Forskningsmetode og statistikk: Bruk av forskningsmetode betyr å gjennomføre systematiske undersøkelser for å belyse problemstillinger. Sentrale elementer er: Utvikling av problemstilling / tema Teori og tidligere forskning om problemstilling / tema Valg av metode tilpasset problemstillingen Datainnsamling / analyse av sekundærdata Analyse av innsamlet datamateriale Konklusjon

Forskningsmetode og statistikk 1. Utvikling av problemstilling / tema La oss tenke oss at vi ønsker å gjennomføre en kartlegging av sammenhengen mellom kjønn, utdanning og holdning til EU: er det slik at menn og kvinner har forskjellige holdninger, og hvordan virker utdanning inn på en slik sammenheng? Så tar vi for oss tidligere forskning på dette spørsmålet, og kan ende opp med følgende problemstilling/hypotese Problemstilling / hypotese: Kvinner med høg utdanning er mer positiv til EU sammenliknet med menn

Forskningsmetode og statistikk 2. Teori og tidligere forskning om problemstillingen Problemstillinger er teoretiske utsagn som kommer som et resultat av gjennomgang av tidligere forskning. Her er noen andre eksempler på problemstillinger: Kartlegging av kjønn, alder og bruk av datateknologi Hvorfor velger jenter og gutter ulik utdanning og yrke Holdninger til kommunale tjenester og bosted Finn årsaker til arbeidsmiljøproblemer i bedrift X Kartlegging av sykefravær i omsorgsyrker

Forskningsmetode og statistikk 3. Valg av metode tilpasset problemstillingen Forskningsmetode: en arbeidsmåte for å belyse en problemstilling – ved å ta i bruk: Telefonintervju Dybdeintervju Eksperimentell testing Dokumentanalyse Spørreskjema (papir eller webbasert)‏ Observasjon

Forskningsmetode og statistikk 4. Datainnsamling 5. Analyse av innsamlet datamateriale Analyse av intervju og observasjonsdata - presentasjon av sitat og situasjoner Statistisk analyse av spørreskjema - presentasjon av tabeller og figurer 5. Konklusjon Hva har vi lært om problemstillingen Hva bør vi gjøre i videre forskning

Innleveringsoppgavene inneholder disse elementene Utvikling av problemstilling / tema Teori og tidligere forskning om problemstilling / tema Valg av metode tilpasset problemstillingen Datainnsamling Analyse av innsamlet datamateriale Konklusjon (MET321: to innleveringsoppgaver med de 3 første punktene)‏

Vitenskapsteoretisk fundament Vitenskapsteoretisk fundament for forskningsmetode Logisk positivisme / grounded theory: “vitenskapelig kunnskap er generelle utsagn eller teorier som generaliseres fra observasjoner i empiriske undersøkelser» Karl Poppers positivisme: kritisk realisme og falsifiserbarhet: «.. teorier formuleres.. slik at de i prinsippet kan forkastes» (Kilde: Ringdal, 2007: 34-36)‏

Vitenskapsteoretisk fundament Vitenskapsteoretisk fundament for forskningsmetode Thomas Kuhn og Imre Lakatos: Vitenskapelig nytenkning kan bli oversett ved å anvende logisk positivisme og Popper's falsifiserbarhet (Newtons gravitasjonsteori; Bohrs atomteori) Kuhns paradigmeskifter er vitenskapelige revolusjoner som «snur opp ned på tidligere teorier» Lakatos: progressive og degenererende forskningsprogrammer (førstnevnte tilsvarer Kuhns paradigmeskifter) (Kilde: Ringdal, 2007: 37-38)‏

Vitenskapsteoretisk fundament Vitenskapsteoretisk fundament for forskningsmetode Relativisme og konstruksjonisme Hawthorne-undersøkelsen: oppmerksomhet fra ledelsen er viktig – ikke arbeidsmiljø. Men: nye undersøkelser viser at dette ikke nødvendigvis er et faktum. Konstruksjonismen – den sosiale konstruksjon av virkeligheten – viser at arbeidere konstruerer en egen uformell organisering i tillegg til den organisatoriske virkeligheten (Kilde: Ringdal, 2007: 38-39)‏

Vitenskapsteoretisk fundament Vitenskapsteoretisk fundament for forskningsmetode Vitenskap som prøving og feiling: hypotetisk-deduktive metode: felles ramme for all vitenskap Teori Empiriske Hypoteser sammenhenger Observasjoner (Kilde: Ringdal, 2007: 41)‏

Vitenskapsteoretisk fundament Hypotetisk-deduktive metode: Teori Empiriske Hypoteser sammenhenger Observasjoner (Kilde: Ringdal, 2007: 41)‏

Forskningsetikk Forskning skal utføres i samsvar med forskningsetiske prinsipp: mål og metoder må ikke bryte med alment aksepterte verdisyn (individers rettigheter, miljøhensyn,...) informert samtykke fra deltakere (evt. foreldre for deltakere under 18 år)‏ anonymisering av persondata unngå risiko til deltakere ved gjennomføring av forskning

Forskningsetikk Forskning skal utføres i samsvar med forskningsetiske prinsipp - fortsatt: whistle-blowing: varslingssystem der medarbeidere som får etiske betenkeligheter kan legge fram disse for en uavhengig høringsinstans Kilde: Forskningsetisk veileder, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, 1992