Modul 3: Hvordan forstå traumenes konsekvenser? 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Grunnleggende element Erkjenne konsekvensene av hva traumene har påført ditt barn. 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg 3. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelige følelser. 4. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelig atferd 5. Respektere og støtte positive, stabile og vedvarende relasjoner i barnets liv 6. Hjelpe barnet til å utvikle et nytt og «styrke-basert» narrativ (historien om meg) 7. Være barnets «advokat» 8. Foreslå og støtte at barnet kartlegges og evt. behandles for komplekse traumer 9. Ta vare på deg selv - egenomsorg

Vi lærer gjennom erfaring (Fortsetter) 3 (Fortsetter)

Vi lærer gjennom erfaring (Fortsetter) 4 (Fortsetter)

5 Vi lærer gjennom erfaring (Fortetter)

Ditt indre alarmsystem I hjernen utløses kjemiske forbindelser som hjelper kroppen til å reagere impulsivt på trusler (slåss, flykte, frysreaksjon) Når faren er over, kommer kroppen tilbake til normal modus. 6 (Fortsetter)

Hvis trusselen opprettholdes eller repeteres, står systemet i konstant alarmberedskap I hjernen utløses kjemiske forbindelser som hjelper kroppen til å respondere mot trusler (slåss, flykte, frysreaksjon) Ditt indre alarmsystem (Fortsetter) 7

Erfaringer utvikler hjernen (Fortsetter)  Hjernen utvikler seg nedenfra og opp: Fra primitive funksjoner(overlevelse). Til mer komplekse funksjoner (logisk tenkning, planlegging, abstrakt tenkning). 8 (Fortetter)

Erfaringer utvikler hjernen (Fortsetter)  Hjernen utvikler seg ved å lage/utvikle forbindelser.  Samspill/interaksjoner med omsorgspersoner er helt avgjørende for hjernens utvikling.  Jo oftere en erfaring repeteres, jo sterkere blir forbindelsene. 9 Illustrasjon: Oscar Jansen Den tenkende hjernen Følelseshjernen Den autonome, selvstyrte hjernen

Traumer "forstyrrer" utviklingen  I konstant i beredskap.  Rask til å reagere på trussler (slåss,flykte,frys). 10 En traumeutsatt hjerne tror at barnet er i konstant fare. Den utvikles til å hjelpe barnet til å “overleve” ved å være: Source: Teicher., M. H. (2002). Scars that won't heal: The neurobiology of child abuse. Scientific American, 286 (3), Stresshormonene som produseres under utrygghetsopplevelser forstyrrer også utviklingen av høyere hjernefunksjoner.

Små barn (0–5) 11 Sentrale utviklingsområder Traumers konsekvenser  Utvikling av syn og hørsel (persepsjon).  Gjenkjennelse og reaksjon på følelsesmessige signaler/tegn.  Tilknytning til omsorgsgiver.  Oversensitivitet for lyd.  Ungåelse av kontakt.  Økt aktivering.  Forvirring om “hvem/hva” som er farlig og “hvor/hvem” barnet kan søke til for trøst og beskyttelse.  Frykt for adskillelse fra kjente mennesker / steder. (Fortesetter)

Barn i skolealder (6–12) 12 Sentrale utviklingsområder Traumers konsekvenser  Regulere (kontrollere) frykt, nervøsitet og aggresjon  Opprettholde konsentrasjon (læring og problemløsning)  Utvikle impulskontroll, herunder evne til å regulere (kontrollere) fysiske reaksjoner på frykt  Følelsesmessige svingninger  Lærevansker  Utvikler spesielle fobier eller frykt for bestemte ting  Oppmerksomhetssøkende  Regredierer til yngre utviklingstrinn (oppfører seg som mye yngre enn hun/han er) (Fortsetter)

Ungdom (13–21) 13 Sentrale utviklingsområder Traumers konsekvenser  Abstrakt tenkning  Kunne forutsi og bedømme konsekvenser av egne handlinger og oppførsel  Vurdere fare og trygghet på en mer presis måte  Moderere og tilpasse atferden sin slik at det blir mulig å oppnå langsiktige mål  Vansker med å forestille seg fremtid, (hva som skal skje) vansker med planlegging  Over- eller undervurdering av farer  Aggressive reaksjoner som i intensitet ikke står i forhold til utløsende årsak  Rastløs eller selvdestruktiv atferd

 Traumatiserte barn og unge kan lære nye måter å tenke og handle på. De kan også etablere nye relasjoner til andre.  Rasjonell tankegang og selvobservasjon kan hjelpe barn til å bryte primitive hjerneresponser.  Avlæring og nybygging –tar tid! Få utviklingen tilbake på sporet 14 (Fortsetter)

 Tilby en trygg base for kjærlighet og beskyttelse.  Være følelsesmessig og fysisk tilgjengelige.  Gjenkjenne og reagere på barnets behov.  Tilby rettledning og eksempler på hvordan ting kan løses.  Tilby et miljø der barnet trygt kan utforske mulighetene i omgivelsene. Hva traumebevisste fosterforeldre kan gjøre Source: Better Brains for Babies. (2007). Attachments and the role of the caregiver. Available at 15

Pause! 16

Den "usynlige koffert"  Om dem selv.  Om voksne, - også de som har omsorg for dem.  Om verden som helhet. 17 Traumer former barns forestillinger og forventninger:

Den usynlige koffert! 18

Majas historie  Utsatt for vold i nære relasjoner.  Fysisk og psykisk misbruk, inkludert brudd- og sårskader.  Separasjon fra mor.  Sykehusinnleggelse. 19

Majas atferd  Gråter og hyler, lar seg ikke trøste.  Aktiveres lett og blir fort distrahert av høye lyder  Hyler når hun blir brakt til legekontoret—selv før legen eller sykepleier har undersøkt henne.  Lar seg trøste av tåteflasken når den blir støttet opp og hun kan sitte/ligge alene å drikke. Blir urolig når hun blir holdt og får flaske.  Beroliges av bestemte typer musikk. 20

Hva har Maja med seg i sin koffert? (gruppeaktivitet) 21  Tanker om seg selv ?  Tanker om sine omsorgsgivere?  Tanker om verden?

Hva finnes i kofferten? (gruppeaktivitet)  Ta en pose.  Bruk forskjellige lapper, skriv ned hva du tror finnes i ditt barns “usynlige” koffert. Sørg for at du får med: Tanker og forventninger han eller hun har om seg selv. Tanker og forventninger han/hun har om deg og andre omsorgspersoner. Tanker og forventninger om verden. 22

“Pakke om kofferten” (gruppeaktivitet) 23  Hvordan kan vi “pakke om” denne kofferten med positive erfaringer og tanker/tro?  Hvordan kan vi fremme motstandskraft for dette barnet og få han eller henne til å føle seg: Trygg? Mestrende? Elsket?

Hva fosterforeldre med traumeforståelse kan bidra med Når vi beskytter dem for fare lærer barn at verden er trygg. Når vi støtter, nærer, og responderer sensitivt til dem lærer barn at de mestrer og er ok. Når vi gir dem hengivenhet og kjærlighet......lærer barn at de er elsket. 24

Modul 3: Takk for i dag! 25