Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker som ønsker å forklare eller beskrive et fenomen. Deduktiv - fra teori til empiri. Induktiv - fra empiri til teori.

Hvilken metode vi benytter vil alltid få betydning for hva vi vil finne. Et perspektiv er en spesiell måte å å betrakte en skole eller et annet fenomen på. Foreldre perspektiv,barneperspektiv osv. Vi kan benytte oss av flere perspektiver, slik får vi fatt i flere sider ved ett fenomen. Modeller er en forenklet beskrivelse av hvordan ulike fenomener henger sammen.

Valg av metoder: Spørreskjema: 1.avklare fenomenet og eventuelt dele dette opp i delfenomener. 2.Lage spørsmål som dekker alle fenomenene. 3.sende/dele de ut 4. Behandle dataene statistisk. Eventuelt etterprøve spørsmålene. Krever mye forarbeid og kunnskap om data/statistikk.

Intervju: med faste eller åpne spørsmål. Mye om et lite område kalles dybdeintervju. Intervjue mange om lite – blir nesten som spørre skjema, men vi kan kontrollere om informantene forstår spørsmålet. Gruppe intervju: kan gjøres om et fenomen, eller bare få spørsmål. Her kan dere benytte overhead eller tavle for å skrive ned svarene. Det kan være lurt at informantene enten får spørsmålene på forhånd,eller at det settes av tid til å skriv/tenke før intervjuet starter.

Eksperimenter: Det er sjelden man utsetter folk for eksperimenter, fordi det sjelden sier noe om hva de egentlig gjør. Test eller prøver er for eksempel en måte å gjøre det på. Noe en kan gjøre som ligner er å ta tilfeldige personer og teste dem eller samle inn hva de har gjort. Dette kalles også mappe vurdering. Da analyseres materialet som samles innpå samme måte som et dokument.

Etnografiske studier: Felt studier eller observasjoner. Deltakende – åpen observasjon. Ikke deltakende- åpen observasjon Ikke deltakende – skjult observasjon. Observasjon er rik på detaljer, og fanger nyanser. Faren er at en går seg bort i detaljene.

Case – studier: Studier av enkelt tilfeller. Dybde Bruk av flere metoder Tidkrevende God metode til å se hva en organisasjon er god eller dårlig på. Følge en leder kan være en måte å gjøre dette på.

Metode triangulering; Bruke flere metoder for å belyse et fenomen.(case) Problemstillingen bestemmer metoden. Spørreskjema- teste hypoteser og få tilstandsrapport. Eksperimenter- finne årsakssammenhenger. Etnografisk og intervju – beskrive det fra brukerens ståsted.

Etikk: Klargjøring av egen forforståelse. Informere informantene – innhente tillatelser. Være nøyaktig i innhentningen av informasjonen. Anonymisering av informasjonen. Få informantene til å godkjenne det du mener de har sagt – intervjue flere ganger. Være flere om analysen og tolkningen av materialet- veiledning fra fagpersoner.

Analyse: Hva har vi funnet og hvordan fortolker vi det? Koding Vekting Målenivå Å se mønstre og lage modeller.

Den kvalitative analysen; Kategori basert analyse- forskeren konstruer kategorier materialet kan ordnes etter. Diskursanalyse- ulike type diskurser som intervjupersonen inngår i; hvilke forpliktelser og rettigheter som hefter ved diskurs bærerne f.eks. Narrative analyser- en fortelling eller en historie.

Pålitelighet og gyldighet: Metning- gir ingen ny kunnskap Kvalitetssikring – materialets mangfoldighet og relevans i forhold til problemstillingen. Vitenskapssamfunnets etterprøving som objektivitets sikring – kritikk av metoder og materialet gjennom åpne diskusjoner; Universalisme,felleskap,upartiskhet og organisert tvil