Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen. I 1993 tjente de 5000 rikeste 18 ganger så mye som gjennomsnittet. Økningen i inntektsforskjellen henger først og fremst sammen med større forskjeller i kapitalinntekter (blant annet aksjeutbytte)
Inntekt og lønn I 2003 var sammensetningen av husoholdningenes totalinntekt følgende: – Lønnsinntekter 64 % – Pensjoner og overføringer 22 % – Kapitalinntekter 8 % – Næringsinntekter 6 %
Formue og gjeld Forskjeller i inntekt er nært knyttet til forskjeller i formue. I 2004 eide de 10 prosentene av befolkningen som hadde mest brutto finanskapital, 65 prosent av all finanskapital.
Fattigdom Vi skiller mellom relativ og absolutt fattigdom. Når vi snakker om fattige i Norge mener vi først og fremst de som er rammet av relativ fattigdom. Innen EU defineres fattigdom som inntekt per forbruksenhet på under 60 prosent av medianinntekten i landet. OECD setter grensen til 50 prosent av medianinntekten.
Hvordan kan myndighetene påvirke inntektsfordelingen? Først og fremst er det viktig at så mange som mulig er i arbeid. For at så mange som mulig skal komme i arbeid, må to forutsetninger være oppfylt. For det første må økonomien som helhet fungere godt. For det andre må den enkelte ha kvalifikasjoner som setter en i stand til å gjøre en god jobb. Skattesystemet bidrar også til utjevning av inntekter
Folketrygden For de som ikke har inntekt bidrar folketrygden til å redusere inntektsforskjellene. Folketrygden gir pensjon etter endt yrkeskarriere, støtte ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og svangerskap. Sosialhjelp er en midlertidig støtte til dem som ikke kan sørge for eget livsopphold på annen måte
Trygd og økonomiske insentiver Lavere ledighetstrygd ville styrket de arbeidslediges motivasjon til å finne en jobb og ville dermed redusert de offentlige utgiftene. Lavere ledighetstrygd ville samtidig økt ulikhetene i samfunnet ved at de arbeidsledige får redusert inntekt.