Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver. Tilbyderne av arbeidskraft er de som jobber eller ønsker å jobbe (arbeidstakerne), mens etterspørrerne er de som bedriftene som ansetter arbeidskraften (arbeidsgiverne) Den lønnen som gir likevekt mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft kaller vi frikonkurranselønnen. (Se neste lysbilde)

Lønn, markedsteori Markedsteori – Lønnen bestemmes av tilbud og etterspørsel:

Hvorfor er lønnsforskjellene så store? Høy etterspørsel etter en type arbeidskraft som er særlig produktiv kan føre til høyt lønnsnivå for denne arbeidskraften

Men dersom lønnen i et yrke er mye høyere enn i sammenlignbare yrker, til flere søke seg til det yrket. Tilbudet av arbeidskraft øker, og lønnen vil bli presset ned. Hvorfor er lønnsforskjellene så store?

Forskjeller i lønningene vil derfor føre til endringer som demper forskjellene – Ved høy lønn vil tilbudet øke og lønnen presses ned – Ved lav lønn vil tilbudet reduseres og lønnen presses opp Betyr dette at lønnsforskjellene over tid blir mindre, og på lang sikt blir borte? Svaret er nei – lønnsforskjellene har ikke blitt mindre. Det må derfor finnes andre grunner til at lønnsforskjellene forblir store. Den første årsaken vi skal se på er kompenserende forskjeller. Hvorfor er lønnsforskjellene så store?

Kompenserende forskjeller Teorien om kompenserende forskjeller forklarer ulikheter i lønn som en kompensasjon for andre forskjeller, som fordeler og ulemper ved enkelte yrker, kostnader ved lang utdanning osv. Eksempel: For at arbeidstakere skal være villige til å ta en jobb med høy risiko og ulempe som for eksempel gruvearbeid, må lønnen være høy nok til å kompensere for disse ulempene. Kompenserende forskjeller kan også slå den andre veien. Innen kunst og kultur hvor det er relativt få (men attraktive jobber) presser den lave etterspørselen og det høye tilbudet lønnen ned. Høyere lønn kan også være kompensasjon for høyere produktivitet.

Markedsmakt og lønnsforhandlinger Lønningene påvirkes også av markedsmakt og forhandlinger. Mange arbeidstakere er organisert i fagforeninger, som ivaretar deres interesser i lønnsforhandlinger og andre sammenhenger. En fagforening som kan påføre arbeidsgiveren store kostnader gjennom en streik, har mulighet til å oppnå høy lønn for sine medlemmer i lønnsforhandlingene. Fagforeningen kan bare oppnå høy lønn gjennom streiketrussel dersom bedriften kan være lønnsom også ved et høyt lønnsnivå, f.eks. på grunn av naturressurser (olje, elektrisk kraft) eller markedsmakt.

Effektivitetslønn Effektivitetslønnsteorien sier at i jobber der høy lønn har stor betydning for effektiviteten til de ansatte, kan det lønne seg å betale høyere lønn enn det som ville vært nødvendig for å få tak i arbeidskraften. Høy lønn gjør det lettere å rekruttere arbeidskraft, i tillegg til at færre arbeidstakere slutter. Bedriften sparer dermed kostnader til ansettelser og opplæring. Høy lønn kan også være lønnsomt hvis det er viktig for bedriften at arbeidstaker er sterkt motivert, og lønn er nødvendig for å oppnå dette.

Hvordan fastsettes lønningene i Norge? I Norge er ca. 53 % av lønnsmottakerne organiserte. I privat sektor får % av lønnsmottakerne lønnen fastsatt gjennom kollektive avtaker (tariffavtaler). De viktigste organisasjonene er:

Lønnsoppgjøret i Norge foregår vanligvis om våren. LO er gjerne først ute. Frontfagsmodellen innebærer at arbeidstakere i industrien forhandler først, og oppgjøret der danner en mal for etterfølgende oppgjør i andre deler av arbeidsmarkedet. Lønnstillegg gis også ved lokale forhandlinger ved den enkelte bedrift. I mange bedrifter er lønnen også knyttet opp mot innsats og prestasjoner. Hvordan fastsettes lønningene i Norge?

Kvinner tjener i gjennomsnitt ca 15 prosent mindre per time enn menn gjør. Forskjellen henger i stor grad sammen med at kvinner og menn har ulike jobber. Det er klar overvekt av kvinner i mange jobber med lav lønn, særlig i offentlig sektor. Kvinner har også i gjennomsnitt mindre arbeidserfaring enn menn, bl.a. på grunn av deltidsarbeid og fravær i forbindelse med omsorg for små barn. Mange mener også at det er et ”glasstak” for kvinner i deler av arbeidslivet, som gjør det vanskeligere for kvinner å gjøre karriere. Hvorfor er lønnen lav i typiske ”kvinneyrker”? – Henger igjen fra gamle dager, da dette var akseptert? – Menn har i større grad valgt yrker med høy lønn? – Kommer kvinner dårligere ut av lønnsforhandlingene? Lønn og kjønn

Er lønnsforskjellene for store eller for små? Forholdet mellom lønnen til høytlønnede (D9) og lavtlønnede (D1)

Lønn som bestemmes av tilbud og etterspørsel sikrer høy effektivitet. Høy lønn som skyldes markedsmakt er ineffektivt for samfunnet. Ingen entydig sammenheng mellom lønnsforskjeller og effektivitet. Er lønnsforskjellene for store eller for små?

Andelen av alle lønnstakere som er lavtlønnet, målt ved at timelønnen er mindre enn to tredjedeler av medianlønnen i landet Er lønnsforskjellene for store eller for små?