Forslag til hovedplan gjenvinning Komité for teknikk, kultur og fritid 11.2.2016 Sven m. Bjørnson, faggruppeleder gjenvinning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Byggavfall – fra problem til ressurs
Advertisements

Lokal klimaplan – Tema avfall v. Petter Bjørdal
Hva skjer med BA-avfallet etter at det har forlatt byggeplassen?
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
MarinePack - FOU- program for sjømatemballering Krav og reguleringer knyttet til emballering av sjømat i Europa Lars von Krogh, Synnøve Rubach Ole Jørgen.
Gjennomgang av handlingsprogram
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Etikk, ansvar og god praksis Direktør Dag Westby Byggeavfallskonferansen 2012.
Kildesortering! La tingene gå i.
Innsamlingssystem for brukte smøreoljer m.v. Innspill fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) i møte med SFT 3. mars 2008.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
1 Kari B. Mellem, SSB Avfallsstatistikk Byggavfallskonferansen 2010.
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
KLIMANYTTE AV GJENVINNING
Kartlegging av byggavfall i Nord - Norge. 2 NESO som bransjeaktør -Jack Johnsen, kompetanseleder i NESO -NESO Bransjeorganisasjon for NordNorske byggentreprenører.
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Leveringsmuligheter for sorterte fraksjoner i distriktene
Innsamling av farlig avfall fra husholdningene - Erfaringer fra Oslo Øivind Brevik, avdelingsdirektør REN.
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Sektorutvalg Levekår 3. juni Økonomi - renovasjon Brutto utgifter 75,5 mill. kr. Herav lønn 9,4 mill. kr. Inntekter 2007; 83,3 mill. kr. Gebyrfinansiert.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Bakgrunn endring av f-lovens avfallsdefinisjoner vedtatt 11. april 2003 trer i kraft 1. juli 2004 tre punkter.
Driftsforum Reaktorkompostering 2004
Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse
1.Øving – Miljø og Design
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Kritiske faktorer for biogass basert på avfall – Kurerer klimakuren?
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Oslos biogassprosjekt Ressurser i kretsløp
Farlig avfalls konferansen Farlig avfall fra husholdningene – en kommunal innsamlers bekjennelser Avd.ing. John S. Kleivset Avfall Sør AS.
NYSORT nye innsamlingsordninger for emballasje? Ledersamling 2006 for avfallsbransjen på Sørlandet Frode Rosland Renovasjonssjef Kristiansand kommune.
Kort om Smart sortert Nytt avfallshentesystem i Kristiansand kommune
Klemetsrudprosjektet
AVFALLSTYPER AVFALLSBEHANDLING.
1 NRF St. meld. 21N St. meld. Nr. 21 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Håkon M. Dahl Dag Endal Norsk renholdsverks-forening NRF.
Forbruk og avfall: Gjennomgang av handlingsprogram Øystein Solevåg
Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss?
INNHOLD Kretsløpstenkningen Hovedstrategier for avfall
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Avfallshåndtering Helge Brattebø
Avfallsforum Nord 14. april 2016 Sirkulær økonomi: paradigmeskifte eller «same shit new wrapping» ? Adm.dir. Nancy A. Strand.
Stavanger kommune og IVAR- regionen – Hva skjer framover med kildesortering og gjenvinning? kildesortering Tor Larsen BMU - Miljø og renovasjon.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Samarbeidsmøte REN/ Lillevannsåsen sameiet
Status Avfall– og ressursstrategi BIR (2030)
Sirkulær økonomi - sett fra Miljødirektoratet
Hjellnes Consult rapport –feb-17
Undergrunnsløsninger for renovasjon i Asker
Demografikostnader Luster kommune ( )
Byggavfallskonferansen 2017
Materialgjenvinning av byggavfall
Norden som foregangsregion
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos
Miljøeffektive avfallsløsninger
Plan for universell utforming i Asker kommune
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Undergrunnsløsninger for renovasjon i Asker
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Næringslivet har miljøansvar
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Hva skjer med avfallet ditt?
Hyttehallingen 2019 Innen 7 år skal 55% av alt
Utskrift av presentasjonen:

Forslag til hovedplan gjenvinning Komité for teknikk, kultur og fritid Sven m. Bjørnson, faggruppeleder gjenvinning

Bakgrunn EUs nye strategi for sirkulærøkonomi : - Avfall som en ressurs og råvare for ny produksjon og til å skape nye verdier Dette vil prege nasjonale og lokale ambisjoner: Grønt skifte, medborgerskap og samskaping Asker kommune skal være en aktiv part der innbyggerne involveres i utviklingen av tjenestetilbudet på avfallssektoren. Kommunens ansvar er primært husholdnings- avfall, men via hovedplanen ønsker kommunen å bidra for å øke gjenvinning av næringsavfallet.

Hvorfor en hovedplan? Hovedplan gjenvinning skal fastsette mål og strategier, tiltak og virkemidler for Asker kommunes arbeid med avfall og gjenvinning i perioden 2016 – 2023.

Avfall og gjenvinning før.. +

.. og nå

Planens visjon Asker kommunes visjon på avfallsområdet for planperioden er: Sortér avfall – skap verdier!

Planens hovedmål Matsvinn skal reduseres med 30 % innen Materialgjenvinning av avfall skal være minst 60 % innen 2025

Planens hovedmål Restavfallsmengden skal reduseres med 30 % innen Kostnadseffektivitet minst 80 % *) 5. Tilfredsheten med tjenestetilbudet opp til minst 80 % *) *) Med henvisning til Avfall Norges renovasjonsbenchmarking.

Tre hovedstrategier skal bygge opp under målene 1. Avfallsreduksjon og ombruk

2. Økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall

Strategi 3: Økt kundetilfredshet og bedre lokalmiljø.

Gebyret i Asker i forhold til andre Årsgebyr (ekskl. mva) for standardabonnement: Asker2815,- Bærum2300,- Kommunegruppe 13*2269,- Landet2594,- En benchmarkingsanalyse i 2014 viste for øvrig at Asker har en tjenestestandard som er høyere enn gjennomsnittet i undersøkelsen. *Store kommuner utenom de fire største byene

Kostnader ved å gjennomføre tiltak Tiltakene som foreslås i hovedplan gjenvinning er beregnet til å koste fra 4,5 – 7 millioner kroner per år fram til Det tilsvarer en gebyrøkning på ca. 300 kr. år totalt, dvs. en økning på cirka 10 % for en normalhusstand. Likevel lite sannsynlig med snarlig gebyrøkning – mye kan dekkes over oppsparte fond. Renovasjonsgebyret i Asker har for øvrig stått stille siden 2012.

Avfallshierarkiet (avfallspyramiden) Miljø- nytte

Miljøvirkning av avfallshåndtering Det er beregnet utslipp av bl.a klimagasser ved avfallshåndteringen i Asker. Andre effekter som ressursbesparelse er ikke beregnet. For f.eks. matavfall har gjenvinning av næringsstoffer også vesentlig betydning.

Miljøvirkninger av avfallshåndteringen i Asker Metaller til materialgjenvinning er den avfallstypen som har størst betydning for klimaregnskapet. Deretter følger tekstiler til ombruk og papir-papp til materialgjenvinning. Totalt er klimagevinsten ved dagens avfallshåndtering over tonn CO2. Det tilsvarer 6,5 % av alt utslipp i Asker.

Hva gir det best klimaeffekt å endre?  Avfallsreduksjon er klart best for klima (og øvrig ressursbruk og miljøpåvirkning)  Økt ombruk av tekstiler og andre gjenstander vil også ha betydelig klimagevinst. Det samme gjelder avfallsreduksjon, bl.a. mindre matsvinn.  Det er betydelig klimagevinst ved å øke utsortering og gjenvinning av alle avfallstypene. Størst gevinst ved å øke utsortering og gjenvinning av plast og glass/metall.

Har vi nådd målene fra 2008? Klimautslipp redusert med inntil 280 tonn CO2 per år ved biogass på renovasjonsbiler. Måloppnåelse: -140 tonn CO2/år (2014)  Innen 2015 skal Asker ligge under landsgjennomsnittet i avfallsproduksjon per innbygger. Måloppnåelse: Asker ligger ca 40 kg under landsgjennomsnittet de senere år. Hver askerbøring skal sortere ut 70 kg matavfall av totalt 90 kg per innbygger per år. Feilsorteringsprosenten på utsortert matavfall skal være under 5 prosent. Minimum 65 prosent av husholdningsavfallet materialgjenvinnes. Maksimalt 3 prosent av husholdningsavfallet skal deponeres. Resten av husholdningsavfallet skal energiutnyttes. Måloppnåelse (2015):Samlet inn ca 43 kg matavfall av ca 80 kg per innbygger  Materialgjenvinning: Ca 55 %, deponering: Ca 4 %, energiutnyttelse: Ca 41 %  Ingen nevneverdige problemer med feilsortert matavfall husstander til å gå over til større og mindre fellesløsninger. Måloppnåelse: Målet nådd i 2012

Til slutt: Vi redder ikke verden ved å kildesortere og gjenvinne ressursene i avfallet, men vi kan gjøre mer for at avfallshåndteringen i Asker skal bli så bærekraftig som mulig. Da er avfallsreduksjon, ombruk og økt materialgjenvinning veien å gå! Sortér avfall skap verdier!

Strategiområde: Avfallsreduksjon og gjenbruk - tiltak Gjennomføre kampanjer for redusert matsvinn. Samarbeide med næringsliv og frivillige organisasjoner om økt gjenbruk. Vurdere nye innsamlingsordninger for å øke innsamling og gjenbruk av brukte tekstiler.

Strategiområde: Økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall - tiltak Gjennomføre kampanjer for økt sortering av matavfall og plastemballasje. Etablere brukerfora for hhv husholdninger og næringer. Utvikle samarbeidet med næringslivet for økt gjenvinning av næringsavfall. Innføre veiing av alle avfallstyper som samles inn i arbeidet med å motivere innbyggerne til økt sortering og redusert mengde restavfall. Arbeide for en omlegging av gebyrsystemet til vektbaserte gebyrer. Vurdere etablering av ordning for henting på bestilling av hageavfall, tekstiler samt grovavfall. Vurdere tiltak for økt sortering av bl.a. tekstiler på Yggeset Avfallspark.

Strategiområde: Økt kundetilfredshet og bedre lokalmiljø - tiltak Utarbeide egen strategi for undergrunnsoppsamling (stasjonært avfallssug og nedgravd container). Vurdere om nedgravd container skal være standardløsning for nye leilighetsbygg. Vurdere etablering av minigjenvinningsstasjoner i tilknytning til nærsentra. Vurdere utvidede åpningstider på Yggeset avfallspark