AIM – reduksjon av uønsket variasjon - Kontormøte

Presentasjon om: "AIM – reduksjon av uønsket variasjon - Kontormøte"— Utskrift av presentasjonen:

1 AIM – reduksjon av uønsket variasjon - Kontormøte 26.09.2017
Noen hovedpunkt i utkastet til rapport 2017 Som avtalt med styringsgruppen, er utkastet til rapport oversendt i det vi har kalt 0,95-versjon. Min vurdering er at regionene har sendt inn dyktige folk, og arbeidet har hatt preg av stort engasjement. Vi har planlagt tid til å kunne innarbeide merknader fra styringsgruppen før rapporten sendes til AD-møtet, og om det er ønskelig, så rekker vi også en kort mail-godkjenning eller et styringsgruppemøte på telefon før oversendelsen. Rapporten spenner fra helt overordna vurderinger om hvordan de nasjonale indikatorene best kan komme til nytte, til svært detaljerte indikatordefinisjoner, som krever inngående kjennskap til kodeverk og rapporteringsrutiner. For å gjøre det lettere å holde hovedlinjene i rapporten, har vi valgt å legge en del av detaljene/definisjonene som vedlegg. Som det framgår av rapporten, så har vi også i år valgt å arbeide 5 undergrupper. Eg regner med at rapportutkastet er lest, og tenkte derfor bare å gi en kort introduksjon til et par sentrale begrep, som begge er viktig for vår vurdering av nytten av det nasjonale indikatorarbeidet.

2

3 Oppdrag: De regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF og i samarbeid med Helsedirektoratet, skal innen medio oktober 2017: Utføre analyser for å måle effektivitet og kapasitetsutnyttelse for poliklinisk aktivitet som kobler aktivitetsdata, HR-data og data for kostnad på pasientnivå (KPP), med sikte på å utvikle indikatorer. Arbeide videre med de 5 indikatorene som ble foreslått i 2016, både for å sikre datakvalitet og optimale definisjoner, samt for å innhente og videreformidle erfaringer med bruken av indikatorene Foreta systematiske sammenligninger av kapasitetsutnyttelse og effektivitet for utvalgte prosedyrer/forløp med forbruk av de samme prosedyrene/forløpene på tvers av sykehus. Det forutsettes at NPR og SKDE involveres i dette arbeidet. Legge fram en plan for styringsmessig oppfølging og videre utviklingsarbeid knyttet til variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse

4 Fra observert til uønsket variasjon
Henta fra SKDE sin rapport til HOD november 2016 En nasjonal indikator vil kunne måle observert variasjon, forutsatt at kodeverk og kodepraksis er på plass. Men for å kunne arbeide med den delen av den observerte variasjonen som er uønska, kreves det et lokalt

5 Indre og ytre effektivitet
Indre effektivitet Lav Høy Ytre effektivitet Feil indikasjon og /eller anvender ikke anbefalt behandling og utnytter kapasitet/ressurser ineffektivt Feil indikasjon og /eller anvender ikke anbefalte behandling men utnytter kapasitet/ressurser effektivt Anvender anbefalte behandling, men utnytter kapasitet/ressurser ineffektivt Anvender anbefalte behandling og utnytter kapasitet/ressurser effektivt «Indre effektivitet» har fokus på arbeidsflyt, kapasitetsutnyttelse og produksjon i den enkelte enhet, men sier lite om hvorvidt enheten driver med «de rette tingene». «Ytre effektivitet» har et befolkningsperspektiv, og tar utgangspunkt i befolkningens samlede forbruk av helsetjenester. I forbedringsarbeidet må vi evne å ha fokus på begge områdene

6 Hovedkonklusjoner basert på arbeidet i 2017
Arbeidet har i 2017 gått langs fire akser: Videreutvikling og uttesting av indikatorer som ble identifisert i 2016 Vurdering av utvikling/bruk av indikatorer på nye fagområder Bruk av de nasjonale indikatorene i styringsmessig oppfølging og lokalt forbedringsarbeid Anbefalinger for det videre arbeidet

7 Arbeidsgrupper i AIM Antall pasientkontakter som har passert planlagt tid, ledes av HSØ Ikke-møtt, replanlegging, planleggingshorisont, ledes av HMN Dagbeh.andel og liggetid, ledes av HSØ KPP, ledes av HV Fagområder, ledes av HN

8 Videreutvikling og uttesting av indikatorer som ble identifisert i 2016
Erfaringene med de vedtatte indikatorene viser at det er behov for mer tid til uttesting og bruk av indikatorene før indikatorene etter en tid evalueres. En nasjonal indikator gir et bilde av en observert variasjon på områder med underliggende komplekse prosesser. Det er imidlertid viktig for det lokale forbedringsarbeidet at en har mekanismer for å bevege seg fra den observerte variasjonen til å identifisere den uønskede variasjonen.

9 Bruk av de nasjonale indikatorene i styringsmessig oppfølging og lokalt forbedringsarbeid
Det er så langt konkludert med at bruken av de indikatorene som er lagd, og her knyttet til noen tilstander og prosedyrer, først og fremst egner seg som redskap i lokalt forbedringsarbeid. Regionene har på grunn av ulike utfordringer og forutsetninger valgt ulike områder å fokusere på i dette arbeidet. Enkelte helseforetak har laget handlingsplaner for å arbeide med områder der det er påvist uønsket variasjon

10 Hovedfunn fra undergruppene
Ikke møtt, replanlegging og planleggingshorisont. Når datagrunnlag av tilstrekkelig kvalitet har kommet på plass, vil arbeidet med testing, kvalitetssikring og publisering gjennomføres. Kontakter med passert planlagt tid Tertialvis publisering av tall fortsetter. Videreutvikling av definisjoner, uttrekkskriterier og anvendelse videreføres. Variasjon i dagbehandlingsandeler og liggetid Indikatorene for dagkirurgi og liggetider publiseres. Indikator for medisinsk dagbehandling videreutvikles.

11 Hovedfunn fra undergruppene forts.
Kostnad per pasient (KPP) Arbeidet med å utvikle nasjonale indikatorer avventes inntil den nasjonale KPP-databasen kommer på plass. Det arbeides videre med å anvende KPP-data lokalt og regionalt. Utvidelse av fagområder for oppfølging Det er behov for en dypere analyse knyttet til arbeidet med hjertesykdommer. For nye fagområder er det avgjørende å benytte flere kilder til data og informasjon.

12 Anbefalinger for det videre arbeidet
Arbeidsgruppen vil anbefale at en i det videre arbeidet legger særlig vekt på utprøving og kvalitetssikring av de eksisterende indikatorene og indikatorene som er under utvikling, og at det i tillegg gjøres videre analyser av de nye fagområdene det er pekt på. Grundigere analyser av resultatene fra eksisterende indikatorer og indikatorer som er under utvikling kan gi økt forståelse av hva indikatorene gir svar på og deres begrensninger. Dette kan også bidra til bedre presisering av definisjoner og avdekke nye bruksområder.