Sammensatte tekster – dag 2 12.05.2010. Mål for dagen Videreutvikling av kunnskap om sammensatte tekster (forts. fra mandag) Få kunnskap om film som sammensatt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sammensatte tekster (Word, PhotoStory, Moviemaker)
Advertisements

Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Innføring i bruk av speilreflekskamera
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Fra idè til ferdig produkt
KAMERA – ”HUSKELISTE” FOCUS - SKARPHET LYS - BLENDER
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kontekst Basisbok Kapittel 3 Ord, bilde og lyd – sammensatte tekster
Innføring i filmanalyse
Nils Ole Nilsen Programansvarlig LUKK - Høgskolen i Bodø
Virkemidler og komposisjon
POWER POINT INNFØRING I BRUK AV SOM ET PRESENTASJONS VERKTØY
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Dokumentasjon av en prosess
Sammensatte tekster. Oversikt over dagens økt • Basis ferdighetene vi skal jobbe med: – Lese, skrive, muntlig, digital • “Storytelling” – Focus on irregular.
Sammensatte tekster: Photo Story
Roman- og novelleanalyse
Kunsten å lese skjønnlitteratur
Sammensatte tekster.
TIDSLINJER 1.
Filmtips Virkemidler.
Kapittel 2: Episk diktning
”Bestefar er en stokk” Johan Borgens novelle “Av en født forbryters dagbok” Hvordan filmatisere de 19 første linjene i novellen? Hva ser vi på som temaet?
”Morderne” Fra novelle til film.
IKT- prosjekt Johan Borgens ”Fra en født forbryters dagbok”
Samtale om læremidlene
Hvordan skaffe penger og bevare sin sjel? Om pitching og søknadsskriving.
Litterære virkemidler
Digital historiefortelling - prøv selv
Sammensatte tekster ?.
Fortelling Novelle Roman
Gruppe J Devdas - En typisk film fra den tredje verden? Av: Ane Schjolden, Anne Linn Ensby, Solveig Hagelund, Trond Halvorsen.
Næranalyse film – IMK
Strukturell analyse -a short introduction
Frå eitt medium til eit anna
Lesing og lesestrategier
Sammensatte tekster PPU
Sammensatte tekster ALU
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
SAMMENSATTE TEKSTER Læreplanen sier at eleven skal kunne
FILMFORTELLING FILMATISKE GRUNNELEMENTER TILSKUEREN FILMOPPLEVELSEN
Filmanalyse.
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
Dramatisk sjanger Skuespill og film. Dramatisk sjanger Tekster som er laget for å framføres. Eksempler på slike er TV-serier og spillefilmer. Andre eksempler.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Lese digitalt Å lese digitalt – og viktigheten av navigasjon.
Digital Historiefortelling Hva ønsker du å fortelle?
Førskrivingsfasen – enkelt refleksjonsnotat Arbeid først alene: Hva leser du ut av bildet? Se på skrifttype, grafikk, språk, ordenes betydning og fargebruk.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Virkemidler i film  Mange vanlige enkeltbilder, og kjører dem fort etter hverandre.  Filmen har sitt eget språk,  sine egne ord.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Sammensatte tekster. Mål: gjenkjenne, beskrive og analysere elementer fra egenlaget sammensatt tekst. Faguttrykk: Format Blikkfang Bildeutsnitt Leseretning.
Adaptasjon Fra bok til film.
Sammensatte tekster. Hva er en sammensatt tekst?  Når flere utrykk opptrer sammen kaller vi det en sammensatt tekst.  Eksempler på slike uttrykk er:
Novelle - Å skrive en novelle…. Kjennetegn på novelle Forholdsvis kort fortelling Få personer og kort tidsrom I en novelle kan mye være bare antydet Bare.
Adaptasjon Fra bok til film. Adaptasjon: overføring eller tilpasning Bok – film Film – teater Dataspill – film Film – dataspill osv.
Filmtips Virkemidler. Bildeutsnitt:  Ultranær  nær  Halvtotal  Total.
Sammensatte tekster Mål for økten Få økt forståelse for begrepet sammensatte tekster Få et begrepsapparat for å snakke om sammensatte tekster.
Dramatiske sjangrar Skodespel og film
Adaptasjoner av et juleeventyr
Historiefortelling Helt siden de første menneskene satt rundt bålet utenfor grottene sine og delte opplevelse og historier, har vi vært fascinert av konseptet.
Hvordan nærme seg de store spørsmålene?
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 4: Reklame Kapittel 6 Læreplanmål
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 3: Film Kapittel 6 Læreplanmål
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Sammensatte tekster – dag

Mål for dagen Videreutvikling av kunnskap om sammensatte tekster (forts. fra mandag) Få kunnskap om film som sammensatt tekst Få kunnskap om adaptasjoner, særlig fra bok til film Yatzy (H. Rosenløw Eeg) Få kunnskap og praktisk erfaring mht hvordan man kan jobbe med lyrikktolkning ved hjelp av digitale verktøy (fotofortelling) Vurdering av elevprodukter

Plan for dagen 1.økt: Adaptasjoner, fra bok til film Vurdering av sammensatte tekster 2.økt Dikttolkning ved hjelp av fotofortelling

Fra bok til film

Adaptasjon Adaptasjon: legge til rette for en fortelling i et nytt medium I dag er slike prosesser blitt veldig vanlig, og adaptasjonen går i alle retninger: bok – film film – bok bok – film – dataspill dataspill – film – bok film – skuespill Adaptasjonsstudier stimulerer elevenes interesse for flere medier, og gir dem semiotisk forståelse av det spesifikke ved det enkelte medium.

Eksempler på adaptasjonsstudier Fra bok til film til dataspill: Harry Potter Ringenes Herre Narnia James Bond Gudfaren Hva skjer når roman blir til film? Hva skjer når roman/film blir til dataspill?

Fra bok til film Minst 40% av filmer som lages,er filmatiseringer av bøker Grunnfortellingen = forelegg Novelization: roman som skrives på bakgrunn av filmmanus Filmatisering må ikke ses på som et forsøk på å kopiere det litterære forelegget – bok er bok, film er film

Hvorfor filmatisere bøker? Utnytte suksessen til bestselgere En boksuksess kan være et trygt fundament for et filmprosjekt Her finner man de gode historiene Filmatisering av klassikere gir ny interesse for det litterære forelegget, og kan også bidra til gi filmen økt kulturell prestisje Men: ikke alle filmatiseringer er vellykket

Å jobbe med bok og film Studere det som er direkte sammenlignbart Studere hvordan filmatiseringen har utnyttet filmens fortrinn Noen filmer forholder seg lojalt til det litterære forelegget, andre bruker forelegget bare som et utgangspunkt og inspirasjon

Fra bok til film: Reduksjon: filmmanus kutter på stoffmengden, partier med lite handling blir ikke med i filmen, man unngår for mange bihandlinger Film drives framover av konflikt og framdrift. Dette gjør at man kanskje bryter med bokas komposisjon, stokker litt om på rekkefølgen, legger til noe eller tar bort noe

Fra bok til film Persongalleriet: blir ofte redusert fra bok til film. Noen ganger ser vi imidlertid at personer legges til, fordi filmen trenger dem for å drive filmen framover Der bøker kan skildre, må filmen vise. Hvordan gjøres dette? Indre monolog er vanskelig å uttrykke på film. Ofte brukes en fortellerstemme for å få fram slik monolog

Fra bok til film Film og bok har ulike kontekster. Boka når fram til en liten gruppe lesere. En film er dyr å lage, og er derfor avhengig av en stor mottakergruppe. Hvilke grep gjør filmskaperen for å sikre kommersiell suksess?

Fra bok til film Når man skal studere bok og film, må man Ha god forståelse for boka (litterær analyse) Ha kunnskap om filmatiske virkemidler

Filmspråket Pitch – et kort handlingsreferat på linjer. Synopsis – likner en kort novelle skrevet over handlingen. Treatment – en lang novelle, handlingen blir skrevet mer utførlig. Filmmanuset – ser ut som en litterær dramatekst Storyboard – de sentrale scenene i filmen blir presentert med tegnede bildeskisser.

Film - dramaturgi Dramaturgi = hvordan handlingen fortelles Anslaget: skal fange seeren, presentere hovedkonflikten, antyde temaet Eksposisjon: informerer om personer, plass og problem Konflikter og spenning: handlingen drives framover av spenningssekvenser og hvilesekvenser Vendepunkt, løsning og avtoning: the point of no return – forutsetning for at konflikten løses

Iscenesettelse Det som skjer foran kamera Kinematografi Det som skjer med/i kamera Filmlyd Hele filmens lydside Klipping Hvordan elementene er satt sammen

Iscenesettelse Setting (opptakssted) Utendørs, innendørs, studio, kulisser Skuespillere Typer, stjerner, kostymer Lyssetting Motlys, high-key (alt er lyssatt) low-key (punktbelysning)

Kinematografi Utsnitt Ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær, ultranær Format Normal, widescreen, scope, 1:1,66 etc Fokus Dypfokus, uskarp bakgrunn, fokusskifte Fargebruk Fargetoner, svart-hvitt, technicolor Vinkel Undervinklet, normal, overvinklet Bevegelse Kjøring, kraning, tilt, panorering, håndholdt, steadicam Zoom

Lyd Tale Dialog og fortellerstemme Reallyd Lyd med kilde i scenen Musikk Med eller uten kilde i scenen Effektlyd Konstruerte lyder, overdrevet reallyd

Klipping Rytme Innstillingenes lengde og variasjon Overgang Rent klipp, overtoning, effekter Kontinuitetsprinsipper Bevegelse, retning, oversikt-detalj, jump-cut, Sammensetning Bilde-i-bilde, split-screen

Filmatiske virkemidler Bildeutsnitt: Ultranær Nærbilde Halvnær (halvtotal) Total Ultratotal

Filmatiske virkemidler forts. Subjektivt kamera: kameraet er slik at vi ser det en person i filmen ser Objektivt kamera: mer lik den autorale fortelleren, viser det vi kan observere Kamera i bevegelse Panorering: kameraet holdes av stativ Tilting: kameraet vippes oppover eller nedover Kjøring: følger motiv i bevegelse Håndholdt: løper med kameraet

Filmatiske virkemidler forts. Klipping: velge ut hvilke biter som skal være med i filmen, sette dem sammen i en rekkefølge og klippe dem sammen slik at man ikke merker overgangene. Klipping og tid: utelater det som ikke er vesentlig Klipping uten at vi merker det: ”broer” skaper sammenheng fra et klipp til et annet Klipping og tema: klippingen er tydelig, for å framheve noe eller gjøre oss oppmerksomme på noe

Filmatiske virkemidler forts. Lyd: kan enten brukes for å utfylle eller understreke bildene eller for å styre opplevelsen av bildene Tale Musikk Kontentum: all lyd som ikke er tale eller musikk Reallyd (lyd som følger bildet) Effektlyd (styrer bildet, lydlig utropstegn) Stillhet (også fravær av lyd er et virkemiddel)

Øvelse Se filmen (fra ”Typisk norsk”, NRK Analyser den ut fra de virkemidlene vi har snakket om

Yatzy – fra bok til film Les de første sidene i romanen. Diskuter: Hva skjer? Hvem møter vi? Hvor foregår handlingen? Hvordan fanges vi inn i boken? Hvilke bilder skapes når du leser teksten?

Se starten av filmen Yatzy. Diskuter: Hva skjer? Hvem møter vi? Hvor foregår handlingen? Hvordan fanges vi inn i filmen? Overgangen: hva er likt og hva er ulikt? Hvorfor tror dere det er slik?

Litteratur: Engelstad, Arne (1995): Den forføreriske filmen. LNU Engelstad, Arne (2007): Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster. Cappelen Akademiske forlag.

2. økt Tolk et dikt gjennom bilder og lyd Bruk photostory eller moviemaker (eller tilsvarende) Resultatene presenteres for klassen Kort respons på produktene fra medstudenter