Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004 Nordisk forsknings- og utviklingskonferanse: HSS 03 - Högskolor och Samhälle i Samverkan, Ronneby 14 -

Presentasjon om: "Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004 Nordisk forsknings- og utviklingskonferanse: HSS 03 - Högskolor och Samhälle i Samverkan, Ronneby 14 -"— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004 Nordisk forsknings- og utviklingskonferanse: HSS 03 - Högskolor och Samhälle i Samverkan, Ronneby 14 - 16 maj 2003 Arthur Almestad nHS-Koordinator Norges Forskningsråd

2 Disposisjon Kort om Norges Forskningsråd Utviklingen av den næringsretta høgskolesatsingen i Forskningsrådet fra 1995-2002 Målsetting og tilnærminger til det ”nye” programmet Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2003-2004 nHS - Et program med 3 strategier Kjennetegn og resultater Deltakende høgskoler Lærings- og kunnskapsgrunnlaget Organisering og gjennomføring Videreutvikling av nHS 2 prosjekteksempler fra høgskolene i Telemark og Østfold

3 Forskningsrådets organisasjonskart Økonomi og organisasjon Informasjon Strategi Medisin og helse Industri og energi Kultur og samfunn Miljø og utvikling Naturvitenskap og teknologi Hovedstyret Adm.dir. Bioproduksjon og foredling  

4 Store programmer Fag- og disiplin- utvikling Innovasjon og brukerinitiert forskning Strategiske satsinger Hovedstyre Styre Store programmer Det nye Norges forskningsråd Adm.dir Høgskolesatsingen

5 Forskningsrådet skal bidra til en bærekraftig verdiskaping gjennom finansiering av FoU i næringslivet og opp- bygging av kompetanse som næringslivet har behov for

6 Høgskolesatsingen: 1995-2002 RUSH - Regional Utvikling SMB Høgskoler (1995-98) –4 statlige høgskoler (HiØ, HiT, HiA og HVE) –Kommersiell oppdragsvirksomhet for regionalt næringsliv SMB-Kompetanse (SMB-K, 1997 - 2002) –18 statlige høgskoler –Rekruttere høyt utdannede kandidater til å gjennomføre 1-årige bedriftsprosjekter i SMB med faglig veiledning fra høgskolene. SMB-Høgskole (SMB-H, 1999 - 2002) –Mål: Stimulere til institusjonell og strategisk endring i høgskolene Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS (2003-2004): - En mer samordnet satsing

7 nHS - Et delprogram under Program for mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI) MOBI Budsjett: MNOK 45,1 TEFT Teknologi- overføring fra FoU-institutt til bedrifter med liten FoU- erfaring Budsjett: MNOK 14,5 nHS Rekruttering og økt samhandling mellom høg- skoler og bedrifter med liten FoU- erfaring Budsjett: MNOK 21,9 Regionale innovasjons- piloter - ARENA En felles satsing mellom Forskningsrådet og SND Budsjett: MNOK 5,0

8 Hovedmål - nHS nHS skal gjennom tettere samspill og gjensidig kompetanseutvikling mellom bedrifter og de statlige høgskolene bidra til bedre nyskapingsevne og utviklings- kapasitet regionalt både i bedriftene og i høgskolene.

9 Forsknings- rådet Universitet Høgskole Institutt Forskningspark o.l. Fylkes- kommune SND SIVA Eksportrådet Næringsorganisasjoner Andre bedrifter Investorer Innovasjon - interaktive prosesser Internasjonale partnere Bedrift

10 Hvorfor har Forskningsrådet satt i gang nHS ? Behov for…..  å styrke samspillet i innovasjonssystemet for å styrke nasjonens verdiskaping  gjøre høgskolene mer attraktive og tilgjengelige - gjøre kunnskapsallmenningen mer åpen  styrke bedriftenes læringsevne  mobilisere nye bedrifter til FoU  mobilisere til andre FoU-programmer

11 Entreprenørrollen Etter- og videreutdanning FoU-partner Høgskolenes roller i regionale innovasjonsprosesser Grunnutdanningen - Rekrutteringskilde - Fagutvikling - Holding og kultur Strategisk og operativ partner i regionale innovasjonsprosesser Innovasjon

12

13 nHS - Et program med 3 hovedstrategier SMB- Kompetans e Institusjons strategien Regional innovasjons -strategi nHS Læring - kompetanseutvikling

14 Strategi 1: SMB-Kompetanse Konkrete utviklingsprosjekter i bedrifter som gjennomføres av høyt utdannede kandidater som rekrutteres inn i bedriftene for ett år med faglig veiledningsstøtte fra ansatte i høgskolen. Utviklingsprosjekt - bedrift Ny kunnskap - kandidat Faglig veiledning - Høgskole SMB- Kompetanse

15 Strategi 2: Institusjonsstrategien Tiltak for å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene - Skal bidra til å gjøre høgskolene mer tilgjengelige overfor næringslivet Institusjons strategien Strategi, ledelse og organisering Holdning og kultur FoU og kompetanse- utvikling

16 Strategi 3: Regional innovasjonsstrategi Regional innovasjons -strategi Høgskolene skal bli mer aktive partnere i regionale innovasjons- prosesser, herunder inngå i strategiske og operative partnerskap med andre regionale utviklingsaktører. FoU-miljøer Myndigheter Bedrifter

17 Generelle kjennetegn ved et godt nHS-Prosjekt Klare målsettinger (med resultatmål) med god handlingsplan - godt forankret både i ledelsen, fagmiljøer og hos eksterne samarbeidspartnere Klare koplinger mellom de 3 strategiene - et helhetlig prosjekt Har tatt strategiske valg mht FoU-områder, type bedrifter, geografisk nedslagsfelt etc Eksperimenterende

18 Resultater - 2002 18 deltakende høgskoler (SMB-K og SMB-H) 109 deltakende bedrifter i SMB-Kompetanse (kontraktfestet) 194 deltakende bedrifter i Institusjonsstrategien (SMB-H) –Studentprosjekter, hospiterings-ordninger, undervisning etc. Mange bedrifter viderefører sitt samarbeid med høgskolene etter prosjetkslutt

19 Deltakende høgskoler - 2003-2004 HOVEDPROSJEKTER (1,1 - 1,75 MNOK pr.prosjekt) Høgskolen i Finmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Molde Høgskolen i Ålesund Høgskolen Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen Høgskolen i Telemark Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik DELPROSJEKTER Høgskolen i Akershus Høgskolen i Narvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Bodø Høgskolen Stord/Haugesund Nettverksprosjekt: InnovationNett - 18 høgskoler

20 Lærings- og kunnskapsgrunnlaget Læringsarenaer –nHS-forum –Prosjektledersamlinger –Veiledersamlinger –Bedriftsmøteplasser Andre læringsverktøy –faglige analyser og evalueringer –Eksempelsamlinger –Statistikk –Internasjonal relasjonsbygging

21 Organisering og gjennomføring 2 kontraktsnivå –mellom Forskningsrådet og høgskolene –mellom høgskoler, bedrifter og andre regionale partnere Prosjektledelsen i Norges forskningsråd Lokal prosjektledelse ved høgskolene Styringsgruppe

22 Videreutvikling av nHS - Utfordringer En styrket institusjonell satsing Bidra til at høgskolene blir mer aktive deltakere i regionale partnerskap Økt vektlegging av kvalitet og relevans i bedriftsprosjektene

23 Prosjekteksempler fra nHS Høgskolen i Telemark v/ Prosjektleder Leif Aage Eilertsen Høgskolen i Østfold v/ Prosjektleder Steinar Kjuus