Pensjon. Hva har vi og hva kan vi få?

Presentasjon om: "Pensjon. Hva har vi og hva kan vi få?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjon. Hva har vi og hva kan vi få?
Til fri bruk i lokallag og klubber Dette er en kortversjon om temaet pensjon. «Kurset» kan brukes på klubbmøter og medlemsmøter i lokallaget. Pensjon og verdispørsmål Hva har vi? Folketrygd AFP 62–64 år, 65–67 år Offentlig tjenestepensjons ved 67 år (alderspensjon) Hva kan vi få? Mulige endringer i tjenestepensjonen Folketrygda står fast AFP kan være usikker Ulike modeller for tjenestepensjon

2 TEMAER Pensjon og verdispørsmål Hva har vi?
Folketrygd AFP 62–64 år, 65–67 år Offentlig tjenestepensjons ved 67 år (alderspensjon) Hva kan vi få? Mulige endringer i tjenestepensjonen Folketrygda står fast Dagens AFP kan være usikker Ulike modeller for tjenestepensjon

3 Pensjon dreier seg om verdivalg….
Sentrale verdispørsmål er f eks Bør pensjon være: Erstatning for lønn eller tillegg til lønn? Pensjon som kollektiv «forsikring» eller pensjon som individuell sparing? Livsvarig eller tidsavgrensa? Mulighet for tidligpensjonering? Lik pensjon for kvinner og menn? Andre forhold….? Slike verdivalg vil bli avgjørende for oss dersom vi skal ha en uravstemning om pensjon i Tariff 2018

4 Folketrygda er grunnlaget. Det er den vi får mest av når vi går av
Folketrygda er grunnlaget. Det er den vi får mest av når vi går av. Det gjelder både de med gammel og de med ny folketrygd. Gammel folketrygd-ordning for alle som er født før Full opptjening er 40 år. De 20 beste årene teller mest. Blanding av gammel og ny ordning for de som er født fra 1953 til 1963 Bare ny folketrygdordning for de som er født etter Alle årene fra 13 år til 75 år teller med. Du bygger opp en beholdning ved at 18.1% av inntekta legges til beholdningen hvert år. Tjenestepensjon Alle i skolelærere er medlem i statens pensjonskasse og betaler 2% av lønna dit hver måned. Alle barnehagelærere og andre kommunalt ansatte er medlem av KLP eller en annen kommunal pensjonskasse. Tromsø og Harstad har sine egne, men følger regelverket i tariffavtalen. (DVS kap. 2 i HTA og vedlegg 4 og 5 i HTA) Arbeidsgivere betaler inn til pensjonskassene ca 12% hver måned. Egen sparing Noen har privat pensjonssparing. Banker tilbyr ulike produkter. Det blir ikke behandla her. Dette er en avtale du som privatperson kan gjøre med en bank eller et forsikringsselskap og det har ingen ting å gjøre med tjenestpensjon. Dette må heller ikke forveksles med privat tjenestepensjon.

5 Folketrygden - pensjonsreformen Alderspensjonen i folketrygden endres
2005: Pensjonsforliket i Stortinget 2010: nye opptjeningsregler: fra besteårsopptjening og pensjonspoeng til alleårsopptjening og beholdning (fra 1963-kullet) Overgangsordninger (fra 1953 – kullet) 2011: Fleksibelt uttak fra 62 – 75 år. Man kan ta ut FT fra 62 år, helt eller delvis Jobb så mye du vil når du tar ut folketrygd Levealdersjustering Underregulering av løpende pensjoner (G- 0,75 %) Alderspensjon i folketrygden er den viktigste delen av den fremtidige pensjonen for alle – uansett offentlig eller privat tjenestepensjon. Det er derfor viktig at alle tillitsvalgte har grunnleggende kunnskap om folketrygden. Stortinget kom fram til et forlik om pensjon i 2005: pensjonsreformen. På grunnlag av dette forliket ble det utarbeidet lovendringer i folketrygdloven. Besteårsopptjening: Full pensjon ved 40 år med pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt ble konvertert til pensjonspoeng ved hvert skatteoppgjør. De 20 beste årene ble lagt til grunn for beregning av pensjonen. Alleårsopptjening: opptjening av folketrygd alle år fra 13 – 75 år. Fleksibelt uttak: Man kan ta ut FT fra 62 år, helt eller delvis Levealdersjustering: dette kommer vi tilbake til (bilde 9 og 10) Underregulering (kalles også indeksering) av løpende pensjoner fører til at «lønnsveksten» for pensjonister blir lavere enn ellers i samfunnet. Et rent sparetiltak. G = Grunnbeløpet i folketrygden. Reguleres hvert år av Stortinget i forbindelse med pensjonsoppgjøret. G brukes som beregningsnøkkel for ulike størrelser innen pensjon og trygd. Veksten i G fra ett år til neste, kalles G-regulering. Som hovedregel brukes G-regulering i opptjeningsfasen og underregulering (G-0,75%) i utbetalingsfasen. Grunnbeløpet pr. 1. mai 2017 er kroner.

6 Fleksibelt uttak Antall brødskiver som pålegget skal fordeles på, er de årene man skal motta pensjon Antallet skiver er avgjørende for hvor tykt syltetøylag det blir Størrelsen på syltetøyglasset (pensjonsbeholdningen) er avhengig av hvor mye som er tjent opp fra år Fleksibelt uttak: Du kan selv bestemme når du vil begynne å ta ut pensjonen din, tidligst fra 62 år, seinest fra 75 år. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon. Du kan ta ut pensjon selv om du fortsatt jobber. Uttrykket «gå av med pensjon» gir kanskje ikke mening lengre? Vilkåret for å ta ut pensjonen fra 62 år er at du har opptjent en beholdning som ved uttak fra 67 år vil gi minst like mye pensjon som garantipensjonen (kan sammenlignes med minstepensjon). Hvis ikke du oppfyller dette kravet, må du jobbe lengre for å få større beholdning. Dersom du har begynt å ta ut pensjon, kan du velge å stoppe uttaket.

7 Avtalefesta pensjon (AFP)
I offentlig sektor er det svært milde regler for å få AFP. Hovedregelen er minst 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år Men det er strenge regler for inntekt ved siden av AFP. En kan bare tjene mer enn forventa inntekt. * I privat sektor er det motsatt: strenge kvalifiseringsregler, men du kan tjene så mye du vil ved siden av AFP. I den statlig og kommunale AFP-avtalen kan en kombinere arbeid og AFP-pensjon. Skolelærere 80% jobb 20% AFP eller % jobb/AFP Bhg.lærere og andre i KLP kan gradere 10 og 10 % En får utbetalt i AFP-pensjon i disse åra mellom 50% og 60 % av sluttlønna. Og… uttak av AFP for yngre årskull har noen utfordringer. (se bilde 17) Ein kan tidlegast gå av månaden etter at ein fyller 62 år. Ein må vere i inntektsgivande arbeid på pensjonerings- tidspunktet med ei inntekt som overstig 1 G, og tilsvarande året før pensjonering. Ein kan vere på sjukelønn. Ein søkjer om 100% AFP, alternativt 20 % eller 40 % redusert stilling hos arbeidsgivar. I søknaden til NAV opplyser ein kor mykje ein forventar å tene i arbeidsinntekt kvar månad. NAV reknar ut prosenten, den kan vere over 20 %, sjølv om den reduserte stillinga er 20 %. Arbeidsgivar må samtykkje i at ein går av med delvis AFP. I den statlege AFP-ordninga, dvs dei som er i SPK), må ein minst ha 60 % av full stilling i arbeid. I vedtektene for AFP heiter det:”Dersom avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslaget blir meir enn kroner på årsbasis, skal det foretas etteroppgjør” Beløpet på kr er eit avviksbeløp for eventuell ny berekning av pensjon og ikkje eit fribeløp. Kva gir ikkje avkorting? Etterslepsinntekter som skriv seg frå avslutta arbeidsforhold, t.d. feriepengar frå året før ein gjekk av med pensjon.

8 AFP. To nivå AFP kjem frå folketrygda (NAV)
62, 63 og 64 år AFP kjem frå folketrygda (NAV) i desse åra mellom 50% og 60 % av sluttlønna 65–66 ÅR AFP kjem frå SPK Pensjonen blir 66 % av pensjonsgrunnlaget/sluttlønna dersom ein har hatt full opptening minst 30 år i full stilling. Har ein ikkje full opptening eller hatt redusert stilling, får ein forholdsmessig redusert pensjonen. Avtalefesta AFP-pensjonen i offentleg sektor frå 65 år er den klart beste ordninga for dei aller fleste av medlemmene våre. Dei aller fleste får høgare pensjon etter denne regelen enn etter folketrygdberekna AFP-pensjon. Har du tatt ut AFP heil eller delvis tidlegare, vil denne bli G-regulert fram til 65 år for berekning av sluttlønn. Det er ulike inntektsreglar i SPK og KLP etter 65 år. Reglane for kva du kan tene i tillegg til pensjonen i SPK, er dei same som for AFP ved 62 år. "Toleransegrensa” er kr. Betre ordning i KLP.

9 Men hva med AFP og yngre årskull?
Grafen t.h. viser flere ting, men den svarte linja viser bruttogarantien for årskullet 1983 De kan godt benytte seg av nåværende AFP og oppnå 66% når de er 65 og 66 år, men Ved 67 år ramler kompensasjonen ned på ca 52%, p g a levealdersjustering

10 Fellesordningen for AFP – privat sektor www.afp.no
AFP i privat sektor er en tilleggspensjon. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 – 70 år, forutsatt at du har nok opptjening til å ta ut folketrygden fra 62 år. Du kan kun ta ut full AFP, og du må ta ut folketrygd samtidig (men du kan ta ut delvis alderspensjon). AFP betales ut livsvarig og er nøytral, det vil si at jo seinere uttak, jo høyere vil den årlige AFP-pensjonen være. Det er strenge ansiennitetsvilkår og krav til at du må stå i stilling ved uttak. Hvis du ikke fyller disse vilkårene, mister du hele den livslange AFP-en. Les mer om vilkårene på afp.no Privat AFP kan kombineres med inntekt. Privat AFP kan ikke kombineres med delvis uførepensjon. Ordningen skal evalueres i 2017. Arbeidsgruppen i ASD foreslår AFP i offentlig sektor etter modell fra privat AFP, men kanskje med noen tillegg/justeringer?

11 ALDERSPENSJON. OFFENTLEG TENESTEPENSJON VED 67 ÅR
Pensjonsalderen i stat og kommune er 67 år. Aldersgrensa er 70 år. Opptjening: 30 år i hel stilling gir rett til full pensjon for de som er medlemmer på slutt-tidspunktet. Pensjonen blir beregna ut fra Hvor mange år du har vært medlem av pensjonskassen og Størrelsen på stillinga. Full pensjon er en garantert minimum 66 % av sluttlønn. Dette gjelder fram til kullet født t o m 1959 For kullene f o m 1959 vil levealdersjusteringa slå fullt ut både på tjenestepensjonen og folketrygda Ved 67 år blir pensjonen fra SPK/KLP samordna med folketrygda, og de fleste får mer enn 66 % av sluttlønn. Samordningsfordeler. Pensjonskassene og folketrygda har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påverkar pensjonen ved 67 år. ALDERSPENSJON. OFFENTLEG TENESTEPENSJON VED 67 ÅR Har ein full oppteningstid i Statens pensjonskasse, garanterer SPK/KLP at ein får utbetalt 66 % av pensjonsgrunnlaget frå SPK/KLP og folketrygda. For å få rett pensjon, må pensjonen samordnast. For dei fleste blir pensjonen litt over 66 % etter samordninga (68 % til 72 %). Samordningsreglane sikrar mange ein alderspensjon som er høgare enn 66 % av sluttlønn fordi ein del av tilleggspensjonen i folketrygda blir halden utanfor samordninga. Det gjeld mellom anna den delen av tilleggspensjonen som kjem frå overtidsarbeid og andre inntekter som ikkje er pensjonsgivande i SPK/KLP, men som er det i folketrygda. I tillegg får einslege eit frådrag på ¼ G ( kr) og ektepar/sambuarar 1/10 G (7641 kr). Ein må søkje om å få pensjon frå pensjonskassane og folketrygda ved 67 år. Inntekt fører ikkje til avkorting i folketrygda. Inntekt frå offentleg sektor fører til prosentvis avkorting i pensjonen frå pensjonskassane. Inntekt frå privat sektor påverkar ikkje pensjonen. Arbeider ein for pensjonistlønn i offentleg sektor, får ein heller ikkje avkorting i pensjonen frå SPK/KLP Pensjonistavlønning skoleverket: 196 kroner*1400/leseplikta(u-trinnet: 885 ) = ca. 310 kroner pr. undervisningstime pluss feriepengar og delvis sjukelønnsordning.

12 Levealders­justering
Den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Kilde: SPK Se eksempler på konsekvensene av levealdersjusteringa i neste bilde

13 LEVEALDERSJUSTERING – KONSEKVENSER
Laj innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull Figuren gjelder levealdersjustering av folketrygden, og antatt levealder i kolonne 2 kan være høyere. Blir 67 år i… Antatt antall leveår etter 67 Pensjonsnivå gitt uendret pensjalder Høyere pensjalder med 66% 2010 16 år 66 % 2020 18 år 63 % 66 % * + 1 år 2030 19 år 60 % + 2 år og mnd. 2040 20 år 57 % + 3 år 2050 21 år 54 % + 3 år og 11 månad (1943 i 2010) (1953 i 2020) * ind.garanti gjør at født likevel har 66% (1963 i 2030) (1973 i 2040) (1983 i 2050) * LEVEALDERJUSTERING: Levealderjustering vil seie at pensjonen din skal justerast i forhold til kor mange leveår det er forventa at ditt årskull har igjen å leve på det tidspunkt du tek ut pensjonen. Tala er ca. tal utan desimalar. Oversikten er basert på utviklinga i levealder frå SSB sine befolkningsframskrivingar. Tal etter 1950 kullet er anslag. Eksempel: Fødd i 1943, 67 år i Levealder for årskullet frå 67 år er 16 år. Får 66 % av sluttlønn ved 67 år. Eksempel: Fødd i Kullet blir 67 år i Dei har ein levealder på 17 år og 11 mnd. og får pensjonsnivået redusert med eit forholdstal på 1,053. Dersom dei vil ha ein pensjon på minst 66 % av sluttlønn, må dei arbeide ca. 1 år lenger. * Offentlege tilsette som er fødd før 1959 er garantert 66 % av sluttløn, dersom dei har full opptening. 1963-kullet blir 67 år i Dei har ein attståande levealder på 19 år. Går dei av ved 67 år, får dei ca. 60 % av sluttlønn. Dersom dei arbeider til dei er 69 år og 2 månader, vil dei få minst 66 % av sluttlønn. Detaljane er ikkje klare for 1963 kullet. For 1973 kullet og 1983 kullet er det usikre prognosar. 1948 kullet ca ved 67 år i pensjon 1983 kullet ca ved 67 år i pensjon ca kroner mindre. ( NB svært usikre tal) 13

14 Hva slags pensjon kan vi få i framtida?

15 Regjeringa har foreslått endringer i en rapport fra 2015
Forslaget betyr at De nye pensjonsordningene må være bedre tilpasset pensjonsreformen, og har utgangspunkt i at: Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening. Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden. Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. Disse prinsippene innebærer blant annet at AFP ikke kan videreføres som en tidligpensjons-ordning, og at alderspensjonen må utformes etter samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden, ny AFP i privat sektor og ny tjenestepensjon i privat sektor. Dette er et forslag fra en arbeidsgruppe i departementet, og det er ikke på noen måte sikkert at det blir sånn. Men det er foreløpig det eneste signalet vi har fra myndighetene omkring framtidig tjenestepensjon. Unio og UDF (og alle de andre fagforbundene i off.sektor): Det skal forhandles!!!!. Se neste lysbilde Alt tyder på at tjenestepensjon og AFP blir en del av tariff 2018. Forslaget fra departementet kan bety at nåværende AFP lever farlig. I privat sektor er AFP en tilleggspensjon og ikke en tidligpensjon slik vi har det i off. sektor.

16 Det forhandles videre…
Partene undertegna en prosessavtale der de er enige om følgende: Det forhandles videre… Målet å bli ferdige med ny pensjonsavtale i mars 2018 Dette er et forslag fra en arbeidsgruppe i departementet. Partene har starta forhandlingene og målet er å få på plass en avtale om pensjon i off sektor i mars 2018. Unio og UDF (og alle de andre fagforbundene i off.sektor): Det skal forhandles!! Alt tyder på at tjenestepensjon og AFP blir en del av tariff 2018. Forslaget fra departementet kan bety at nåværende AFP som tidligpensjon «lever farlig». I privat sektor er AFP en tilleggspensjon og ikke en tidligpensjon slik vi har det i off. sektor. (se bilde 8)

17 Forslag til ny OfTP fra Dep
Forslag til ny OfTP fra Dep Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre. Utgangsforutsetninger (ASD-rapport, figur 7.1) NB! Dette er ingen «trapp» Til venstre vises nåværende «trapp» fra AFP fra år og AFP fra år. AFP kan i disse årene tas ut helt eller delvis. Nivået vil være fra ca 54 % av sluttlønn til 66% av sluttlønn i perioden år (garantien) Tjenestepensjon fra 67 år og livet ut skal samordnes med folketrygden Tjenestepensjon vil ligge på rundt 70 % av sluttlønn fordi det er en del av folketrygda som ikke samordnes med tjenestepensjonen Til høyre er det en framstilling av forslaget fra dep. fra Men det er en god del usikkerhet rundt denne beregninga. Nivåene kan se ut som om lag de samme som til venstre, men her er AFP gjort om til en tilleggspensjon, og dersom man går av som 62-åring vil pensjonsnivået være om lag 55% av sluttlønn livet ut! Dette er altså ikke en trapp, slik vi har i nåværende system. Her er prinsippet at jo lengre du står, jo mer vil du få. Og jo tidligere du slutter, jo mindre får du livet ut. Samordning med folketrygden er tatt bort, slik at man her «stabler» pensjonsprodukter oppå hverandre: Folketrygd, AFP og tjenestepensjon Prinsippet er også slik at dersom du ønsker å ta ut AFP fra 62 år, blir du tvunget til å ta ut folketrygd. Disse to pensjonene er altså kopla sammen. Tidligpensjonering er mer eller mindre ute Spørsmålet er også om det er politisk mulig og ønskelig å ha et nivå på 103% ved 70 år? Unio sitt syn, se neste bilde

18 Unios tydelige krav God og forutsigbar pensjon som varer livet ut
God pensjon for dem med lang utdanning God AFP-ordning som sikrer god livsvarig pensjon til de som må gå av tidlig Likestilling. Lik pensjon for kvinner og menn. Både mht innbetaling og ytelse Forhandlinger med streikerett God og forutsigbar pensjon som varer livet ut Dette må inkludere også yngre årskull (født på etter 1963) slik at de ikke blir så sterkt ramma av levealdersjustering som nå. God pensjon for dem med lang utdanning Mange av våre medlemmer har lang utdanning og starter yrkeskarrieren relativt seint. Vi får ikke pensjonsopptjening i studietida. God AFP-ordning som sikrer god livsvarig pensjon til de som må gå av tidlig Svært mange lærere i skolen bruker AFP 20%, 40% eller 100%. Det har ført til at gjennomsnittlig avgangsalder i skoleverket har økt. Gjennomsnittlig avgangsalder for barnehagelærere har gått ned! Begge disse momentene betyr at en god tidlig-pensjonsordning er viktig å kjempe for. Likestilling Både folketrygd og tjenestepensjon er kjønnsnøytral, men det finnes tjenestepensjonsordninger som gjør forskjell på kvinner og menn Forhandlinger med streikerett Dette er helt sentralt. Nytt pensjonssystem må være med i forhandlingene og vi må ha mulighet til å ste4mme over det i vårens uravstemning!

19 Grafen viser utfordringa for yngre årskull med eksisterende pensjonsordning, her 83-kullet.
Tar disse ut AFP, vil 66%- garantien i praksis bare gjelde fra når man er 65 og 66 år Betyr at denne typen AFP for ynge årskull ikke vil være relevant? Fra 67 år faller man ned i «dumpa» pga levealdersjustering av tjenestepensjon og folketrygd

20 Lenger tid å kompensere for levealdersjustering Antall år i arbeid etter 67 år for å kompensere
Dette bildet viser noe av problemet med dagens offentlige bruttoordning for yngre årskull. Den blå søylen viser hvor mange år du må jobbe ut over 67 år for å få like stor folketrygdpensjon som 1943-kullet fikk ved 67 år. Den røde søylen viser hvor mange år du må jobbe ut over 67 år for å få like stor tjenestepensjon som 1943-kullet fikk ved 67 år. Forklaringen er følgende: Arbeider du etter fylte 67 år i folketrygden får du både en opptjeningseffekt (alleårsopptjeningen fører til større pensjonsbeholdning) og en uttakseffekt (jo seinere uttak, jo høyere årlig pensjon) Dersom du har opptjent 30 år i en offentlig pensjonsordning, får du ingen opptjeningseffekt ved å stå lengre, bare en uttakseffekt. Erik Orskaug

21 INFORMASJON OM DIN PENSJON I STATENS PENSJONSKASSE OG NAV ( FOLKETRYGDA )
SPK: Mitt medlemsskap : Logg deg inn på SPK. SPK har mykje god informasjon om tenestepensjon i offentleg sektor. Logg deg deretter inn på : Mitt medlemsskap med MinID. Her finn du informasjon om ditt medlemsskap. Kva er oppteningstida di, kva har gjennomsnittleg stillingsprosent vore, kva vil du få i pensjon og saker der du har vore i kontakt med SPK. SPK: Vår pensjonskalkulator. Du treng ikkje logge deg inn med Min ID. Her kan du berekna pensjonen din dersom du er fødd før Ved å legge inn informasjon om deg sjølv, inntekt, yrkesaktive år totalt og i offentleg sektor. Du får berekna din pensjon dersom du går av ved 62 år eller seinare, vidare kva du vil få i pensjon dersom du arbeider delvid eller full tid i tillegg til pensjon. NAV: Din pensjon på nav.no : Logg deg først inn på nav.no, her finn du mykje innformasjon om folketrygda. NAV: Logg deg inn på ” Logg inn Din pensjon med Min ID. Her finn du informasjon om all registrert inntekt og kva år du har fått pensjonspoeng og størrelsen på dei. Vidare kan du få berekna din pensjon i folketrygda. Kva vil du få om du går av med AFP ved 62 år eller seinare. Kva kan du ta ut av folketrygd ved 62 år eller seinare og kva konsekvensar får det for di folketrygd ved 67 år, dersom du startar uttak tidlegare ? SPK KLP NAV