Fra lovverk til likestilling: Å bekjempe diskriminering fra et ombuds ståsted Bjørg Unstad Avdelingsleder Diskrimineringens mange former. Oslo

Ombudets oppgaver Lovhåndheving Veiledning Dokumentasjon Pådriverarbeid Forumsfunksjon

Ombudets mandat ”Ombudet skal se de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, utvikle tverrfaglig kompetanse og evne til å håndtere multippel diskriminering og diskriminering i skjæringspunktet mellom kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag.”

Ombudet håndhever loven i forhold til flere grunnlag Alder Etnisitet, m.m. Funksjons- evne Seksuell orientering Religion / Livssyn Kjønn

Hvorfor jobbe med alle grunnlag på tvers? Samme MR forankring Samme mål: full likestilling Gir mulighet til å se på tvers av grunnlag Bidrar til en helhetlig og effektiv tilnærming

Flere grunnlag og klageren Personer trenger ikke å vite grunnlaget for forskjellsbehandlingen for å kunne rette en henvendelse til oss – ”…var det på grunn av religion, språk, hudfarge, etnisitet, nasjonal opprinnelse, seksuell orientering, alder eller kjønn…?” Ett ombud for alle grunnlag gjør det enklere å finne frem.

Flere grunnlag og lovhåndheving Mange av problemstillingene gjelder flere grunnlag –Erfaringen med arbeidet mot kjønnsdiskriminering kan overføres til andre grunnlag Ett ombud sikrer raskere saksbehandling og én konklusjon

En uttalelse må forankres i loven – derfor må det spesifiseres hvilke(n) grunnlag saken gjelder –forskjellige grunnlag dekkes av forskjellige lover Når samme lov dekker flere grunnlag er det ikke alltid nødvendig å skille –(f.eks etnisitet / nasjonal opprinnelse / hudfarge)

Begrensninger i loven – behov for lovendring Ombudet håndhever loven slik den er Ombudet foreslår endringer når lover ikke strekker til –Vernet mot diskriminering er ulikt for ulike grunnlag –Enkelte deler av lovverket har smutthull F.eks: –Manglende forbud mot diskriminering ved arbeidsformidling –Enkelte mangler vern fordi de har blitt tvunget til å registrere seg som selvstendig næringsdrivende –Ombudet er for et helhetlig diskrimineringsvern for alle grunnlag i alle samfunnsområder

Utfyllende perspektiver ”Diskriminering” i juridisk forstand –refererer til usaklig forskjellsbehandling (direkte- og indirekte) i en bestemt situasjon i forhold til bestemte grunnlag og bestemte samfunnsområder jfr. lovverket ”Diskriminering” i samfunnsvitenskapelig forstand –kan også inkludere individets egne opplevelser av diskriminering (trenger ikke å være begrenset av loven) og strukturell diskriminering over tid.

FUNKSJONS EVNE ETNISITET MED MER KJØNN SEKSUELL ORIENTERING ALDER RELIGION/ LIVSSYN Der disse aksene krysser kan det oppstå nye former for diskriminering… Interseksjonalitet

Multippel diskriminering Usaklig forskjellsbehandling som involverer to eller flere beskyttede grunnlag samtidig (jfr. ”Diskriminering” i juridisk forstand)

Påvirkningsarbeid Deltakelse i offentlig debatt Foredrag Konferanser –De beste hodene har ikke alltid ben å gå på… Kampanjer –Bevisst –Året for like muligheter –Tett gapet –Kryss en kvinne Veiledning –Like muligheter for alle i arbeidslivet Bevisstgjøring av fordommer –Implisitt assosiasjonstest (IAT) Høringsuttalelser

Flere grunnlag og påvirkningsarbeid Gode tiltak forutsetter en god forståelse av hvordan samfunnet fungerer –Kjønnsdiskriminering er ikke det samme i alle miljøer; tiltak bør tilpasses situasjonen F.eks: Trakassering kan arte seg forskjellig i idrettslag og i religiøse samfunn. –Klagesaker kan gi innsikt i hvordan diskriminering arter seg

Behov for mer kunnskap Hvem er det som blir diskriminert? Av hvem? I hvilke situasjoner? I hvilket omfang? Med hvilke konsekvenser?

Dokumentasjonsarbeid Ombudet dokumenterer etnisk diskriminering i offentlig sektor på oppdrag fra BLD

Dokumentasjonsarbeid Ved klagesaker kan Ombudet registrere: hvem som klager hvem som klages på diskrimineringsgrunnlag samfunnsområde direkte konsekvenser hvorvidt diskriminering fant sted i lovens forstand

Hva kan vi lære av sakene som kommer til ombudet? Det kommer flest henvendelser knyttet til kjønn Forskjellige grunnlag gir forskjellige saker Mye viktig kunnskap i enkeltsakene –Praksis 2006 rapporten

Klage- og veiledningssaker i 2006 Til sammen 1082 saker. Kun juridisk avdeling.

Klage- og veiledningssaker basert på kjønn 606 saker i 2006

Klage- og veiledningssaker basert på etnisitet med mer. 211 saker i 2006

Det store bildet krever mange biter av informasjon Det er først når man kobler informasjon om klagerne, motpartene og direkte konsekvenser sammen med representative undersøkelser om omfang og indirekte konsekvenser at vi får et godt bilde.

Omfang og indirekte konsekvenser Summen av mange små hendelser Krever representative undersøkelser om utfall (levekår, lønn etc) som kobles sammen med mange datakilder

Hyppighet i bestemte situasjoner Parvis testing er best for å avdekke sannsynlighet i en gitt situasjon –leie av bolig, kundebehandling, ansettelse, m.fl. Hvor sannsynlig er diskriminering av bestemte grupper i en gitt situasjon på et bestemt tidspunkt?

Hva gjør ombudet for å bekjempe diskriminering på flere grunnlag? Jobber for en felles diskrimineringslov Tar opp saker på eget initiativ Forbedrer kunnskapsgrunnlaget –Legger om registreringen av saker Jobber for et bredere aktivitets- og redegjørelsesplikt Veiledning i arbeidslivet – de samme tiltakene hjelper mot mange grunnlag

Hvorfor skal arbeidsgivere jobbe mot diskriminering på flere grunnlag? 1.Skaper nye ordninger som passer for flere 2.Opphever begrensninger 3.Muliggjør deltakelse 4.Muliggjør innflytelse 5.Skaper legitimitet 6.Kan gi bedre måloppnåelse 7.Flytter fokus til objektive kriterier 8.Skaper reell likestilling

Utvikle egen kompetanse Videreutvikle registreringsrutiner Kommunisere kompleksiteten Dele erfaringer og kunnskap Utfordringer for LDO