NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Universitetspilotene – en vurdering av forsøk med næringsrettet universitetssatsing Per Hetland

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Universitetspilotforsøket Bidra til å styrke bedriftenes kompetansemessige forutsetninger for økt satsing på FoU-relatert innovasjon Bidra til å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i universitetene Bidra til at universitetene blir mer aktive partnere i den regionale og nasjonale næringsutviklingen

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Universitetspiloter Universitetet i Tromsø: Næringslivsrettet satsing innen Energi  Utviklet masterstudier i Energi og miljø i nord og Energi 2050  Konsortieavtale med regionale energibedrifter, høgskoler og organisasjoner. Universitetet i Bergen: Kompetansebasert havbruk  ”Fiskehelse og ernæring” FoU-prosjekt 2005  ”Torskehelse i yngel- og settefiskproduksjon” skreddersydd opplæring 2005  ”Kompetansebasert havbruk” FoU og opplæring Universitetet i Oslo: Næringsliv- og universitetssamarbeid  MN fagmiljøer masteroppgaver i industribedrifter, utvikle kurs, fagdager  HF og SV fagmiljøer 2007 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: Rapid Prototyping teknologi som industriell innovasjonskatalysator  Uttesting med fire bedrifter og SINTEF i 2005  Fire høgskoler og åtte produksjonsbedrifter i Universitetet for miljø- og biovitenskap: Kompetanse for innovasjon  ”Roser og agurker” FoU og opplæring 2005  ”Kompetanseutvikling i sosialt og kulturelt entreprenørskap i Aurland” opplæring i nettverk 2005  ”Varslingsmeteorologi – oseanografi/bølger og ekstremvær (vind og nedbør)” skreddersydd opplæring 2005

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Ulike kategorier av forsøksprosjekter

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Betydningen av det eksperimentelle Akademisk entreprenørskap  Sponsing, interne prioriteringer, særskilte satsinger (Sentre for forskningsdrevet innovasjon, Norwegian Centres of Expertise)  Masteroppgaver i samarbeid med næringslivet  Studentene  gir konkret erfaring og jobbmuligheter  UoH  blir attraktive blant studentene og får kontakter for videre samarbeid (kostnadene kan være et problem, insentivbaserte ordninger?)  Bedriftene  ”billigere”, større idetilfang (viktig med aktive faglærere), interessante nettverkskontakter Dialogbaserte arbeidsformer  Dialog mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap  Grenseobjekter for dialog rundt felles FoU-oppgaver  Rapid Prototyping-teknologi  Prosedyrer

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Kundeorientering og kvalitetsnormer I alle de fem pilotene har man arbeidet med å utvikle en kundeorientert og fleksibel holdning til bedriftenes FoU- behov  Brukere som etterspør spisskompetanse mest interessante?  Brukere som etterspør breddekompetanse oppleves som konkurrenter til mer meritterende virksomhet? Kvalitetsnormer for brukerorientert forskning?  For UoH-sektoren  Vitenskapelig publisering  For brobygging  ”Dobbeltkompetanse”  forskere med erfaring fra praksisfeltet  Modeller for dialog  eksempelvis ”kompetent tjenerrolle” og ”grenseobjekter”  For næringslivet  FoU-relatert innovasjon  Kontakt med forskningsfronten  Skreddersydd EVU  Gode kandidater med erfaring fra bedriftssamarbeid

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Forankring og forpliktelse fra ledelse og fagpersonale et voksende mangfold av finansieringskilder  universitetspilotene har medført søknader både på nasjonale og regionale midler, de internasjonale aktivitetene har potensial på sikt samspill mellom ledelse og administrasjon  universitetspilotene har underbygd universitetenes igangværende satsing på feltet og hatt en viktig dagsordenfunksjon randsone av forsknings- og utviklingsaktører  universitetspilotene har mobilisert en rekke aktører i randsonen entreprenørskapsånd innenfor kjerneaktivitetene  medført entreprenørskap blant deltakende aktører, men samtidig er dette store og tunge institusjoner som ikke endrer seg hurtig evnen til å utvikle en kultur for entreprenørskap som preger store deler av aktiviteten  universitetspilotene har bidratt til å stimulere en pågående prosess ulike tidsperspektiver og kulturforskjeller mellom UoH-sektor og næringslivet  flere ”brukere” uttrykker både overraskelse med forskernes evne til å sette seg inn i ”brukersituasjoner” og tilfredshet med at de faktisk gjør dette. Dette kan tyde på at forskjellene like gjerne kan være mentale som reelle barrierer.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Dokumentasjon av økt fokus på ekstern virksomhet Tre oppgaver  Forskning  Utdanning  Formidling Formidlingsindikatorer  Omsetning  Innovasjon og samhandling med arbeidslivet  Bedriftsetableringer  Lisenser  Studentprosjekt  Publikasjoner  Foredrag på brukerrettede fagkonferanser  Medier og direkte formidling

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kopling til andre regionale, nasjonale og internasjonale nettverk Pilotene har så langt konsentrert seg primært om regionale nettverk, noen eksempler på nasjonale nettverk og noen få eksempler på internasjonale nettverk Nettverksbygging tar tid, viktig med en diskusjon av nettverkenes innhold  Hva slags nettverk ønsker man å utvikle?  Hvilke oppgaver skal nettverkene ivareta?  Hvordan skal nettverkene leve videre etter prosjektperioden (om dette er ønskelig)?

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Insentiver relatert til pilotene Generelle miljøorienterte insentiver Individorienterte/ bedriftsorienterte insentiver Insentiver som stimulerer til ny eller forsterker tidligere aktivitet Utvikle samarbeid og tilbud, styrke pågående aktivi- teter og tilrette- legge for læring og erfarings- overføring Stimulere til samarbeid Insentiver som belønner ny eller forsterker tidligere aktivitet Indikator- finansiering. Investeringer i laboratorier og utstyr. Indikator- finansiering. Egen forskning på metoder/ prosesser.

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kompetanseutvikling, dialog og læring mellom prosjektene Så langt av mindre betydning Målrette kompetanseutvikling, dialog og læring mot noen temaer hvor det er ønske om en grundigere oppfølging

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning VRI-kommentarer det ”regionale” i VRI-programmet må gis en åpen fortolkning som ikke knyttes til administrative grenser, rollen til det regionale partnerskapet må derfor ikke vanskeliggjøre aktiviteter på tvers av regioner hele kunnskaps-Norge (UoH, institutter og randsonen for øvrig) må inkluderes i arbeidet med å bidra med løsninger, ikke minst for aktivt å kunne trekke på en bred internasjonal kontaktflate kvalitet i prosjektene er viktig for å kunne forene kravene til forskningskvalitet på den ene siden og regional relevans på den andre siden hva med regionale forskningsfond (St. meld. nr. 12) og prosjekter på tvers av regioner?

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Anbefalinger 1 Betydningen av det eksperimentelle må tydeliggjøres i planen. Et viktig formål med det eksperimentelle er å utvikle arbeidsmåter og aktiviteter som senere kan danne grunnlag for politikkutforming på institusjonsnivå og regionalt/nasjonalt nivå. Dette gjelder både for formidling av breddekompetanse og spisskompetanse Betydningen av gode forskerinitierte prosjekter som knytter seg til de strategier som institusjonene har utviklet, må tydeliggjøres i planen. I denne sammenheng bør det arbeides med å styrke ulike former for dobbeltkompetanse i akademia De to foregående punktene understreker betydningen av å også invitere til søknader som primært er prosessorienterte, med et åpent løsningsrom

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Anbefalinger 2 Betydningen av kontinuitet og langsiktighet bør understrekes ved at det åpnes opp for femårige VRI-prosjekter. Dette gjelder spesielt for noen av mobilitetsordningene inkludert PhD-satsinger (se arbeidsgruppens rapport i denne sammenheng), internasjonal satsing og nettverksbygging Samarbeidsperspektivet understrekes i programplanen for VRI, det er imidlertid viktig å ha en åpen definisjon på hvem som kan være mulige samarbeidspartnere Nettverksperspektivet understrekes i programplanen for VRI. Søkere bør imidlertid oppfordres til å synliggjøre hvilke oppgaver nettverkene skal håndtere og nettverkenes rolle på kort og lang sikt

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Anbefalinger 3 VRI-programmet bør følge utviklingen av nasjonale insentivsystemer på dette feltet og sikre at erfaringene fra VRI-programmet blir et underlag for videreutvikling av insentivsystemene VRI-programmet bør stimulere til ytterligere utvikling av dialogbaserte arbeidsformer, ikke minst gjelder dette i forhold til mer praksisnær utdanning

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Anbefalinger 4 Regional forvaltning av forskningsmidler må utformes slik at det fortsatt stimuleres til tiltak på tvers av regional inndeling Skal det utvikles felles kunnskapsgrunnlag innenfor sentrale tema samt skapes felles referanserammer for sentrale aktører, må dette bli en løpende tverrgående aktivitet i programmet Skal VRI-programmet i større grad inkludere også mer uerfarne partnere, blir langsiktighet av økende betydning. Jo kortere tidshorisont, jo mer sannsynlig er det at FoU-institusjonene vil prioritere erfarne bedriftspartnere