MR-utfordringer i migrasjons- og asylpolitikk Styreleder Trygve G. Nordby

Menneskerettighetene gjelder alle, …men på migrasjonsfeltet manes det stadig fram nye motsetninger mellom statsinteresser og de individuelle menneskerettighetene - som alle har - uavhengig av statsborgerskap og juridisk status

En historie om migrasjon Med utgangspunkt i at Norges yttergrenser, både i politisk og juridisk forstand, går mot Ukraina i Øst og Middelhavet i sør kan vi ta utgangpunkt i følgende tenkte historie: Det var en gang seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt, fattigdom og manglende evne og vilje til å beskytte sin egen befolkning.

Hvordan gikk det med dem? En bor nå i en flyktningleir i nabolandet. En emigrerte og har fått jobb i Canada. En søkte asyl i Europa og fikk det. En søkte asyl i Europa, fikk avslag og oppholder seg nå som papirløs og kriminalisert. En lever fortsatt under konstant uvisshet og frykt i hjemlandet. Og en druknet antakeligvis i Middelhavet.

Migrasjon skjer Migrasjon skjer – også uavhengig av myndigheters planer, lover og kontrolltiltak Migrasjon skjer tvunget og frivillig Migrasjon skjer lovlig og ulovlig Migrasjon skjer oftest i sammenheng med arbeid (og studier). De andre måtene er: familiemigrasjon og søken etter internasjonal beskyttelse. Alle land irregulære migranter.

Migrasjon i tall Over 200 millioner mennesker lever utenfor hjemlandets grenser. Halvparten er kvinner 8 prosent er flyktninger prosent er irregulære 40 % flytter fra sør til nord 35 % flytter fra sør til sør 20% flytter fra nord til nord 5% flytter fra nord til sør Tall fra IOM 2013

Flyktningene (2012) 16 millioner flyktninger 29 millioner internflyktninger 16 millioner statsløse 32 millioner fordrevet pga klima og naturkatastrofer asylsøknader til EU-landene asylsøknader til Norge Mange millioner låst i langvarige flyktningsituasjoner (dvs. mer enn fem år)

Asylpolitiske utfordringer Det er en menneskerett å flytte fra et land, men ikke en menneskerett å flytte til et land. I dag kan man ikke søke asyl i vestlige land uten å bli smuglet inn på territoriet. Manglende respekt for FNs overordnede rolle. Forholdet mellom flyktningdefinisjonen og «humanitær-paragrafen» i Norge. Manglende europeisk integrasjon og samordning. Stater underminerer menneskerettighetene og humanitære hensyn i Dublin-samarbeidet.

Løsninger på flyktningsituasjoner De tradisjonelle varige løsningene ikke lenger tilstrekkelige. –Repatriering –Lokal integrering –Overføring til andre land (resettlement) –Nye løsninger? ”Retur, retur, retur” er for svært mange ingen løsning. Høykommissæren maner til solidaritet.

Arbeidsmigrasjon Migrantene sendte i 2012 over 400 milliarder USD tilbake til utviklingsland (remittances) Disse overføringene utgjør over 10 prosent av brutto nasjonalinntekt i 24 land. Mange vil ha migranter med høy kompetanse og oppsparte penger. Dobbeltmoralen rår når det gjelder ufaglært arbeidskraft. Vestlige land har ikke sluttet seg til FNs menneskerettighetskonvensjon om arbeidsmigranter og deres familier (1990)

Familiemigrasjon MR-prinsippet om familiens enhet (EMK art. 8) utfordres hele tiden: Nedre aldersgrense Underholdskrav Botid Visumpolitikk Brukes «kamp mot tvangsekteskap» som skalkeskjul for å begrense innvandring?

Barn Barnekonvensjonen artikkel 3 Utlendingsloven § 38 sterke menneskelige hensyn/særlig tilknytning til riket: Sterke menneskelige hensyn skal være et grunnleggende hensyn, innvandringsregulerende hensyn kan tillegges vekt. Innføringen av midlertidig opphold for enslige unge asylsøkere mellom 16 og 18. Norge har ennå ikke ratifisert tilleggskonvensjonen til barnekonvensjonen.

Og menneskerettighetene? For arbeidsmigrantene? For familiemigrantene? For flyktninger og asylsøkere? For de irregulære? For migrantbarna? For de returnerte?

MR-tiltak for migrasjonen over Middelhavet 1.Vold, fattigdom og ulikhet krever fredsarbeid, utvikling og fattigdomsbekjempelse. 2.Den faktiske arbeidsmigrasjonen må føre til flere lovlige migrasjonskanaler slik at færre risikerer livet. 3.Nødvendigheten av å få prøvd behovet for internasjonal beskyttelse bør møtes med å ta i mot asylsøknader ved europeiske ambassader. 4.Behovet for grensekontroll krever sterk fokus på menneskerettigheter hos grensekontrollørene (Frontex).

MR-tiltak for migrasjonen over Middelhavet 5.Store antall krever tilstrekkelig kapasitet til å sikre menneskerettigheter ved ankomst, i mottak, i asylprosedyrer, ved integrering og ved eventuelt retur. 6.Presset mot Europas yttergrenser krever forpliktende byrdefordeling innen EU/Schengen/Dublin-området. 7.Faktisk tilstedeværelse over tid krever regularisering av irregulære i europeiske stater.