Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten -utarbeidelse av pilotprosjekter Torunn Janbu, Helsedirektoratet Samspillkonferansen 2015 Bergen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kvalitetssystemet ISO 9001:2000
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Forbedringsprosjektet
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Høreapparatformidlingen – hvor står vi Fagnettverksmøte 17. september 2009.
- Samhandlingsreformen –
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen
Oppsummering av FOU - prosjekt
Mangfold Landskonferanse…… Trondheim september 2011 Administrerende direktør Nils Kvernmo.
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
Hva gjør en forskningsbibliotekar
Brownson 2003 Centre for evidence-based medicine 1999.
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk.
Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten
Prosjekt tidlig innsats
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
”Regjeringens reformtanker” Statssekretær Lisbeth Normann Bergen
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital
CAKE session no. 9 SAFEtalk Vårt nye sikkerhetsverktøy.
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Pasientforløp ”hjem til hjem”
Kapittel 1.4 Modul I Kvalitetsledelse
Samhandlingsreformen
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Hva er en kunnskapsbasert fagprosedyre? Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Ledelse av sykepleiepraksis – bruker vi sykepleiekompetansen? ”Er vi på hugget eller på hælene?” Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef i Vestre Viken 4. November.
Forebygging av fall Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Hilde H. Holte, seniorforsker.
FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Rammeverk for Risikostyring i HMN Informasjon om prosess og innhold Regionalt Brukerutvalg Gunn Fredriksen Seniorrådgiver Helse Midt-Norge.
Forberedende samtaler
Innovasjon Norges Evalueringsstrategi
Retningslinjer for klinisk praksis
Oppsummering av FOU - prosjekt
VEILEDNING – RISIKOVURDERINGER
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt – Norge
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
Kvalitet i et moderne sykehus
hvordan kan det gjennomføres?
AIM – reduksjon av uønsket variasjon - Kontormøte
Legevakt i Røros, Os og Holtålen (ROH) og ambulanser
Fem faser når plan- og byggesaksområdet skal fornyes..
Oppsummering av FOU - prosjekt
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Følgeevaluering av Innherred Samkommune
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Møte om livbåter
Prosjekt tverrfaglig samarbeid barn/unge i Nordre Land kommune
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Framtidige kompetansebehov i Sykehuset i Vestfold Fagkonferansen 2018 – Karriereveiledning HR-direktør Bente Krauss 17.oktober 2018.
Styremøte 20. juni 2018.
Målet med DMS Sikre et godt helsetilbud til befolkningen på Sør-Helgeland ikke minst for de mest sårbare pasientene For Helgelandssykehuset – beholde og.
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten -utarbeidelse av pilotprosjekter Torunn Janbu, Helsedirektoratet Samspillkonferansen 2015 Bergen

Helsedirektoratets mål for personellområdet «Helsedirektoratet skal bidra til god personell- og kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren, som sikrer befolkningen tilstrekkelig tilgang på kvalifisert og kompetent personell, og god utnyttelse av personellressursene» Strategi for kompetanse og personell

Hva er «oppgavedeling»? Kartlegging avdekket at det ikke er uten betydning hvilket begrep man velger å bruke. Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. Vertikal og horisontal oppgavedeling

WHO Task shifting: Global recommendations and guidelines - for raskt å bedre tilgang til helsetjenester - særlig for behandling av HIV. “The recommendations and guidelines identify and define the key elements that must be in place if the approach is to prove safe, efficient, effective, equitable and sustainable. They cover the need for consultation, situation analysis and national endorsement, and for an enabling regulatory framework. They specify the quality assurance mechanisms, including standardized training, supportive supervision, and certification and assessment, that will be important to ensure quality of care. “

Nytt?? Bare legen tok blodprøve - Glass-sprøyte legekontor: Strid mellom legespesialister i 1930: Radiologene mente at dersom turberkulose-spesialistene skulle få bruke røntgen, kunne det neste bli at også indremedisinere fikk lov – og ”tilslut blir det intet igjen som ikke er tillatt!”

Paramedics i Uganda opplært i Ponseti-metoden for behandling av klumpfot 2008: 28 mill innb., 1500 barn født med klumpfot årlig 20 ortopeder – fleste jobbet med traumer i Kampala

Hva er vi enige om Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonellet er avgjørende for kvalitet og kapasitet og for å sikre fremtidig bærekraft Vi må være handlekraftige og nytenkende med hensyn til dagens og fremtidens ressursknapphet på helsepersonell Vi behøver evne og vilje til omstilling i et samfunn der endringstakten er høy 7

Oppgavedeling kan bidra til…. – hensiktsmessig bruk av ressurser – frigjøre tid til mer spesialiserte oppgaver samt fjerne flaskehalser og gi mer effektiv pasientbehandling – kompetanseheving – økt jobbtilfredshet – utvikling av omstillingsdyktig helsepersonell – …

Endret oppgavedeling – én av flere løsninger …..one method of strengthening and expanding the health workforce to rapidly increase access ….(WHO 2008) …..task shifting should be implemented alongside other strategies that are designed to increase the total numbers of health workers in all cadres” (WHO 2008) Oppgavedeling – én av flere løsninger på ressursbehov og kapasitetsbrist

WHO WHO sin strategi – OPTIMALISERE – FORUTSE – STYRKE kapasitet – STYRKE datagrunnlaget Norge anses som et foregangsland

Historikk Kartlegging av erfaring og utredning av effekt Etablere og lede arbeidsgrupper - utarbeide opplegg for pilotprosjekter Sørge for at pilotprosjekter blir iverksatt Oppdrag 2013Oppdrag 2014Oppdrag 2015

Hva fant vi - kartlegging av oppgavedeling Spørreundersøkelse: 90 av 122 enheter hadde gjennomført oppgavedelingsprosjekter Hvorfor? – Opplevde kapasitetsproblemer – Brukes i kontinuerlig forbedringsarbeid Opplevde effekter: – bedre arbeids-/pasientflyt – kortere ventetider – færre flaskehalser – frigjort tid / hensiktsmessig bruk av spesialisert kompetanse – økt jobbtilfredshet – økt pasienttilfredshet – bedre kvalitet

Hva fant vi - kartlegging av oppgavedeling Tiltakene er forberedte og planlagte Opplevd motstand mot endringer Stort sett opplevd effekt - ikke dokumentert eller systematisk evaluert Erfaring fra Danmark: Hvorfor vil de oppgavedeling? «Vi vil have, at opgaverne bliver placered der, hvor de bliver løst bedst – både i forhold til kvalitet, ressourcer og hensyn til organiseringen. Opgaveglidning er med til at sikre, at medarbejdernes kompetencer og ressourcer bruges bedst mulig til fordel for patienterne.» (Danske Regioner)

Forutsetninger for å få til oppgavedeling (kommentarer fra kartleggingen) Samhandlingskompetanse – også i utdanningene Man må ha den/de «rette» personen(e) Systemet rundt må være tilrettelagt (prosedyrer etc.) Eierskap Endringsvilje

Oppdrag Forberede iverksettelse av pilotprosjekt på følgende områder: o Bemanningssituasjonen på operasjonsstuer o Oppgavedeling mellom radiografer og radiologer o Oppgavedeling mellom patologassistenter og patologer o Oppgavedeling mellom sykepleiere og leger i forbindelse med skopiundersøkelser Etablere og lede fire arbeidsgrupper med representativ deltakelse. Arbeidsgruppene skal utarbeide opplegg for iverksetting av pilotprosjekter på områdene nevnt over. Det er viktig at pilotprosjektene bidrar til å gi gode svar på hvilken effekt oppgavedeling har, og det skal derfor legges til rette for forskning og evaluering.

Sjekkliste for evaluering Kunnskapssenteret utarbeidet verktøy: Sjekkliste for utarbeiding av protokoll for implementering og evaluering av tiltak i helsetjenesten Generell metodikk – kan benyttes ved evaluering av alle typer endringsprosjekter Gir godt grunnlag for evaluering og forskning på effekt av tiltak Kvalitetskontroll av protokollenes første- utkast (Kunnskapssenteret)

Sjekklistens ulike faser Forberede, organisere og forankre forbedringsarbeidet Planlegge tiltaket for forbedret eller endret praksis: Utføre / iverksette ny praksis Kontrollere og evaluere om målene om forbedring eller effekt er nådd Standardisere og videreføre ny praksis Identifisere problemet og formulere problemstilling Beskrive tiltaket Valg av studiedesign Valg av hva som skal måles, (utfall) Beskrive databehandlings- og analysemetode Informasjons- håndtering Nødvendig opplæring før oppstart Tydelig ansvarsfordeling Tids- og aktivitetsplan Infrastruktur Oppfølging fra ledelse

Hovedpunktene i sjekklisten Planlegg evalueringen av tiltaket før implementeringen av det Noe av det viktigste for en evaluering er en presis problemstilling og å velge det best egnede designet for å besvare problemstillingen For å undersøke om et tiltak er bedre enn et annet tiltak bør det gjennomføres et randomisert kontrollert forsøk. Hvis målsettingen er å undersøke om et tiltak er like godt eller ikke underlegent et annet tiltak, bør man benytte et randomisert kontrollert forsøk som kan påvise eventuell ekvivalens eller ikke-underlegenhet Hvis randomisering ikke lar seg gjennomføre er avbrutt tidsserieanalyse antagelig det beste alternativet for å undersøke effekten av et tiltak, men det forutsetter at en har gode tidsseriedata både før og etter intervensjonen. Når verken randomisering eller tidsserie er mulig, vil en måtte sammenligne enheter, for eksempel sykehus, der en har valgt å innføre det nye tiltaket, med enheter som ikke har valgt det. Det er mange feilkilder ved en slik tilnærming, men hvis virkningene av tiltaket er betydelige, kan også denne metoden være god nok Sørg for tilstrekkelig statistisk og metodologisk kompetanse til å kunne beregne nødvendig utvalgsstørrelse slik at studien har tilstrekkelig statistisk styrke til å påvise relevante forskjeller og til å kvalitetssikre forsøksprotokollen Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Vurderinger og konklusjon – oppdrag Identifiserte ulike barrierer i prosessen o Interessemotsetninger mellom profesjonene o Ressursbehov for gjennomføring o Konsekvenser for leger i spesialisering? o Pasientsikkerhet og kvalitet o Etiske utfordringer Fagområdene er svært forskjellige – utfordringer, omfang og varighet

Oppdrag 2015 – oppfølging av opplegg for pilotprosjekter Helsedirektoratet skal sørge for at pilotprosjektene blir ferdigstilt og iverksettes Pilotprosjekt om skopier foreslås koblet til pågående tarmscreeningprosjekt i Helse Sør- Øst

Status pr. september 2015 Oppgavedeling mellom radiografer og radiologer: Helse Nord Endelig protokoll: Oppstart pilotprosjekt: Rapport: høsten 2016 Oppgavedeling mellom patolog-assistenter og patologer Helse Midt-Norge Endelig protokoll: Oppstart pilotprosjekt: Rapport: 15. juni 2016 Bemanningssituasjonen på operasjonsstuer Helse Sør-Øst Endelig protokoll: Oppstart pilotprosjekt: Utsatt Rapport: Utsatt Oppgavedeling mellom sykepleiere og leger i forbindelse med skopi-undersøkelser Helse Vest/ Helse Sør-Øst/CRC-screening-prosjekt Endelig protokoll: september 2015 Oppstart pilotprosjekt: Ikke avklart Rapport: Ikke avklart

Evaluering – et ledd i kontinuerlig forbedring Helsepersonelloven er tilnærmet profesjonsnøytral Helsepersonell har ansvar for at forsvarlighet og pasientsikkerhet er ivaretatt – HPL §4: Forsvarlighet – HPL §5: Bruk av medhjelpere Helsepersonell er forpliktet til å sørge for at oppgavene løses mest mulig hensiktsmessig og ressursbesparende – HPL §6: Ressursbruk Personalressurser er mangelvare Endringsprosesser er ressurskrevende Evaluering kan gi svar på – om endringen har hatt ønsket effekt, d.v.s. om målet er nådd – avdekke utilsiktede konsekvenser – om pasientsikkerhet og kvalitet er ivaretatt – øke tillit, respekt og trygghet mellom personellgrupper – bidra til optimal ressursbruk – om vi gjør de riktige tingene

Takk for oppmerksomheten! Kunnskapssenteret: evaluering-av-tiltak-i-helsetjenesten Helsedirektoratet: pilotprosjekter