Informasjon ny alderspensjon

Agenda | Informasjon om ny alderspensjon Konsekvens nytt regelverk? Slik reknar du din framtidige pensjon Introduksjon

Du får større pensjonsutbetalinger jo lenger du jobber? 65 år 70 år 62 år 70 år Du sparer opp i en pensjonsbeholdning hvert år du har inntekt? Du kan velge om du vil ta ut bare litt eller full pensjon? Visste du at…….. Du kan få utbetalt pensjon fra folketrygden og jobbe i tillegg?

Kva tyder det nye regelverket for deg? Pensjonsprogrammet

Innhald | Kva tyder det nye regelverket for deg? Kva er pensjon? Konsekvens nytt regelverket

Kva er pensjon? Eiga sparing Tenestepensjon og AFP Alderspensjon fra folketrygda ”Folketrygda skal framleis vere hovedpilaren i den norske velferdsstaten ” Ot. prop. 37 Om lov om endringer i Folketrygdloven (ny alderspensjon) – ( )

Innhald | Kva betyr det nye regelverket for deg? Kva er pensjon Konsekvens av nytt regelverket

Det nye regelverket for alderspensjon medførar tre vesentlege endringar i høve til dagens modell Ny oppteningsmodell 3 Nye reguleringsreglar 2 Fleksibelt uttak 1

Innhald | Nye moglegheiter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Kvifor treng vi pensjonsreformen? - Ny oppteningsmodell - Fleksibelt uttak - Reguleringsreglar Konsekvens for deg med nytt regelverket

10 Kor tid og korleis ta ut pensjon? Korleis?Kor tid?  Høve til å ta ut pensjon frå 62 år dersom oppteningen er høg nok  Fri kombinasjon av arbeid og pensjon  Mogleg å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent pensjon  Ubetinga rett til pensjon frå 67 år Fleksibelt uttak

Konsekvens av å starte uttak av alderspensjon i 2010 vs 2011 eller seinare  Personar født før 1943 kan ikkje seinere gå over på fleksibel alderspensjon  Aldersgrense for uttak av pensjon er 67 år og pensjonen vil ikkje verte levealdersjustert  Kan tene uavgrensa utan at pensjonen reduserast Uttak i 2010 Uttak i 2011 eller seinare  Kan velge mellom ulike pensjonsgrader på 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent  Pensjonen levealdersjusterast og ved høg nok opptjening kan den takast ut frå fylte 62 år  Kan kombinere arbeid og pensjon utan at pensjonen reduserast

For tilsette i offentleg eller statleg verksemd videreførast dagens ordning for AFP Offentleg tilsatt kan:  Motta AFP fram til 67 år  Ikkje jobbe uavgrensa ved sida av AFP (ved inntekt over kroner pr år reduserast AFP)  Ta ut fleksibel alderspensjon før 67 år, men ikkje samtidig ha AFP Fleksibel alderspensjon vert høgare di seinare du startar å ta den ut, og du mister retten til AFP du ikkje tar ut. Det vil difor vanlegvis lønne seg å ta ut AFP framfor alderspensjon. AFP

Avtalefesta pensjon (AFP) og alderspensjon i privat sektor  AFP-ordningane for tilsette i privat verksemd vert endra frå 2011: – AFP vert eit livsvarig tillegg til alderspensjonen. – Kan takast ut frå 62 år – Du må ta ut eller ha tatt ut fleksibel alderspensjon for å kunne søke om AFP – Du kan arbeide så mykje du vil utan at din AFP vert redusert AFP

Konsekvens av AFP-uttak i privat sektor i 2010 vs 2011 eller seinare  Kan ikkje senere gå over på ny AFP eller ta ut ny fleksibel alderspensjon  Kan ta ut gradert AFP  Får utbetalt AFP til 67 år. Kan då søke om alderspensjon fra folketrygda Uttak i 2010 Uttak i 2011 eller senere  Kan kombinere arbeid og AFP-pensjon utan at pensjonsyting vert redusert  Kan ikkje ta ut gradert AFP. Ny AFP er ikkje en gradert ytelse  Får AFP som ei livsvarig yting. Utbetalingane vert større dersom du venter med å ta ut AFP

Sant eller usant? ”For offentleg tilsette vil det vanlegvis lønne seg å ta ut AFP framfor alderspensjon fram til 67 år ” SANT Fleksibel alderspensjon vert større jo lenger du ventar med å ta den ut, og offentleg tilsette mistar retten til AFP som ikkje takast ut.

Innhold | Nye moglegheiter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Kvifor trenger vi pensjonsreforma? - Fleksibelt uttak - Ny oppteningsmodell Slik påvrkast du av det nye regelverket - Reguleringsreglar

 Pensjonen justerast etter forventa levealder i befolkninga når du tar den ut Pensjonen justerast etter forventa levealder Levealders- justering  Du kan motverke effekten av levealdersjusteringen ved å arbeide lenger

Korleis slår levealdersjusteringa ut for Knut (60) og Kari Mette (50)?  Vurderar å starte uttak av pensjon når dei fyller 62 år eller vente til dei fyller 67.  Knut og Kari sin oppsparte pensjon antar vi tilsvarar 3 millioner kroner ved 62 år og 3.3 mill ved 67 år.  Vi antar at forventa levealder for personar født i 1950 og 1960 er høvesvis 79 år og 83 år. Illustrasjon Alternativ 1: Uttak frå 62 år 3 mill/17 år = kroner pr år Alternativ 2: Uttak fra 67 år 3,3 mill/12 = kroner pr år Alternativ 1: Uttak fra 62 år 3 mill/21 år = kroner pr år Alternativ 2: Uttak fra 67 år 3,3 mill/16 = kroner pr år

Sant eller usant? ”Levealdersjustering tyder at du kan justere pensjons- utbetalingane dine etter kor gamal du trur du vert” USANT Levealdersjustering tyder at pensjonen din ved uttak vert justert etter forventa levealder for befolkninga.

 Pensjonsbeholdninga regulerast i takt med lønnsveksten  Pensjon under utbetaling regulerast med lønnsvekst og deretter fråtrekkast 0,75 prosent  Satsar for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med lønnsvekst  De nye reguleringsprinsippa vil gjelde for alle pensjonister, også dei som har gått av med alderspensjon før 2011 Korleis skal pensjonen regulerast? Andre regulerings- reglar

Sant eller usant? ”Kari sin pensjonsbeholdning vil regulerast i takt med lønsvekst og deretter fråtrekkast 0,75 prosent ” USANT Dette gjeld pensjon under utbetaling. Pensjonsbeholdninga regulerast i takt med lønnsveksten.

Innhald | Nye moglegheiter med fleksibel alderspensjon Det norske pensjonssystemet Kvifor treng vi pensjonsreforma? - Reguleringsregler - Ny oppteningsmodell Konsekvens for deg av det nye regelverket - Fleksibelt uttak av pensjon og AFP

Ny oppteningsmodell samansatt av tre hovudelement InntektspensjonGarantipensjonPensjonsbeholdning © Senter for Seniorpolitikk Ny opptenings- modell

Ny opptenings- modell Pensjons- beholdning Inntektspensjon Garantipensjon Inntektspensjon  Tenast opp på grunnlag av pensjonsgjevande inntekt  I tillegg gjevast det opptjening for: – Avtent verneplikt (18,1 % av inntekt tilsvarende 2,5 G) – Dagpengar ved arbeidsløyse (18,1% av tidl inntekt opp til 7,1 G) – Omsorgsarbeid (18,1 % av inntekt tilsvarende 4,5 G) – Andre ytingar fra folketrygda som idag  Alle år tel i opptening av inntektspensjon (fom 13 år tom 75 år) © Senter for seniorpolitikk Alle år tel i opptening av inntektspensjon

Ny opptenings- modell Pensjons- beholdning Inntektspensjon Garantipensjon Pensjonsbeholdning  Kvart år godskrivast pensjonsopptjening frå pensjonsgjevande inntekt inn i ein pensjonsbeholdning (18,1 prosent av inntekt inntil 7,1 G)  Pensjonsbeholdninga nyttast til utbetaling av alderspensjon Oppbygging av pensjonsbeholdning

Inntektspensjon Garantipensjon  Skal sikre eit akseptabelt pensjonsnivå for personer med liten eller ingen inntektspensjon  Tilsvarar minstepensjon  Reduserast med 80% av inntektspensjonen Garantipensjon skal sikre alle eit minste pensjonsnivå Ny opptjenings- modell Pensjons- beholdning Garantipensjon

Korleis tenar du opp alderspensjon? Garantipensjon  Ei minstesikring som skal sikre eit akseptabelt pensjonsnivå for personer med lita eller ingen inntektspensjon  Tilsvarar minstepensjon  Uavhengig av inntekt  Avkortast med 80% av inntektspensjonen Inntektspensjon  Tenast opp på bakgrunn av pensjonsgjevande inntekt.  I tillegg gjevast det opptjening for: – Avtent verneplikt – Dagpengar ved arbeidsløyse – Omsorgsarbeid – Enkelte andre ytingar fra folketrygda  Alle år tel i opptening av inntektspensjon (fom 13 tom 75 år) Pensjonsbeholdning  Kvart år settast 18,1 prosent av pensjonsgjevande inntekt inntil 7,1 G inn i ein pensjonsbeholdning  Pensjonsbeholdninga danner grunnlaget for utrekning av inntektspensjon Ny opptenings- modell Pensjonsbeholdning Inntektspensjon Garantipensjon

Verknad av nye oppteningsregler er avhengig av kor tid du er født Opptening etter gamalt regelverk - 20 beste år med inntekt avgjer storleiken på pensjonen Født mellom Født i 1963 eller senere Kun nye oppteningsreglar - Opptening for alle år i arbeid fra 13 til 75 år - Opparbeider pensjonsbeholdning for alle år med pensjonsgjevande inntekt Kombinasjon av gamalt og nytt regelverk - Født 1954: 9/10 etter gamle regler og 1/10 etter nye - Født 1962: 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye Født mellom

Sant eller usant? ”Knut er født i 1945 og får opptening etter gamle reglar” SANT Alle som er født før 1954 får opptening etter gamle reglar. Det betyr at dei 20 beste åra dannar grunnlag for utrekning av pensjonen.

Kor tid iverksettast dei nye reglane for alderspensjon? Ny opptenings- modell Ny opptenings- modell Levealders- justering Levealders- justering Regulerings- reglar Regulerings- reglar Fleksibelt uttak

Oppsummering av ny fleksibel alderspensjon  Nye oppteningsregler gjeld berre for personer født fom 1954  Fri kombinasjon av arbeid og pensjon (unntak for off. AFP)  Offentleg AFP videreførast som i dag  Privat AFP tilpassast ny alders- pensjon og vert eit livsvarig tillegg  Pensjonen vert levealder-justert

HUSK!  Du må søke om alderspensjon fra folketrygda  Du kan søke om uttak av alders- pensjon etter nytt regelverk fra 3. mai 2010  Ynskjer du å starte uttak av alderspensjon i januar 2011, må du søke innan 1. august 2010  Du kan søke elektronisk i nettenesta Din pensjon på nav.no. Søknadsinformasjon

Demonstrasjon av nettenesta Din pensjon

I nettenesten Din pensjon kan alle få oversikt over eigen pensjon og søke elektronisk  Rekne ut framtidig alderspensjon inkludert AFP  Søke om pensjon elektronisk  Sjå eigen pensjonsopptjening  Få svar på spørsmål  Rekne ut framtidig alderspensjon inkludert AFP  Søke om pensjon elektronisk  Sjå eigen pensjonsopptjening  Få svar på spørsmål Din pensjon nyttar reelle tal frå NAV sine systemer

Demonstrasjon av Din pensjon

 I mars starter NAV utsending av brev og brosjyrer med informasjon om ny alders- pensjon til alle personar i Noreg født mellom Det kommer informasjonsmateriell fra NAV

Sjå nav.no for meir informasjon om pensjon  Generell info om pensjon  Svar på ofte stilte spørsmål  Lenker til relatert informasjon  Spørsmål om ny alderspensjon: – Ring NAV Ny pensjon