Deling av læringsressurser Så lett å forstå. Så vanskelig å få til! Av Cand.scient Knut Yrvin 13. mars 2006 Lysark kun til fri distribusjon.

Presentasjon om: "Deling av læringsressurser Så lett å forstå. Så vanskelig å få til! Av Cand.scient Knut Yrvin 13. mars 2006 Lysark kun til fri distribusjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Deling av læringsressurser Så lett å forstå. Så vanskelig å få til! Av Cand.scient Knut Yrvin 13. mars 2006 Lysark kun til fri distribusjon

2 Faglige utfordringer ● Digital kompetanse har blitt like viktig som å lese, skriv og regne ● Forventningen er bruk av IKT-verktøy til aktiv læring i skolefagene. Skolen har skaffet flott datautstyr. ● Utstyret brukes ikke mer enn 1 time i uka i snitt. Databruken har stagnert, eller er redusert i 7. og 9. klasse. ● Hva gjør vi nå?

3 Før vi begynner: Dette handler ikke om operativsystem(er) ● Fordi PC-tettheten i skolen har økt, og mesteparten har installert Windows. Det er ikke operativsystemet som øker bruken. ● Spørsmålet er om IKT-verktøyene brukes i skolefagene? ● Spørsmålene er også om vi bruker de riktige verktøyene i skolefagene, og om IT-verktøyene brukes til læring?

4 Det handler om:

5 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

6 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

7 Vårt eget morsmål Stortingsvedtak våren 2004. Alle dataprogram skal være på nynorsk og bokmål

8 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

9 Et spørsmål om skoleledelse ● IKT-veiledere i kommunene forteller om betydelige organisatoriske utfordringer ved innføring av IT-verktøy i skolen ● Skoleledelsen må etablere et vedlikeholdregime, og lærerne må lære bruk av IT-verkøyene i skolefagene ● Ifølge undersøkelsen ITU Monitor blir elevene stimulert til å bruke datamaskinene av god tilgang på utstyr og nettverk ● Engasjerte rektorer og skoleledere med vilje til målrettet satsing på IKT, egen IKT-visjon, IKT-prosjekter og arbeidsgruppe for IKT ● Bruk av digitale mapper stimulerer elevenes bruk av datamaskiner i skolen

10 Masteroppgaven til Åse Bratthammer ● Skal du lære matte, må du jobbe med den. Den må drilles. Da hjelper det ikke å kunne lage hundre PowerPoint presentasjoner av teorien. ● Men ikke all IKT er dårlig IKT. Man må bare være selektiv. ● Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd. Kilde: http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article336051http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article336051

11 Åpent innhold ● Wikipedia ● Fri programvare (GNU GPL) ● Creative Commens ● Skolelinux ● lektion.se

12 En definisjon: Åpent innhold Elektroniske dokument som fritt kan lastes ned, bearbeides og videreformidles andre. Det er sterkt inspirert den sosiale kontrakten til fri programvare. Friheten sier ikke annet enn at du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Disse lysarkene er kun til fri bruk. Krediter forfatter

13 Eksemplet lektion.se 48 812 medlemmer (13. mars 2006)

14 Flere tusen bidrag

15 Populære leksjoner

16 Tommel opp 344

17 Hvordan ser timeopplegget ut?

18 lektion.se er vel og bra, men... hva har man egentlig gjort?

19 Man fremmer et tradisjonelt læringssyn Lærere deler lysark og standard skoleoppgaver med hverandre uten at de trenger å bruke IKT til aktiv læring som en del av skolefagene. Kort sagt: Man trenger ikke PC-er i klasserommet for å bruke lektion.se, og ingen ting legger opp til bruk av nye undervisningsformer som fremmer aktiv læring med IKT.

20 Åse Bratthammer konkluderer Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd.

21 Hvordan fremme aktiv læring med IKT? ● Skaff passende verktøy til simuleringer – Squeak og e-toy (google-søk: squeakland) ● Finn undervisningsopplegg som bruker IKT til aktiv læring (mye er fritt tilgjengelig) ● Samarbeid med andre – Få installert nødvendige programmer (IKT- kontakten) – Finn noen andre i Norden som bruker verktøyet – Del ditt opplegg slik at andre også kan bearbeide det som er laget som åpnent innhold

22 Verktøy ● lektion.se - Fokus er på tradisjonell læring (ikke aktiv bruk av IKT i skolefagene) - Tillater ingen endringer i hva andre har laget + Ressurssparing og bekvemmelighet + Inspirasjon ● Wiki - Ikke fokus på læring. Fritt innhold + Tillater endring i hva andre har laget - Mer ressurskrevende, men mer bekvemmelig enn tradisjonell håndtering av undervisningsopplegg

23 Faglige utfordringer ● Digital kompetanse har blitt like viktig som å lese, skriv og regne ● Forventningen er bruk av IKT-verktøy til aktiv læring i skolefagene. Skolen har skaffet flott datautstyr. ● Utstyret brukes ikke mer enn 1 time i uka i snitt. Databruken har stagnert, eller er redusert i 7. og 9. klasse. ● Hva gjør vi nå?

24 Oppgave: Hva er drømmeverktøyet? ● Hvis vi ønsker åpent innhold – Hvor andre kan endre i timeoppleggene, og bidra tilbake med rettelser? – At man fokuserer på aktiv læring med IKT i skolefagene?

25 Spørsmål

26 Litt om Skolelinux

27 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

28 Store forskjeller ● 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 500 PC-er i Nittedal kommune. Over 10.000 kroner i årlig drift pr PC ● Sykehuset i Akershus betalte kr 30.000 årlig for drift av standard kontor-PC (2001) ● 500 PC-er på 10 skoler i Nittedal. ½ stilling til drift og ½ stilling til IT-veilder. IKT-kontaken på hver skole har 2 timer i uka til «brukerstøtte». Totalt 1,6 stilling til drift ● Under 2000 kroner i årlig driftskostnad pr. PC på skolene i Nittedal. Pluss rundt 1000 kroner til datanett og maskinvare (over 5 år). Administrasjonen bruker 5-10 ganger mer til IKT

29 Skolelinux i Europa

30 ● En komplett IKT-løsning for skoler – Nettverk-arkitektur for sentral drift ut av boksen – Driftskosept – Eget filområde og brukerkonto for alle brukere – OpenOffice.org og > 70 brukerprogram ● Laget på norsk med læreplanen i fokus ● Laget for skolebudsjettet Hva er Skolelinux 30

31 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs ● Del av Debian miljøet ● 3 årsverk Medlemsorganisasjon ● Eget styre ● 130 aktive utviklere ● 30 overaktive utviklere ● 15 oversettere

32 Driftskostnader i kommunene

33 Slutt

34 Driftskostnader i engelske skoler Bruk av fri programvare på 15 skoler og produsenteid på 33 skoler Becta mai 2005: http://www.becta.org.uk/corporate/press_out.cfm?id=4681http://www.becta.org.uk/corporate/press_out.cfm?id=4681

35 Skolelinux i hele verden ● I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... ● SAMSON 3 – forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med UNINETT – fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 ● Debian-baserte LinEx i Spania – 80.000 installasjoner på skolene i Extremedura – 50.000 PC-er i offentlig og privat sektor