Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 4 Forestillinger om det norske
Advertisements

Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
VG3 – norsk: Språkdebatt og språkpolitikk
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Fra håndverk til industri
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1)
Hyttetun på Høvringen for salg.
Kapittel 3 oppgave j. (På bildet: Asbjørnsen og Moe)
OPPLYSNINGSTIDEN Ca
Nasjonsbyggingen på 1800-tallet
ROMANTIKKEN.
Nasjonalromantikk
Johan Herman Wessel Dette er et portrett av Wessel i hans yngre dager.
Kapittel 3 oppgave b Bjørnstjerne Bjørnson ( )
Edvard Hagerup Grieg (1843 – 1907)
Johan Sebastian Welhaven
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Norsk språk Kapittel 7 i grunnboken.
Henrik Ibsen.
En historie om folkediktning og eventyr
Språkutviklingen i Norge
Språkutviklingen i Norge
ROMANTIKKEN
Norsk, dansk eller norsk-dansk?
Repetisjon og fortsettelse!
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
Hvordan har kristendommen påvirket kulturen i Norge?
Eventyr.
Den norske romantikken
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Språkdebatt og Språkpolitikk. Hvorfor oppstod språkdebatten Unionsoppløsningen viktig årsak Unionsoppløsningen 1814 Danmark  Sverige tar over.
OPPLYSNINGSTIDEN. Kunnskap mot tro. I høymiddelalderen hadde kirken stor makt. Bøker på latin ble skrevet i stort antall. Kirkene ble rikt utsmykket med.
Fakta om Edvard Grieg Oppvekst Kjente verk Nasjonalromantikken Kildeliste Musikk Slutt.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
Om eventyr, fabler, sagn, folkeviser.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.
Førestillingar om det norske – del 1 Frå 1700-talet til om lag 1900 Anders Folkestadås/Flickr.com.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
Undervisningsopplegget 17.mai om 17.mai. Hvorfor feirer vi 17.mai? Samtale med ungene om 17.mai og hva vi vanligvis gjør den dagen. Synge og øve på 17.mai.
Undervisningsopplegget 17.mai om 17.mai. Hvorfor feirer vi 17.mai? Samtale med ungene om 17.mai og hva vi vanligvis gjør den dagen. Synge og øve på 17.mai.
AMTMANDENS DØTRE - Den første norske tendensromanen Camilla Collett.
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
Henrik Ibsen: EN FOLKEFIENDE
Undervisningsopplegget 17.mai
Sett inn riktig form av eiendoms- pronomenene
Romantikeren og jødeforkjemperen
1780 – 1850: Romantikken Følelser og lengsler
Nasjonalromantikken Realismen / Naturalismen
Folkediktning – eventyr, sagn, folkeviser
ROMANTIKKEN: Utspring i Frankrike, Tyskland.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Kapittel 12 Litteratur på 1700-tallet
Bibelen Det greske ordet biblia betyr bøker. Bibelen består av 66 bøker. Tekstene ble utvalgt på kirkemøte i Nikea, 325 e.Kr.
Fordypningsemnet i norsk, vg3 2017
NORSK LITTERATURHISTORIE
Panorama Vg2 Tendenser og faser
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold
Språkhistorie Ivar Aasen: liv og virke.
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
17.mai om 17.mai.
Aasmund O. Vinje Stjernekamp
Språkhistorie Norsk.
Utskrift av presentasjonen:

Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra

Nasjonal identitet på 1700-talet Norske Selskab – klubb for norske studenter i København Studentene diskuterte kultur og litteratur Noen skrev tekster, bl.a. dikt om Norge, fortellinger fra norrøn tid og nasjonale epos Kjente navn: Johan Herman Wessel og Johan Nordahl Brun

1814 Unionen Norge-Danmark oppheves Norge får egen grunnlov Norge får eget Storting Norge kommer i union med Sverige

Forestillinger om det norske etter 1814 Etter 1814 ble nordmenn opptatt av å bekrefte Norges identitet som selvstendig rike Historikere, forfattere, språkforskere og bildekunstnere ønsket å gjenoppdage Norges stolte fortid

Forestillingen om Norge som egen nasjon styrkes - nasjonsbygging Henrik Wergeland skrev dikt og sanger om Norge Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet inn norske eventyr og sagn Olea Crøger og Magnus B. Landstad samlet inn norske folkeviser

Nasjonsbygging forts. Aasmund Olavsson Vinje og Ivar Aasen skrev dikt om norsk natur Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja, vi elsker», nasjonalsangen vår, andre dikt om Norge og bondefortellinger fra norsk miljø

Nasjonsbygging forts. Maurits Hansen skrev den nasjonalromantiske novellen «Luren» Henrik Ibsen skrev diktet «Terje Vigen» og det lyriske dramaet «Peer Gynt»

Nasjonsbygging forts. Ivar Aasen skapte et nytt norsk skriftspråk bygget på norske dialekter Knud Knudsen fornorsket det danske skriftspråket

Nasjonsbygging i musikk og malerkunst Adolph Tidemand, J. C. Dahl og Hans Gude malte bilder fra norsk bondemiljø Ole Bull og Edvard Grieg skrev musikk som var nært knyttet til norsk folkemusikk

Inspirasjonen fra Europa Johan G. Herder, tysk filosof og folkeminnegransker kom med ideen: Hvert folk har sin egen «folkesjel» «Folkesjelen» viser seg i folkediktning og språk Jacob og Wilhelm Grimm samlet derfor inn og skrev ned tyske folkeeventyr og sagn Dette inspirerte og påvirket Asbjørnsen og Moe i deres arbeid

Inspirasjonen fra Europa forts. Montesquieu, fransk filosof, hevdet at det var sammenheng mellom naturen og klimaet i et land og folks måte å være på Dette påvirket norske diktere og malere