Kampen om parlamentarismen! Parlamentarisme: makta ligg hos dei folkevalde i nasjonalforsamlinga /parlamentet. Det tyder at: ● Stortinget bestemmer kven.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Advertisements

De politiske partiene i Norge
Demokratiet slår rot i Norge
KRIGER OG REVOLUSJONER 1750 – 1814 Den amerikanske revolusjonen
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Hvordan kvinneorganisasjoner forandret Norge
folkestyrets utvikling i norge
Den Amerikanske Revolusjon.
8 Det politiske systemet i Norge
Den franske revolusjonen
Kapittel 10: Det unge norske demokratiet
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 2)
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
Stortinget Landets lovgivende forsamling
10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
POLITIKK.
Stortinget Regjering Domstoler Storting i andre land
Nazismens fremvekst i Tyskland
januar 1814 – Sverige vant Norge Norge eget rike
Kapittel Elevane skal kunne
Demokratier som overlevde
DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum.
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Fascisme og nazisme Italia Tyskland. Mange likheitstrekk: Italia: Etter 1.verdskrig: Svake regjeringar, høg arbeidsløyse, aksjonar mot bedriftseigarane,
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Frå union til sjølvstendig nasjon Mål for veka, lære om Kvifor ville Karl Johan endre Grunnlova nasjonalkjensle Kva samfunnsgrupper dominerte etter 1814.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Den andre verdenskrigen. Angrepet på Polen Polen hadde en gammeldags hær Ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen «Skyggekrigen»
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
Å vere jøde. Den som er fødd av ei jødisk mor, er jøde. I dag er det 14 millionar jødar. Dei er spreidde over heile verda, dei fleste i USA og Israel.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Fag og bøker Norsk Matematikk Lekser. Å lese saman med barnet Kvifor…
Viktige ord vi skal jobbe med. Disse må dere forstå og lære: En revolusjon Et monarki Eneveldig konge Et klasse-samfunn En stand – flere stender En adel,
Tinget. Mål Jeg vet hvordan lov og rett ble ordnet på tinget Jeg hvordan kristendommen kom til Norge.
-Eit uroleg område der ulike folkegrupper kjempar om same landområda -Tre verdsreligionar har røtene sine her; kristendommen, jødedommen og islam MIDTAUSTEN.
BAROKKEN: ● Epoke innanfor musikk, biletkunst og arkitektur frå ● Tok til i Italia. ● Store og flotte byggverk skulle vise makta og innverknaden.
I 2000 år har kirken vært til stede i Syria. Nå trues kirkens eksistens av borgerkrig, vold og forfølgelse.
Den russiske revolusjon Tsaren må gå av Marsrevolusjonen Novemberrevolusjonen.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene.
Kommunen og fylkeskommunen. Formannskapslovene 1837 Noreg skulle delast i kommunar Kommunane skulle velje kommunestyre til å styre Folket kjenner heimstaden.
Skilnaden mellom bygdene større enn i dag Den gode ideen.
Den politiske styringskjeden
Regjeringens funksjoner
NORGESHISTORIEN PÅ TALLET
Kommunen og Fylkeskommunen
Statsmaktene i Norge Samfunnsfag Tirsdag
Romantikeren og jødeforkjemperen
Noreg i mellomkrigstida
Forelesning i statsrett - Dag 1 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Den kalde krigen spreidde seg til resten av verda
Den russiske revolusjon
Den kalde krigen spreidde seg til resten av verda
Kap.5 Folketalet aukar i Europa
Motstandskampen i Norge under 2. vk.
Forelesninger i statsrett Dag 4 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
Den lovgivende makten i Norge
Forelesninger i statsrett Dag 3 Den utøvende makt – Konge og regjering Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
DA NORGE BLE EN EGEN, SELVSTENDIG STAT
Hvorfor revolusjon i Russland?
Politisk organisering i Sunnfjord kommune
Prøve i tema «Den Franske revolusjon»
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
VALG.
Innhald Senterpartiet på Senterpartiet si historie
Innhold Senterpartiet på Senterpartiets historie
Utskrift av presentasjonen:

Kampen om parlamentarismen! Parlamentarisme: makta ligg hos dei folkevalde i nasjonalforsamlinga /parlamentet. Det tyder at: ● Stortinget bestemmer kven som skal skipe regjering(ikkje kongen) ● Regjeringa må stå til ansvar overfor Stortinget ● Regjeringa må ha støtte i Stortinget, om ikkje må ho gå av

Situasjonen i 1814: ● Kongen og regjeringa hadde mykje makt ● Flest embetsmenn på Stortinget ● Stortinget kom saman berre kvart 3. år, ellers styrte regjeringa ● Kongen hadde utsetjande veto i lovsaker

1851 Johan Sverdrup kjem inn på Stortinget ● Ville at Stortinget skulle ha større innverknad på politikken ● Gjekk saman med bøndene med leiaren Ole Gabriel Ueland og seinare Søren Jaabæk ● Samarbeidet førte seinare til partiet Venstre

1869- Stortinget vedtok årlege stortingssamlingar, viktig siger for Sverdrup og tilhengarane hans

Statsrådsaka «ALL MAKT SKAL SAMLAST I DENNE SAL» ● Sverdrup ville at regjeringa skulle møte i Stortinget og stå til ansvar overfor dei folkevalde, ikkje kongen ● Lova vedteken 3 gongar, kongen nekta å skrive under(utsetjande veto)

1882 Sverdrup og Venstre vann valet, regjeringa for Riksrett pga. statsrådsaka ● Statsrådane vart frådømde embeta sine i Riksretten ● Måtte også betale bøter for å ikkje ha retta seg etter vedtak i Stortinget ● Kongen måtte be Sverdrup danne ny regjering; dei folkevalde hadde vunne!

To saker førte til innføringa av parlamentarismen i Noreg: ● Årlege samlingar av Stortinget ● Statsrådsaka ● ● Makta var no flytta frå kongen til folket!