Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest. I forhold til hvor lenge mennesket har levd på jorden er dette svært kort tid.. De tekniske fremskrittene og økningen i produksjonen fram til 1800-tallet ble i hovedsak ”spist opp” av økt befolkningsvekst og begrenset tilgang på naturressurser.

Den industrielle revolusjon Den industrielle revolusjon startet i England rundt Spredde seg også til resten av Vest-Europa, USA, Canada, Chile, Argentina, Sør- Afrika, Australia og Japan. Fra slutten av 1800-tallet ble den økonomiske veksten sterkest i USA. USA hadde rik tilgang på naturressurser, bedrifter som fokuserte på effektivisering og stor tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. Nye oppfinnelser som dampmaskinen, spinnemaskinen, jernbanelokomotivet, vannturbinen og symaskinen gjorde det mulig å automatisere (og dermed effektivisere) en rekke arbeidsoppgaver. Selv om denne tidlige industrialiseringen i liten grad førte til bedre vilkår for folk flest, la utviklingen grunnlaget for den store velstandsveksten som har kommet senere.

Moderne økonomier vokser fram Den økonomiske utviklingen var raskere på 1900-tallet enn tidligere under den industrielle revolusjon. Men veksten var ujevn, blant annet preget av to verdenskriger. Etter andre verdenskrig var USA den dominerende økonomien i verden. I tiårene etterpå tok de vesteuropeiske landene innpå USAs forsprang. Japan hadde svært høy vekst fram til 1990.

BNP per innbygger i 1990 US Dollar, hvert lands BNP som andel av USAs BNP

Hva ligger bak den økonomiske veksten? Økonomer peker gjerne på følgende faktorer: Teknologisk framgang (nye oppfinnelser og produksjonsmetoder) Økt realkapitalbeholdning (flere maskiner, mer utstyr, bygninger, infrastruktur osv.) Økt humankapital (befolkningen får bedre utdannelse) Overføring av produksjonsfaktorer til mer produktiv virksomhet. Særlig gjelder dette at arbeidskraften bytter næringer og yrker for å jobbe der behovet for arbeidskraft er størst. Men hva ligger bak denne utviklingen..?

Hva ligger bak den økonomiske veksten? Det markedsøkonomiske systemet har vært en viktig drivkraft. Bedrifter har strevet etter å bli mer lønnsomme og effektive. Velfungerende kapitalmarkeder har også vært viktig. Bedrifter og enkeltpersoner er avhengige av å kunne spare og investere. Utdanningssystemet må gi tilstrekkelig tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. Politisk stabilitet (og beskyttelse av eiendomsretten) er nødvendig for at bedrifter skal kunne utvikle seg. Internasjonal handel har muliggjort større grad av spesialisering og har åpnet for større markeder.

Økonomisk vekst i Norge På 1800-tallet var Norge mye fattigere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Jordbruket var den viktigste næringsveien, mens skipsfart og fiske var store eksportnæringer. Fra midten av 1800-tallet ble industrien den viktigste vekstnæringen. Selv så sent som i 1970 lå inntektsnivået i Norge ti prosent under gjennomsnittet for industrilandene. De siste 30 årene har veksten i Norge vært høyere enn i de fleste andre industriland, og vi ligger nå i verdenstoppen målt ved BNP per innbygger. Olje- og gassvirksomheten har vært særlig viktig for den veksten som har funnet sted i Norge de siste årene.

Næringsutvikling over tid Vi deler gjerne økonomien inn i tre ulike næringer: primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Grovt sett kan vi si at vi har gått fra en økonomi dominert at primærnæringer, via sekundærnæringer til tertiærnæringer. Tre fjerdedeler av alle sysselsatte jobber nå innen tertiærnæringene (se neste lysbilde).

Hva forteller egentlig tallet BNP per innbygger? BNP beregnes etter samme prinsipper i alle land, og egner seg derfor til å gjøre sammenligninger mellom land og over tid. Men: BNP har mangler som mål på produksjonen i samfunnet (tar for eksempel ikke med svart arbeid eller ødeleggelse av naturkapital) BNP forteller hvor mye som produseres, men ikke hvordan det brukes. BNP sier ingen ting om inntektsforskjellene i landet Velferden i et land er også avhengig av en rekke andre forhold som helsetilstand, dødelighet, sosiale problemer, kriminalitet osv. En konklusjon: land med høy BNP per innbygger har gjerne også høy velferd, men som nevnt over er det ikke alltid en direkte sammenheng.