Erfaringer fra 5+1 norske kommuner ● Sentralisert drift av fri programvare – Skolelinux på 9-10 skoler med klienter – Novell-integrasjon ● Teknologi og økonomi – Klienttyper – Plassering av tjenermaskiner Novell forum Geiranger 14. feb Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

La oss slå fast en ting

Eksempler på sentraldrift av Skolelinux-systemer ● 10 skoler med 506 klientmaskiner i Nittedal 3200 brukere. Utvider til 1033 klientmaskiner ● UNINETT drifter 100 forskningsstasjoner, høgskoler og universitet med tilpasset Skolelinux ● 9 skoler, bibliotek og voksenopplæring i Hurum brukere. Alt utstyr sentralt ● 20 skoler med som driftes av Skolelinux Drift ● 180 skoler i Extremadura Spania med klientmaskiner

Mange kommuner sentraldrifter løsninger med fri programvare på alle skolene. Hvorfor er det personer og foretak som forteller at sentralisert drift av f.eks. Skolelinux ikke går?

Følg pengene!

Foreskjellige klienttyper ● Tykke klienter – Windows og Linux ● Halvtykke klienter – Skolelinux ● Tynnklienter – Skolelinux ● Grafiske terminaler – FreeNX / Citrix

Hvor kjører programmene - egentlig? Sentralt Lokalt Datanett

En FreeNX eller Citrix-PC? ● Lokal tykk klient ● Lokalt installert tynn klient ● Kjører brukerprogram sentralt ● Betydelig lokal og sentral administrasjon ● FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix Programmene kjører lokalt og sentralt

Sentralisert drift FreeNX eller Citrix ● Ingen støtte for medierike applikasjoner på Citrix- tynnklienter med middels båndbredde. Nasjonale prøver på tykke PC-er ● For å sikre lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner på hver skole i tillegg til sentrale tjenere ● Øker behov for båndbredde. Lite gjenbruk av datamaskiner «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~ kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen ikke regnet inn) Gjerne > 100 arbeidsplasser TK Fil/innlogging lokalt AS Citrix TK-tjenerpark sentralt e-post, Fronter 2-8 Mbit/s til og fra TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon

Klassiker: Ekte tynnklient ● En eldre PC ( MHz) uten harddisk hvor programmene kjøres fra en tjenermaskin ● Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen ● Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

Klassiker: Tykk klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC ( MHz) med harddisk. 256 MB minne ● Klienten kjører også video, Java og Flash- spill. ● Betydelig administrasjon av programvare Programmene kjører lokalt, administreres med ekstraverktøy

«Nytt»: Halvtykk klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC ( MHz) med liten harddisk. 256 MB minne ● Klienten kjører også video, Java og Flash- spill. ● Like lite administrasjon som tynnklient Programmene kjører lokalt, administreres sentralt

Hvordan kobles dette sammen?

Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for medierike program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HT = Halvtykk klient AS = Arbeidstasjon

Tjenere, båndbredde og klienter 5 skoler, 90 klientmaskiner på hver skole. 450 bruker. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig

Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

Markedspris Tiden til IKT-kontakt på hver skole er ikke tatt med. Kostnader til datanettet er ikke regnet inn.

Driftskostnader i kommunene

Båndbredde, utstyr og plassering ● Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT-løsning til skolene ● Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres ● Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

Samvirke (integrasjon) Skolelinux-nett FreeNX på Windows eller Linux Internett Skolelinux-nett LDAP Windows klient Samba Windows-nett MS Active Direcory Skolelinux tynnklienter Samba Mange måter å integrere på

Novell Linux LDAP, ntp, DNS, web-cache Skolelinux tynnklienttjener NFS Samvirke Novell Novell Linux Windows eller Linux SAMBA/NFS Novell Linux LDAP, ntp, DNS web-cache Skolelinux arbeidsstasjoner NFS Mange måter å integrere på

Oppsummering ● Skolelinux og fri programvare driftes sentralt på mange skoler i flere kommuner – store installasjoner siden 2002 ● Halvtykke klienter gir 40% lavere driftskostnad enn alt annet. Ytelse som tykke Linux-klienter ● Skolelinux er enkel å kombinere med Novell eller andre frie systemer som K12LTSP. Mye raskere å sett opp enn Windows

Hva forteller dette oss? ● Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor skal kommunene betaler mer å få mindre? ● I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: §5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser ● Det er laget flere skjema for å regne ut hva IKT-løsningen for skolene koster å anskaffe og drifte: ● Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Dette fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet.

Spørsmål?

Skolelinux i hele verden ● I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... ● SAMSON 3 – forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med UNINETT – fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 ● Debian-baserte LinEx i Spania – installasjoner på skolene i Extremedura – PC-er i offentlig og privat sektor