© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Meddelelsesfrihet og informasjonsfrihet Retten til å ytre seg

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Klassisk ytringsfrihet Rett til å ytre seg Ytringsfrihetskommisjonen definerer klassisk ytringsfrihet som den enkelte borgers frihet til selv å bestemme hva han eller hun ønsker å meddele, gi uttrykk for eller fremføre av opplysninger, ideer og budskap. Vernet omfatter i utgangspunktet retten til å fremsette ytringer av ethvert innhold, til enhver tid, uavhengig av ytringens form og uavhengig av hvilket medium ytringen formidles gjennom, jf. NOU 1999: 27 s Ytringene kan være ytrerens egne, eller videreformidlinger av andres ytringer.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Klassisk ytringsfrihet Rett til å ytre seg Den klassiske ytringsfriheten omfatter ikke retten til å ytre seg gjennom andres kommunikasjonskanaler. Den gir ingen rett til å få bruke kanalene som leder ut i det offentlige rom. En slik rett måtte eventuelt utledes av infrastrukturkravet.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Skille mellom ytring og handling Forsøk på eller tendenser til å utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematiskForsøk på eller tendenser til å utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematisk «Det er forskjell på ord og handlinger». Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om ytringsfrihet uten å avvise nyanseneDet er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om ytringsfrihet uten å avvise nyansene Flemming Rose, redaktør i Jyllands-posten: Ytringsfrihet i det 21. århundreYtringsfrihet i det 21. århundre Frank Rossavik, nå kommentator i Aftenposten: Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Vinnerne i S;Ds skrivekonkurranse «Hva er ytringsfrihet for deg?» vant med et dikt: «Ytringsfridomen lever»«Ytringsfridomen lever»

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Meddelelsesfrihet og informasjonsfrihet Retten til å ytre seg Retten til å bli informert (informasjonsfrihet) –Krav på informasjon

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Informasjonsfrihet Informasjonsfriheten er friheten til å motta eller gjøre seg kjent med opplysninger, ideer og budskap som kilden frivillig gir fra seg, eller iallfall ikke er uvillig til å meddele. Utgangspunktet er at myndighetene ikke kan hindre en slik utveksling av ytringer. Vilkårene for inngrep i informasjonsfriheten finnes i forslaget til Grunnloven § 100 annet ledd første og annet punktum, jf. uttrykket «mottaget», samt i tredje ledd.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Informasjonsfrihet I begrepet informasjonsfrihet ligger både friheten til passivt å motta informasjon og friheten til aktivt å søke, oppbevare og bearbeide informasjon som rent faktisk er tilgjengelig. Informasjonen kan være allment tilgjengelig eller tilgjengelig for vedkommende i kraft av avtale med informasjonsbesitteren, jf. NOU 1999: 27 s Eksempler kan være informasjon i offentlig tilgjengelige registre, på internett og i aviser.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Grl § 100, 4. ledd Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Offentlighetsprinsppet Vernet av Grunnloven Følger ikke av EMK art 10 Offentlighetslov –Meroffentlighet

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Meddelelsesfrihet og informasjonsfrihet Retten til å ytre seg Retten til å bli informert (informasjonsfrihet) –Krav på informasjon Retten til taushet

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetens begrunnelse Grl § 100, annet ledd, første punktum Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetens begrunnelse Sannhet

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetens begrunnelse Sannhet Autonomi

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Autonomi Individets frie meningsdannelse Rett til informasjon Rett til ikke å bli informert Rett til taushet

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetens begrunnelse Sannhet Autonomi Demokrati

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Demokrati Informasjon er en forutsetning for deltakelse Informasjon er en forutsetning for kontroll med makthavere

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Demokrati Informasjon er en forutsetning for deltakelse Informasjon er en forutsetning for kontroll med makthavere Retten til å ytre seg er en forutsetning for medvirkning i demokratiske prosesser

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihetens begrunnelse Sannhet Autonomi Demokrati En verdi i seg selv?

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Meninger ≠ Ytringer Det er lov å mene hva man vil Det er lov å være rasist –men det er ikke lov til å fremsette rasistiske ytringer

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Avgrensning av ytringsfrihet Gl § 100 Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO EMK art 10 (2) Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Det er innskrekningene som må begrunnes Spørsmålet er ikke om ytringen er nødvendig, men om det er nødvendig å forby dem. Må fastsettes i lov: Grl § 100: –” Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.” EMK art 10: –” formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov …”