YS` Inntektsplitiske konferanse TBU DE TØRRE, MEN VIKTIGE, TALLENE

YS` Inntektsplitiske konferanse UTVIKLING I KONKURRANSEEVNEN 2007: Lønnskostnader overfor handelspartnerne økte med 2,9 %, som skyldes både en styrking av kronen på 1,6 % og 1,3 % høyere lønnsvekst i industrien enn for handelspartnerne 2007: Lønnskostnader overfor handelspartnerne økte med 2,9 %, som skyldes både en styrking av kronen på 1,6 % og 1,3 % høyere lønnsvekst i industrien enn for handelspartnerne Konkurranseevnen samlet for de tre siste årene svekket seg med 9 % Konkurranseevnen samlet for de tre siste årene svekket seg med 9 % 2007: Timelønnskostnadene i industrien lå 25 % høyere enn for handelspartnerne, mens for industriarbeidere alene lå kostnadene 41 % over handelspartnerne. 2007: Timelønnskostnadene i industrien lå 25 % høyere enn for handelspartnerne, mens for industriarbeidere alene lå kostnadene 41 % over handelspartnerne.

YS` Inntektsplitiske konferanse Lønnsutvikling i perioden(%) INDUSTRIARBEIDERE 3,6 5 ½ 9 1/4 INDUSTRIARBEIDERE 3,6 5 ½ 9 1/4 FUNKSJONÆRER 4,6 5 ¾ 10 1/2 FUNKSJONÆRER 4,6 5 ¾ 10 1/2 FRONTFAGET 4,3 5 1/2 10 FRONTFAGET 4,3 5 1/2 10 STATEN 4, /4 STATEN 4, /4 KOMMUNENE 4,1 4 1/2 8 3/4 KOMMUNENE 4,1 4 1/2 8 3/4 FINANSNÆRING 5,6 5,2 11 FINANSNÆRING 5,6 5,2 11 SPEKTER utenom helse 4,8 5,3 10 1/2 SPEKTER utenom helse 4,8 5,3 10 1/2 HELSEFORETAKENE 3,7 …. HELSEFORETAKENE 3,7 …. HSH VAREHANDEL 4, /2 HSH VAREHANDEL 4, /2 ALLE GRUPPER 4,1 5,4 9 3/4 ALLE GRUPPER 4,1 5,4 9 3/4

YS` Inntektsplitiske konferanse OVERHENG 06/08 (%) OVERHENG 07 OVERHENG 08 OVERHENG 07 OVERHENG 08 INDUSTRIARBEIDERE 1,4 1 3/4 INDUSTRIARBEIDERE 1,4 1 3/4 FUNKSJONÆRER 2 2 1/2 FUNKSJONÆRER 2 2 1/2 FRONTFAGET 1,7 2 FRONTFAGET 1,7 2 STATEN 2,9 1 1/2 STATEN 2,9 1 1/2 KOMMUNENE 1,7 1 1/4 KOMMUNENE 1,7 1 1/4 FINANSNÆRING 1,4 1,3 FINANSNÆRING 1,4 1,3 SPEKTER utenom helse 1,5(1,2) 1,3 SPEKTER utenom helse 1,5(1,2) 1,3 HELSEFORETAKENE 1,7 …. HELSEFORETAKENE 1,7 …. HSH VAREHANDEL 1,2 1,6 HSH VAREHANDEL 1,2 1,6 ALLE GRUPPER 2,0 2 ALLE GRUPPER 2,0 2

YS` Inntektsplitiske konferanse VEKST I REALØNN ETTER SKATT I 2006 og 2007(%) ÅRSLØNN ENDRING ÅRSLØNN ENDRING 2007 KJØPEKRAFT 2007 KJØPEKRAFT INDUSTRIARBEIDERE ,5 4 1/2 INDUSTRIARBEIDERE ,5 4 1/2 IND.FUNKSJONÆRER ,9 4 1/4 IND.FUNKSJONÆRER ,9 4 1/4 INDUSTRI I ALT ,2 4 1/2 INDUSTRI I ALT ,2 4 1/2 HSH-VAREHANDEL ,0 4,1 HSH-VAREHANDEL ,0 4,1 FINANSSEKTOREN ,5 3,9 FINANSSEKTOREN ,5 3,9 STATSTILSATTE ,2 4 STATSTILSATTE ,2 4 KOMMUNETILSATTE ,9 3 3/4 KOMMUNETILSATTE ,9 3 3/4 ALLE GRUPPER ,9 4,5 ALLE GRUPPER ,9 4,5

YS` Inntektsplitiske konferanse VEKST I REALØNN ETTER SKATT I 2006 og 2007(KRONER) ÅRSLØNN ENDRING ÅRSLØNN ENDRING 2007 KJØPEKRAFT(Kroner) 2007 KJØPEKRAFT(Kroner) INDUSTRIARBEIDERE INDUSTRIARBEIDERE IND.FUNKSJONÆRER IND.FUNKSJONÆRER INDUSTRI I ALT INDUSTRI I ALT HSH-VAREHANDEL HSH-VAREHANDEL FINANSSEKTOREN FINANSSEKTOREN STATSTILSATTE STATSTILSATTE KOMMUNETILSATTE KOMMUNETILSATTE ALLE GRUPPER ALLE GRUPPER

YS` Inntektsplitiske konferanse PRISUTVIKLINGEN KPI El-Priser KPI El-Priser 2005/2006 KPI 2,3 % + 25 % 2005/2006 KPI 2,3 % + 25 % 2006/2007 KPI 0,8 %* - 18 % 2006/2007 KPI 0,8 %* - 18 % Stigende prisvekst gjennom året. I januar 2008 økte prisene på årsbasis med 3,7 % Stigende prisvekst gjennom året. I januar 2008 økte prisene på årsbasis med 3,7 % PROGNOSE FRA TBU: 2007/2008 PROGNOSE FRA TBU: 2007/2008 KPI omlag 3 1/2 % El-priser + 30 % KPI-JAE 2,2 % (1,4 % i 2007) * Ett prosentpoeng skyldes lavere el-priser * Ett prosentpoeng skyldes lavere el-priser

YS` Inntektsplitiske konferanse NORSK ØKONOMI I 2008 LAVERE VEKST, ØKT SYSSELSTETTING OG LAVERE LEDIGHET LAVERE VEKST, ØKT SYSSELSTETTING OG LAVERE LEDIGHET BNP (Fastland)+ 4,8 % i 2006 BNP (Fastland)+ 4,8 % i 2006 BNP + 6 % i 2007 BNP + 6 % i 2007 BNP + 2,8 % 2008(SSB) BNP + 2,8 % 2008(SSB) BNP +1,5-2,3-3,3 % BNP +1,5-2,3-3,3 % VALUTA NOK + 2 % VALUTA NOK + 2 % ANSLAG FOR LØNNSVEKST 2008: ANSLAG FOR LØNNSVEKST 2008: SSB 6,2 %, FINANSDEP 5 % OG NORGES BANK 5 ¾ % SSB 6,2 %, FINANSDEP 5 % OG NORGES BANK 5 ¾ % HANDELSPARTNERNE 3,5 % (Nasj. Valuta) HANDELSPARTNERNE 3,5 % (Nasj. Valuta) HANDELSPARTNERNE 1,5 % (I NOK) HANDELSPARTNERNE 1,5 % (I NOK)

YS` Inntektsplitiske konferanse Virkning på kjøpekraft av skatteendringer ved 3,5 % inflasjon Inntekt 07 KronerProsent Ved 5,5 % lønnsvekst , , , , , , , ,26500

YS` Inntektsplitiske konferanse Klar bedring i arbeidsmarkedet I 2006 økte sysselsettingen med personer og i 2007 med personer I 2006 økte sysselsettingen med personer og i 2007 med personer Betydelig reduksjon i veksten tre neste årene (mellom 1/3-1/6) av 2007 Betydelig reduksjon i veksten tre neste årene (mellom 1/3-1/6) av 2007 Rekordlav ledighet: (utg.januar) Rekordlav ledighet: (utg.januar) Betydelig arbeidsinnvandring to siste årene, har bidratt til sterk vekst i produksjon og sysselsetting, men samtidig begrenset nedgangen i ledigheten Betydelig arbeidsinnvandring to siste årene, har bidratt til sterk vekst i produksjon og sysselsetting, men samtidig begrenset nedgangen i ledigheten

YS` Inntektsplitiske konferanse AFP: to-sporsmodellen SPOR 1 SPOR 1 En nøytral AFP-ordning der en fritt kan arbeide ved siden av, men der pensjonen avkortes desto mer jo tidligere uttaket skjer. Poenget er at samlet pensjon over gjenstående levetid skal være uavhengig av uttakstidspunkt. En nøytral AFP-ordning der en fritt kan arbeide ved siden av, men der pensjonen avkortes desto mer jo tidligere uttaket skjer. Poenget er at samlet pensjon over gjenstående levetid skal være uavhengig av uttakstidspunkt. Modellen kan kombineres med et to-nivåuttak, der for eksempel AFP-tillegget er høyere mellom år, men der pensjonen fra 67 år blir tilsvarende lavere. Fordel for folk med lav levealder. Modellen kan kombineres med et to-nivåuttak, der for eksempel AFP-tillegget er høyere mellom år, men der pensjonen fra 67 år blir tilsvarende lavere. Fordel for folk med lav levealder. Også mulig å velge en tidsbegrenset ordning over f eks 15 år, noe som er en fordel for yrker med lav levealder. Ulempen er at pensjonen reduseres dramatisk etter 15 år. En annen ulempe er at en tidsbegrenset ordning vil gjøre det vanskeligere for mange å gå av med tidligpensjon fra år. Også mulig å velge en tidsbegrenset ordning over f eks 15 år, noe som er en fordel for yrker med lav levealder. Ulempen er at pensjonen reduseres dramatisk etter 15 år. En annen ulempe er at en tidsbegrenset ordning vil gjøre det vanskeligere for mange å gå av med tidligpensjon fra år.

YS` Inntektsplitiske konferanse AFP: to-sporsmodellen Spor 2 Spor 2 En ikke-nøytral AFP-ordning som gir et noe høyere livsvarig AFP-påslag til personer som går av tidlig, men der påslaget avkortes strengt mot arbeidsinntekt En ikke-nøytral AFP-ordning som gir et noe høyere livsvarig AFP-påslag til personer som går av tidlig, men der påslaget avkortes strengt mot arbeidsinntekt Den enkelte definerer seg selv som ”sliter” ved å foreta dette valget. Arbeidsgiver og/eller myndighet (NAV) kan ikke overprøve beslutningen. Den enkelte definerer seg selv som ”sliter” ved å foreta dette valget. Arbeidsgiver og/eller myndighet (NAV) kan ikke overprøve beslutningen. Forutsettes at arbeidstakeren har relevant kunnskap om konsekvensene av valget som foretas. Bl a vil han/hun vite at om man velger spor 1 så vil pensjonen øke betydelig ved å stå lengre i arbeid Forutsettes at arbeidstakeren har relevant kunnskap om konsekvensene av valget som foretas. Bl a vil han/hun vite at om man velger spor 1 så vil pensjonen øke betydelig ved å stå lengre i arbeid

YS` Inntektsplitiske konferanse LEVEALDERSJUSTERING OG REGULERING AV AFP Utvalget sier: I beregningen av AFP- påslaget er det lagt til grunn at det benyttes samme regler som i folketrygden for leveladersjustering og årlig regulering av opptjente rettigheter(som for lønn) og AFP-påslaget (lønn minus ¾ prosent- poeng). Hensynet til enkelhet kan tilsi at en benytter samme regler som i folketrygden. Utvalget sier: I beregningen av AFP- påslaget er det lagt til grunn at det benyttes samme regler som i folketrygden for leveladersjustering og årlig regulering av opptjente rettigheter(som for lønn) og AFP-påslaget (lønn minus ¾ prosent- poeng). Hensynet til enkelhet kan tilsi at en benytter samme regler som i folketrygden.

YS` Inntektsplitiske konferanse INNTEKSTPOL. DOKUMENT HOVEPUNKTER

YS` Inntektsplitiske konferanse INNTEKSTPOL. DOKUMENT (2) INNLEDNING INNLEDNING NORSK ØKONOMI (TALL JUSTERES) NORSK ØKONOMI (TALL JUSTERES) LAVERE VEKST I 2008 LAVERE VEKST I 2008 PROGNOSENE PROGNOSENE INTERNASJONAL ØKONOMI INTERNASJONAL ØKONOMI KONKURRANSEEVNEN I INDUSTRIEN KONKURRANSEEVNEN I INDUSTRIEN ENDRINGER I SKATTEREGLENE ENDRINGER I SKATTEREGLENE

YS` Inntektsplitiske konferanse INNTEKSTPOL. DOKUMENT (3) FRONTFAGET FRONTFAGET LØNNSVEKSTEN I KONK.UTSATT SEKTOR DANNER NORM I ØVRIGE OPPGJØR LØNNSVEKSTEN I KONK.UTSATT SEKTOR DANNER NORM I ØVRIGE OPPGJØR PENSJON – AFP- OFFENTLIG SEKTOR- SÆRALDEREGRENSER PENSJON – AFP- OFFENTLIG SEKTOR- SÆRALDEREGRENSER ARBEIDSMARKED (JUSTERE TALL) ARBEIDSMARKED (JUSTERE TALL)

YS` Inntektsplitiske konferanse INNTEKSTPOL. DOKUMENT (4) OMSORG FOR SYKE I FAMILIEN OMSORG FOR SYKE I FAMILIEN GLOBALISERING GLOBALISERING SOSIAL DUMPING SOSIAL DUMPING ANDRE KJERNEOMRÅDER ANDRE KJERNEOMRÅDER KLIMA-OG MILJØ - TILTAK KLIMA-OG MILJØ - TILTAK ØKTE LØNNSFORSKJELLER ØKTE LØNNSFORSKJELLER