OPPLYSNINGSTIDEN. Kunnskap mot tro. I høymiddelalderen hadde kirken stor makt. Bøker på latin ble skrevet i stort antall. Kirkene ble rikt utsmykket med.

Presentasjon om: "OPPLYSNINGSTIDEN. Kunnskap mot tro. I høymiddelalderen hadde kirken stor makt. Bøker på latin ble skrevet i stort antall. Kirkene ble rikt utsmykket med."— Utskrift av presentasjonen:

1 OPPLYSNINGSTIDEN

2 Kunnskap mot tro. I høymiddelalderen hadde kirken stor makt. Bøker på latin ble skrevet i stort antall. Kirkene ble rikt utsmykket med kostbare kunstverk. Kristendommen var en viktig del av folks liv. De som tenkte anderledes ble forfulgt av kirkens menn. Tankegangen var preget av gammel overtro og fordommer.

3 Bruk fornuften På begynnelsen av 1700-tallet startet opplysningstiden. Idealet var å dyrke den menneskelige fornuft. Kunnskap og opplysning skulle gjøre alle mennesker lykkelige. Disse ideene får stor betydning i England og Frankrike.

4 Folkeopplysning I Frankrike ble leksikonet Encyklopedien gitt ut. Dette leksikonet inneholdt all datidens kunnskap. Voltaire var en av opplysningstidens største forfattere. Han mente at kirken var en fiende av den frie tekning. Voltaire mente at kongen skulle være folkets tjener. Hans tanker skulle utløse Den franske revolusjon.

5

6 Ludvig van Beethoven ( 1770 – 1827).

7 Frihet, likhet og brorskap. Den tyske komponisten Ludvig van Beethoven var opptatt av likhet, frihet og brorskap. Han mente at menneskene må kjempe sammen om friheten.

8 Beethovens 9. symfoni Beethoven var helt døv de siste årene han levde. Han ble tungsindig, humørsyk og isolert. Beethoven fortsatte likevel å komponere musikk selv om han på slutten ikke hørte noe. I 1824 står Symfoni nr. 9 ferdig – korsymfonien. Teksten er tatt fra Ode til gleden av Schiller.

9

10 Applausen Beethoven aldri hørte. Beethoven står ved dirigenten da symfonien blir fremført i Wien i 1824. Han hører ikke noe av den musikken han har komponert. Musikken vekker stor applaus. En av musikerne snur Beethoven mot salen slik at han kan se applausen.

11

12

13

14 En spire av nasjonal bevissthet I 1660 ble det innført eneveldig kongemakt i Norge Danmark. Mange av kongene var uskikket til å styre landet. I virkeligheten var det embetsmennene som styrte riket. I norske byer vokste det fram et rikt borgerskap. Vanlig folk er misfornøyde med pliktarbeid og høye skatter.

15 All handel går gjennom København. Borgerskapet i Norge krever en egen norsk bank og eget universitet. En egen norsk bevissthet har begynt å vokse.

16

17 Christian Jensen Lofthus. På slutten av 1700-tallet kjemper Christian Lofthus mot norske embetsmenn. I tillegg til å være bonde driver han med handel og skipsfart. Embetsmennene mener at Loftshus sin handelsvirksomhet er ulovlig og de vil ha han arrestert. Christian Lofthus nekter å gå i fengsel. Han blir likevel arrestert og han må sitte i fengsel helt til han dør.

18 Hans Nielsen Hauge Hans Nielsen Hauge samlet tusenvis av tilhengere rundt om i Norge. De ble kalt for haugianere. Hans Nielsen Hauge drar rundt på gårdene og holder vekkelsesmøter. Hauge er ikke utdannet prest. Kongen har bestemt at det er bare prester som har lov til å forkynne Guds ord. Hauge forteller også hvordan bøndene skal dyrke jorda si bedre. Også Hans Nielsen Hauge må sitte mange år i fengsel.

19

20 Ludvig Holberg

21

22 Barndom og ungdom Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Holberg mistet begge foreldrene sine tidlig. Han flyttet til København for å studere der. Holberg trivdes så godt at han bosatte seg i København. Senere ble han professor ved universitetet i København.

23

24 På vandring. Ludvig Holberg var opptatt av opplysningstidas tro på kunnskap og fornuft. Han reiste rundt om i Europa for å samle kunnskap. Ludvig Holberg besøkte mange europeiske land.

25

26 Kunnskap Holberg ville erobre verden med sine kunnskaper. Han skulle bli professor i historie, latin og metafysikk. Han skrev bøker om land og folk. Ludvig Holberg skulle bli viden kjent som vitenskapsmann.

27 Latter Det ble opprettet et nytt teater i Grønnegate i København i 1722. Holberg fikk i oppdrag å skrive for dette teateret. Han ville underholde og belære sine lesere. Holberg ville avsløre hykleri og få folk til å le. I løpet av fem år skrev han 26 komedier.

28 Peder Paars Det første store verket som Holberg fikk utgitt, var Peder Paars. Her latterliggjør Holberg enkeltmennesker og det danske samfunn i samtiden. Verket ble forsøkt stoppet flere ganger. Peder Paars gjorde Ludvig Holberg berømt.

29

30 Karakterkomedien Holberg ble kjent for sine komedier. Han skildrer mennesker fra hele samfunnet. I karakterkomedien beskriver han mennesker som er besatt av en fiks ide eller en latterlig egenskap. Hovedpersonen fikk ofte problemer p.g.a denne svakheten. Misforståelser og intriger viklet personen inn i nye pinlige situasjoner. Teaterpublikumet syntes dette var svært morsomt. Folk kjente seg igjen.

31

32

33 Det norske selskap På slutten av 1700-tallet var Norge i sterk økonomisk vekst. Norge fikk en større betydning i unionen. En norsk nasjonalfølelse begynte å vokse fram. Nordmenn som bodde i Danmark var ikke fornøyde med Norges svake posisjon i unionen.

34

35 Festglade studenter. Norske studenter i København opprettet Det norske selskap. En av kampsakene var å få lagt et universitet til Norge. Studentene samlet seg på Madam Juels kaffehus i Læderstrede. Her festet de eller hyllet Norge med taler, viser og sanger. Det norske selskab hadde på det meste 100 medlemmer. Johan Nordahl Brun og Hermann Wessel var de mest kjente medlemmene.

36 Johann Hermann Wessel

37

38 Biografi Johann Hermann Wessel var prestesønn og ble født i Vestby i Akershus i 1742. Han tok artium i 1761. Deretter dro han til København for å studere. Wessel var en lat og drikkeglad student. Han ble medlem av Det norske selskab. Her ble han et midtpunkt.

39 Hans mest kjente verk er Smeden og bakeren. Et annet kjent verk av Wessel er Kjærlighet uten strømper.

40 Slutten for Wessel Johan Hermann Wessel døde i 1785 etter et liv i sykdom og fattigdom. Han hadde ikke så store tanker om seg selv. Likevel vil han bli husket for sin friske humor.