Implikasjoner for markedsføring Gjenbesøkende med interesse for å ta vinterferie i Norge er negative til kulturopplevelser når de skal på vinterferie. De er snøfrelste og vil tilbringe mest mulig tid i snøen, og har de f.eks. tid til overs etter kveldsmåltid tar de helst en ekstra tur i lysløype eller alpinanlegg med lys. Siden Innovasjon Norge mener vi skal markedsføre aktiviteter sammen med kulturtilbud, så gjelder dette tydeligvis ikke for de som hyppig har besøkt Norge på vinterferie og vil tilbake igjen. Derfor anbefales det reiselivsaktørene å dreie i retning av mer segmentert markedsføring, og spesielt økt fokus på gjenbesøk segmentet. Differensier markedsføringen mot spesifikke målgrupper, og fremhev de konkurranse- fortrinn vi har (flere nevnt over) og som matcher det de gjenbesøkende vinterturistene vil ha.

Sammendrag Det oppsummeres her kort noen studier, som har vært en del av eller relatert til RFF-prosjektet «Trender i reiselivet», som har hatt fokus på hvordan offentlige virkemidler påvirker utviklingen av reiselivet. Hvordan påvirker offentlige virkemidler utviklingen av reiselivet i Innlandet? Referanser Kufoalor, E.A., Lund, S.L., Lien, G., Finansiering av serviceinnovasjoner. I: Arnesen, T. (kommende) Innovasjon i fragmenterte næringsmiljøer. Hamar: Opplandske Bokforlag Lien, G., Teigen, H., Finansiering og innovasjon. I: Teigen, H., Mehmetoglu, M., Haraldsen, T. (red.), Innovasjon, opplevelser og reiseliv. Fagbokforlaget, Bergen, pp Teigen, H., Reiseliv som vekstnæring. I: Rønningen, M., Slåtten, T. (red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. Fagbokforlaget, Bergen, pp Reiseliv som vekstnæring I en studie av reiseliv som vekstnæring går Teigen (2012) mer teoretisk inn på grunnlaget for å satse på vekstnæringer. Teigen konkluderer med at satsing på reiseliv som nasjonal vekstnæring ikke kan grunngis utfra allmenn vekstteori. Det vil føre til lavere lønnsnivå for arbeidskraften og lavere kapitalavkastning for investorene. Imidlertid kan satsing på reiseliv lokalt/regionalt forsvares i for eksempel jordbrukskommuner hvor jordbrukets betydning svekkes. Her kan satsing på reiseliv kompensere for redusert sysselsetting i jordbruket gjennom bedre infrastruktur, opplevelser og aktiviteter som også kommer lokalsamfunnet til nytte. Finansielle støtteordninger og innovasjon Lien og Teigen (2009) sin studie finner at finansielle støtteordninger har en positiv virkning på innovasjonsevnen hos reiselivsbedrifter, men at finansielle ordninger via Innovasjon Norge som stiller innovasjonskrav (for å få støtte) ikke gir mer innovasjonsgevinst sammenlignet med andre utviklingsorgan (som for eksempel kommunale næringsfond) som ikke stiller innovasjonskrav. Kufoalor, Lund og Lien (2015) følger opp ovenfor nevnte studie ved å belyse effekter av finansielle støtteordninger på innovasjon i tjenestenæringer generelt. Det foretas en kvantitativ analyse (regresjonsanalyse) av Innovasjonsdatabasen (CIS) til Statistisk sentralbyrå (SSB) for perioden I disse data var ikke reiseliv inkludert, men det er grunn til å tro at reiseliv ikke vesentlig skiller seg fra tjenester for øvrig, og dermed er av relevans. I den studien finner en at SkatteFUNN (rett til skattefradrag) er den finansielle støtteordningen som bidrar mest til økt innovasjonsgrad, og signifikant mer enn det ordninger via Innovasjon Norge gir. Kommunenes satsing på reiseliv I Teigen og Lien (2012) er fokus på kommunenes engasjement på innovasjon i reiselivsnæringen. Gjennom en kvantitativ studie ses det på nyere utviklingstrekk fra 1995 til Fra 1995 til 2010 har det for kommunene blitt mindre viktig å utvikle reiseliv, mens utvikling av primærnæringene har fått økt fokus. I Teigen og Lien (2013) foretas en generell analyse av kommunenes satsing på innovasjon og tiltaksarbeid (ikke bare innen reiseliv, men næringslivet generelt). «Tiltaksordføreren» synes å være av større betydning i 2010 enn den var i Selv om kommunene også i 2010 prioriterer høyt arbeidet med innovasjon i reiseliv, er satsingen dreiet mer mot fritidshus og festivaler. Både fritidshus og festivaler er hovedsakelig rettet mot det norske markedet, mer enn det internasjonale markedet. Teigen, H., Lien, G., Kommunanes satsing på reiseliv som utviklingsnæring. I: Rønningen, M., Slåtten, T. (red.), Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. Fagbokforlaget, Bergen, pp Teigen, H., Lien, G., Kommunen som næringsutviklar – kommunalt tiltaksarbeid. I: Ringholm, T., Teigen H., Aarsæther, N. (red.), Innovative kommuner. Cappelen Damm Akademisk, Oslo, pp