Fleksible arbeidstidsordninger – muligheter og utfordringer – hva mener partene i arbeidslivet Samarbeidskonferanse 22. februar 2006 – Bente Stenberg-Nilsen KS
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Fleksible arbeidstidsordninger Bedre arbeidsmiljø og mer attraktive arbeidsplasser? Får brukerne bedre tjenester? Er fleksible ordninger til fordel for virksomheten?
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Arbeidsmarkedet for sentrale arbeidstakergrupper fram mot 2025 Mangel: Helsefagarbeider (tidl. hjelpepleier/omsorgsarbeider) Tannleger Bioingeniører Fysioterapeuter Helsesøstre Førskolelærere Tilstrekkelig: Leger Sykepleiere Vernepleiere Barnevernspedagoger Sosionomer allmennlærere personer med praktisk-pedagogisk utdanning
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Tilgang og avgang HELSEMOD, fremskriving av behovsdekning, sentrale utdanningsgrupper
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Arbeidskraftbehovet i pleie- og omsorgssektoren: Fra år 2005 til år 2009 – fra til ansatte. Det betyr at de neste fire årene må pleie- og omsorgssektoren i kommunene rekruttere årsverk. Avgang som må erstattes:14.000x4= Regjeringens løfter Totalt behov blir årsverk, fordelt på fire år blir det pr år. Med fortsatt deltid betyr et årlig rekrutteringsbehov på over nye ansatte. En forutsetter da at regjeringen mener de nye ansatte skal jobbe heltid.
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Livsfasepolitikk – økt bruk av eldre arbeidstakeres arbeidskraft To sammenfallende utviklingstendenser; førtidspensjoneringsbølgen og eldrebølgen. –Høy yrkesaktivitet frem til 54 år, mer enn 8 av 10 personer yrkesaktive. Etter fylte 54 år synker yrkesaktiviteten gradvis med alderen. Nedtrappingen starter for alvor etter fylte 62 år. Gj.sn. avgangsalder i kommunal sektor: 1998 – 57,2 år 2004 – 54,7 år - dette til tross for at vi har fått bedre helse.
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Hva sier lovgiver? Ny arbeidsmiljølov 2005, i kraft fra 1. januar 2006 Både formålsbestemmelsen og arbeidstidskapittelet sier noe om fleksible arbeidstid og arbeidstidsordninger
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 § 10-2 Arbeidstidsordninger Helsemessig Sosiale Andre vektige grunner Unntak: vesentlig ulempe for virksomheten nattarbeid – rett til fritak rett til redusert arbeidstid Rett til fleksibel arbeidstid Formål med aml § 1-1 c) tilpasse arbeidsforholdet til arbeidstakers - forutsetninger - livssituasjon e) Bidra til inkluderende arbeidsliv
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Hva vet vi om de dagens fleksible arbeidstidsordninger? Myndiggjøring av medarbeidere Bedre fellesskapsfølelse Redusert sykefravær
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Får brukerne bedre tjenester gjennom fleksible arbeidstidsordninger? Brukerne er blitt mer individualistiske – ønsker å motta tilbud til ulike tider Mye av virksomheten i pleie- og omsorg foregår hjemme hos folk – bør det føre til at vi tar spesielle hensyn?
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og sosialsektoren _____________________________________ Nasjonal satsing gjennom 4 år. Fokus på brukerdialog og myndiggjorte medarbeidere. Målgruppen er den direkte arbeidsledelsen; arbeidsgrupper, team eller arbeidslag. ”Bottom up” - Kommunens egne utviklingsområder og utviklingsoppgaver skal være utgangspunkt for deltakelse i Flink med folk. Flink med folk tilfører kommunene ressurser i form av kompetanse Aktiviteten skal være lokalt drevet og forankret, og ha fokus på minst ett av følgende verdipunkt: -Bedre kommunikasjon med brukerne/ brukerdialog -Myndiggjøring av medarbeidere -Tilretteleggende ledelse -Helhetlig og tverrfaglig tenkning.
Fleksible arbeidstidsordninger 2006
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Er fleksible ordninger til fordel for virksomheten? Bedre utnyttelse av arbeidskraften, færre ekstravakter, mindre overtid Bedre arbeidsmiljø Redusert sykefravær Organisatoriske utfordringer
Fleksible arbeidstidsordninger 2006 Hva skal til for å få til de gode løsningene? Lokalt det oppnås de beste løsningene Samspillet mellom ledelse og tillitsvalgte – og alle ansatte, en felles vilje fra starten av Rimelighet, men ikke nødvendigvis millimeterrettferdighet Fokus: Best mulige tjenester som ytes av fornøyde arbeidstakere i et godt arbeidsmiljø