Tobis - metodikk og rådgivning - Espen Johnsen Forskningsgruppe Marin økosystem akustikk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Behandling av lavkontaminert PCB-betong
Fisk og seismikk seminar Erfaringer fra 2010 og fremtidsutsikter
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Forside.
Makrellforskningen og kvoterådgivningen – erfaringer hittil med dette samt tanker om eventuelle endringer Leif Nøttestad Seniorforsker.
Økosystemforvaltning i nordområdene
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
FISK Tanafjordens rikdom – Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig bosetting Av: Inge Arne Eriksen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Hovedside.
Endringer i makrellens vandringer
Jakta i fjor og nye forskrifter
Økonomiforum 2. september 2011 Oppsummering og evaluering Tema for høsten 2011.
Jeppe Kolding Universitet Bergen
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Institutt for naturforvaltning (INA)
Hovedside.
Erfaringer fra tobisfisket i 2012 Espen Johnsen FG Observasjonsmetodikk.
Fungerer den norske forvaltningsplanen etter hensikten?
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Kvoteutsiktene for de viktigste fiskeslagene de neste 5 årene Ole Arve Misund (Bjarte Bogstad, T. Haug, E. Hallfredsson, I. Huse, C. Hvingel, Å. Høines,
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
TAF-MARIN ”FREMTIDENS AKVAKULTUR UTDANNING?”
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Utsettingsstrategier for torsk i Finnmark Forprosjekt startet opp ved Høgskolen i Finnmark etter ønske fra torske- nettverket i Finnmark. Samarbeidsprosjekt.
Institute of Marine Research Flødevigen Marine Research Station Flødevigen Flødevigen bilde Flødevigen.
Øyepål Espen Johnsen FG Observasjonsmetodikk Fotograf: MAREANO/Havforskningsinstituttet.
Tobiskollaps i EU-sonen – hva har skjedd og hvordan blir veien videre?
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Ressurs og reguleringer i fisket Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags årsmøte 2004, Molde, november 2004 Politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeri-
Rammevilkårene for industri- og nordsjøtrålflåten Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Representantskapsmøtet i Sør-Norges Trålerlag Haugesund, 8.
Hva skjer i havet? Økosystemet i Norskehavet under lupen
Norwegian Ministry of Fisheries Et fremtidsbilde av norsk fiskerinæring Bodø 18. september 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Dialog + omforent kunnskap = bedre lakseforvaltning «Til laks åt alle kan ingen gjera» -Eller kan vi det?
Elektronisk fangstrapportering Fagseminar NGSL 13. mars 2015.
Stamfiskkontrollen for laks
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i seismikkrådgivning Seniorrådgiver Kristoffer Bjørklund.
Eksamensseminar SGO1001 høsten Eksamensform 6 timers skriftlig eksamen (9.12 kl. 09:00). 9 oppgaver, hvorav 7 velges Oppgaver fra ulike deler av.
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
1 NYTT KOMMUNALT INNTEKTSSYSTEM «TA FRA DE SMÅ OG GI TIL DE STØRSTE OG STERKESTE» LOKALSAMFUNNSFORENINGEN BJARNE JENSEN.
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Nye nettsider Elvur Thorsteinsdottir Dialogmøte.
Norsk vårgytende sild Metodikk og rådgivning – Målsetninger for fremtiden Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk.
”SEISMIKK-FISKFORSKNING 2009” AKUSTISKE UNDERSØKELSER I VESTERÅLEN Egil Ona Havforskningsinstituttet John Dalen Havforskningsinstituttet Bearbeidet til.
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Transporttjenesten for forflytningshemmede – i gamle spor eller på ny vei ?
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,
Stjernebilder.
Rutiner for overgang mellom barnehage og skole
Hovedside 1.
Administrativ plan Tasta IL 2014
Ordforklaringer til kapittel 1
Skoleruta 2016 – 2017 Elever - Mindre grupper
Sidene for 1935 fra bestefars første dagbok,
Velkommen og agenda.
Årshjul Forvaltning Fagskole Akershus Januar: Desember: Februar:
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Årshjul for klubber og idrettsråd i Rogaland idrettskrets 2019
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Lokale lønnsforhandlinger Drøftingsmøte Lokale lønnsforhandlinger
Utskrift av presentasjonen:

Tobis - metodikk og rådgivning - Espen Johnsen Forskningsgruppe Marin økosystem akustikk

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Antall individer i bestanden 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Tobis sitt ”årshjul”

Flekkvis fordeling Jensen et al ICES J. Mar. Sci.

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Estimere størrelsen av gytebiomassen ”Antall individer i bestanden” -”Antall som dør av fiske” -”Antall som dør naturlig (spist)” =”Antall gytere * individuell vekt 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Estimere størrelsen av gytebiomassen ”Antall individer i bestanden” -”Antall som dør av fiske” -”Antall som dør naturlig (spist)” =”Antall gytere * individuell vekt 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Direkte måling av tobisbestanden Artsidentifisering Kalibrering (1% nøyaktighet) Akustisk målstyrke Fra ekkoenergi til antall

Artsidentifisering

E. Johnsen et al ICES J. Mar. Sci.

Måle ekkoenergien av tobis

Akustisk målstyrke Fra ekkoenergi til antall individ R. Kubilius and E. Ona, ICES J. Mar. Sci. T.N. Forland et al ICES J. Mar. Sci.

Toktresultat – antall per lengde og alder

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Estimere størrelsen av gytebiomassen ”Antall individer i bestanden” -”Antall som dør av fiske” -”Antall som dør naturlig (spist)” =”Antall gytere * individuell vekt 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Estimere antall individer i fangstene I tonn landet målte individer 3260 alderlesinger

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Estimere størrelsen av gytebiomassen ”Antall individer i bestanden” -”Antall som dør av fiske” -”Antall som dør naturlig (spist)” =”Antall gytere * individuell vekt 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Naturlig dødelighet For tobis vil ca 40 % dø i løpet av ett år (M = 0.5)

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Estimere størrelsen av gytebiomassen ”Antall individer i bestanden” -”Antall som dør av fiske” -”Antall som dør naturlig (spist)” =”Antall gytere * individuell vekt 3.Antall individer som blir fisket 4.Antall individer som blir nedbeitet / naturlig dødelighet 5.Individuell vekt og vekstrater 6.Gytebestandens kritiske nivå 7.Bestanden(e)s utstrekning 8.Bestandsmodellering

Vi kjenner ganske godt til veksthastigheten til tobis

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Antall individer i bestanden 3.Unngå å redusere gytebestanden til under kritisk nivå Bestanden(e)s utstrekning 4.Bestandsmodellering

Sannsynligheten for god rekruttering minker når gytebestanden er under kritisk nivå (Blim) For tobis i NØS (Nordsjøen) ca tonn

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Antall individer i bestanden 3.Unngå å redusere gytebestanden til under kritisk nivå 4.Må kjenne til rekrutteringen for å sette totalkvote Bestanden(e)s utstrekning 5.Bestandsmodellering

Rekruttering Først målt som ett-åringer under akustikk-toktet i mai. MEN; kanskje mulig at skrapetoktet i desember kan måle 0-åringer (rekrutter)

Veien mot gode kvoteråd 1.Grunnleggende biologi og økologi 2.Antall individer i bestanden 3.Unngå å redusere gytebestanden til under kritisk nivå 4.Må kjenne til rekrutteringen for å sette kvote 5.Bestandsutstrekning og områdeforskjeller Bestanden(e)s utstrekning 1.Bestandsmodellering

Geografiske forskjeller i rekruttering

Geografiske forskjeller i vekst

Områdebasert forvaltning 5 områder –2 underområder og vekselbruk –Område 3 er mer åpnet grunnet naturlig beskyttelse –Minstemål –Begrenset sesong: 23. april – 23. juni

Forvaltning og råd År Foreløpig rådEndelig råd i mai Kvoteråd (tonn) Åpne underområder Kvoteråd (tonn) Åpne underområder b, 2b, 3b b, 2b, 3b a, 2a, 3a a, 2a, 3a b, 2b, 3b b, 2b, 3b a a b, 3c a, 3b, 3c, 4b b, 3b, 3a b, 2b, 3a, 3b, 4a