En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand) → Forvaltningsloven § 2, bokstav e (om hvem som er ”part” i forvaltningslovens forstand) den ”påstått hjelpetrengende” den som hevdes å ha ”særlig tyngende omsorgsoppgaver” I helse- og sosialretten:

Pasientrettighetsloven § 1-3, bokstav a): a) pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle; Pasient: ”den som er tålmodig” / den som mottar tjenester

Forvaltningsloven § 2, bokstav e): e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder

Person ”... som en avgjørelse retter seg mot...” - ”Den påstått hjelpetrengende” Vedkommende søker om tjenester, eller helse- / sosialtjenesten får kunnskap om at vedkommende trolig har behov for hjelp Vedkommende må oppfylle lovens vilkår (vilkårene må være oppfylt for at man skal ha ”rettskrav” på tjenester)

Rettskrav på tjenester Når vilkårene i loven er oppfylt har enkeltindividene rettskrav på helsetjenester og/eller sosiale tjenester fra kommunen hvor de bor eller midlertidig oppholder seg. Rettskrav skal oppfylles, uavhengig av kommunens økonomi og ressurssituasjon forøvrig.

Vilkår for tjenester Khl § 2-1, første ledd: behov for hjelp for å ivareta sin helse Stjl § 4-3 ”..ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål” Stjl § 4-5 ”..ikke klarer det selv..” Midlertidig husvære (saml § 3-4: Boliger til vanskeligstilte) Stjl § 5-1, første ledd ”..ikke kan sørge for sitt livsopphold..”: Økonomisk bistand Stjl § 4-4: den som har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan kreve at sosialtjenesten fatter vedtak om avlastende tiltak

Vedkommende forstår de spørsmål og problemstillinger som blir forelagt han / henne, og vedkommende forstår hvilke konsekvenser det får når man sier ja eller nei til noe. Besluttningsgrunnlaget får vedkommende gjennom den informasjon som forvaltningen eller tjenestytende ledd gir.

Taushetsplikten er til hinder for at forvaltningen og / eller helse- og sosialtjenesten forholder seg til andre enn ”part” i saken, Med mindre part med samtykkekompetanse samtykker til noe annet, eller at andre (tredjemann) har et ”partsrepresentasjonsgrunnlag”.

Foresatte (foreldre) til barn (0 – 18 år) Fullmektig Den nærmeste pårørende Hjelpeverge Verge

Kun den som har samtykkekompetanse kan oppnevne fullmektig. Vedkommende samtykker til at noen skal representere en. Fullmakt utstedt før samtykkekompetanse går tapt gjelder fortsatt!

Pasientrettighetsloven § 1-3, b) pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

Oppnevnes av Overformynderiet i kommunen Hvilket mandat har hjelpevergen fått? Når vi får oppnevnt hjelpeverge beholder vi ”den rettslige handleevne”.

For å få oppnevnt verge må man ha blitt umyndiggjort (avgjørelse tas av Tingretten) Overformynderiet i kommunen utpeker verge De som er umyndiggjort taper en stor del av den rettslige handleevne

Rettslig handleevne er i korttekst et begrep som betegner at en person har evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar, for eksempel ved avtale, testament, eller inngåelse av ekteskap. Hovedregelen er at man har slik evne dersom man er myndig, dvs. at man må være over 18 år, og dessuten ikke være umyndiggjort.

En partsrepresentant gjør rettigheter gjeldende – på vegne av parten: I saksbehandlingsprosessen Under løpende tjenesteyting Brukermedvirkning: Forvaltningsloven §§ 16 og 17, annet ledd, pasientrettighetsloven § 3-1, sosialtjenesteloven § 8-4, kvalitetsforskriften § 3, første ledd, tredje strekpunkt

Kan man legge til grunn at partsrepresentanten opptrer på vegne av, og i partens interesser? Foreligger opplysninger som man må anta at parten ikke hadde ønsket at partsrepresentanten hadde fått kunnskap om? (jf rett til opplysninger og om rett til innsyn i saksdokumenter).