Analyse Hva slags analyse vi kan utføre, er avhengig av det materialet du har. Vi gjør analyser også kalt bearbeidelse underveis. Og vi benytter også som regel flere analyser. Analyser kan gjøres uavhengig av materialets karakter eller også sett i sammenheng med dette.

Hvem er barnhagen til for? Foreldrene? Barna? staten? Nasjonen? Næringslivet? Spørsmålene vil framkalle ulike diskurser etter hvilke av perspektivene som vi velger å ta.

Hvem er temaet ditt viktig for? Hvilke perspektiver og diskurser er virksomme/ kommer tilsyne i din presentasjon og drøfting av dette temaet. På hvilken måte overrasket barns medvirkning- samtale/ obervasjoner i forhold til ditt tema og prosjekt. Hva fant du som var nytt tror du?

Analyse: Hva har vi funnet og hvordan fortolker vi det? Koding Vekting Målenivå Å se mønstre og lage modeller.

Den kvalitative analysen; Kategori basert analyse- forskeren konstruer kategorier materialet kan ordnes som for eksempel tema eller idealtyper. Diskursanalyse- ulike type diskurser som intervjupersonen inngår i; hvilke forpliktelser og rettigheter som hefter ved diskurs bærerne f.eks. foreldre, myndigheter, eiere. Narrative analyser (sjanger) - en fortelling eller en historie eller et bilde. Intervjuet er en sjangerfortelling som skaper en viss type tale.

Makt

Fortelling om makt; Fortelling: ”skorpespising” Stina 2,5 år, går på stor avdeling i barnehage. Dvs barn fra 3 til 5 år. Stina har én av to småbarnsplasser på avdelingen. Under måltidene kan Stina ofte spise opptil fire brødskiver med leverpostei, uten skorpe. Dette syntes assistent Sara er en uting. Hun syntes Stina kan spise skorpene, så man ikke sløser så med maten. Hadde hun spist skorpene, hadde det nok holdt med tre brødskiver. Og hun har jo tenner til det! Stina derimot syntes ikke skorpene er spesielt fristende. Barnehagen kjøper inn brød en gang i uka. Det som ikke blir spist denne dagen blir fryst ned og tinet opp utover i uka. Stina syntes skorpene på disse brødene er litt seige, og ikke spesielt gode. Som regel ender det med gråt og at Stina ikke vil spise mer.

Har Sara rett til å tvinge Stina til å spise skorpene? Hva sier dette om Saras syn på barn? Og hvilken virkning vil dette ha på barn (Stina)?

Fortelling om kjønn Praksisfortelling:Hanne To gutter på 4 og 5 år og to jenter på ca. 4 år og 5 år sitter sammen og ser på film om Lotta av Astrid Lindgren i barnehagen. Foran dem sitter også noen yngre barn og følger med på filmen. Filmen handler om Lotta som har rømt hjemmefra og bor på loftet til tant Berg. Der tørker hun støv, rer opp sengen og vanner blomster. Tant Berg sender opp en kurv med mat gjennom vinduet til Lotta. Hun dekker på bordet og setter seg og spiser. Da sier gutt 5 år i barnehagen: ”Hun er akkurat som en husmor”. ”Ja hun er sånn husmor”, sier gutt 4 år. De ler begge to. Jente 4 år ser bort på guttene og sier: ”Hva er det?”. Gutt 5 år: ”Vet du ikke det? Det er sånn som mammaer – de er husmor når de er hjemme og lager mat og vasker og sånn vel!”. Jente 4 år: ”Å ja”. Jente 4 år: ”Men da er pappaen min husfar da jo”. ”Nei, det går ikke an!”, sier gutt 5 år. ”hvorfor ikke det?”, spør jente 5 år. ”Fordi han er gutt vel!”. De fortsetter å se på filmen. Hva skjer her?

Hva slags materiale har vi: intervju, case, observasjoner, fortelling eller spørreskjema. Tematisk analyse av hele materialet Mønster av hele materialet Portretter og typetilfelle ( personalet) – intervjuer.

Pålitelighet og gyldighet: Metning- gir ingen ny kunnskap Kvalitetssikring – materialets mangfoldighet og relevans i forhold til problemstillingen. Vitenskapssamfunnets etterprøving som objektivitets sikring – kritikk av metoder og materialet gjennom åpne diskusjoner; Universalisme,felleskap,upartiskhet og organisert tvil