Villfiskens bæreevne for lakselus Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn og Karin K. Boxaspen Leikanger. 4. oktober 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunikasjonsdirektør FHL
Advertisements

Miljømessig fotavtrykk fra havbruksnæringen
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Status nasjonale laksefjorder Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Hovedside.
Tradisjonelt fiske Basis for lokal verdiskaping og kystkultur? Malangen brygger 28. mars 2011 Arvid Ahlquist Fiskarlaget Nord.
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Utfordringer med åpne merder
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon ved koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen
Tilskudd til uttak av flis til bioenergi Per Guldbrand Solli SLF Seksjon Skog og kulturlandskap.
VRI-Virkemidler for regional forskning og innovasjon.
Utarbeidet av Bjarne Grefstad Nytt fra opptakskontoret NASJONALT OPPTAKSKONTOR FOR FAGSKOLEN RFF Årskonferanse, Trondheim, 2. – 4. mai 2016.
Skap verdier av dine ideer !. Ny søknadsfrist ! For å være garantert at søknaden blir behandlet innen årets utgang må den sendes innen 1. september.
BERGEN – en marin hovedstad. Norge: verdens største eksportør av sjømat etter Kina Norge har 7 ganger større havområder enn landområder Norge eksporterer.
Grenkonferanse kjøring 21. februar 2016 Generalsekretær Ellen Damhaug Scheel.
- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETSJØDATA SJØDATA TIL NYTTE FOR SAMFUNNET STATENS KARTVERK SJØ Herman Iversen Prosjektdirektør Statens kartverk Sjø.
Villaks og rene fjorder - Hvordan leve sammen med oppdrettsnæringen? Årssamling Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) Gardemoen, 4.april 2016 Rolv Sigurdsen,
Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk, Sjømat Norge Næringens vekstperspektiver.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Jakten på tidstyvene i forvaltningen Miljøseminaret i Florø 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Reketråling: Potensiale og utfordringer Adm.dir. Audun Maråk.
VEDLEGG 8 TIL KONKURRANSEGRUNNLAGET SE KONKURRANSEGRUNNLAGET PKT 1.4.
Vannforvaltning fra regionalt ståsted - erfaringer fra Nordland 15. September 2010 Svolvær.
VELKOMMEN TIL VIK I SOGN NM RULLESKISKYTING 2016.
§12 i vannforskriften
Sammenhengen mellom; regional plan for vannforvaltning og regionalt overvåkningsprogram! Presentasjon - Seminar om overvåkning av vannmiljø, 9. februar.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Oppgavestruktur <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Hvor mye villaks er det egentlig
Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen
Else Marie Djupevåg, Tilsynsseksjonen Aqua Nor 2017
Familieråd En for alle, alle for en
BUDSJETT 2017.
Metodevurdering for registrering av rømt oppdrettslaks – tellinger, andeler og årsprosent Anders Løland Assisterende forskningssjef Miljøseminar 2017,
Veiviser Bolig for velferd
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Omlegging til produksjonsområder
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Læringsnettverk for kommuner
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Tredje rullebane Avinor Oslo Lufthavn
Nasjonalt pilotprosjekt – fase 2
Havteknologi ved UiS
Organisasjons-utvikling FO 2019
Norden som foregangsregion
Elevenes valg av fremmedspråk Gerard Doetjes
Grønne Datasentre på Sørlandet
KrFs næringspolitikk.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Naturmangfold i internasjonalt farvann
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forvaltning etter gytebestandsmål og underveisvurdering av lakseinnsiget i 2018 Peder Fiske Takk til Vitenskapsrådet.
Revisjon av konsesjonsvilkåra i Folla-Vindølareguleringa
Fra kompetanse til synlighet
Centre of Biogeochemistry in the Anthropocene
Fiskeridirektoratets rolle Hvordan påvirker fiskeri og akvakultur
Hva skjedde i Oslofjorden
Høringskonferanse 21.mai
Regional høringskonferanse 14.mai
Utskrift av presentasjonen:

Villfiskens bæreevne for lakselus Anne D. Sandvik, Lars Asplin, Pål Arne Bjørn og Karin K. Boxaspen Leikanger. 4. oktober 2011.

Plan for presentasjonen Litt om Havforskningsinstituttet Lakselus som en trussel for vill fisk Nasjonal lakselusovervåkning Bæreevnemodell Eksempler

Havforskningsinstituttet Underlagt Fiskeri og kystdepartementet ansatte, omsetning 2010: 841 millioner kroner. AVDELING TROMSØ FORSKNINGSSTASJONEN MATRE FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLL FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN ▶ Et nasjonalt institutt Kontor Oslo Kontor Trondheim Parisvatnet i Øygarden Holmfjord i Porsangerfjorden Guddalselva i Kvinnherad I Bergen har Havforskningsinstituttet kontorer og laboratorier i flere bygg på Nordnes

Skal gi forskningsbaserte råd som støtter fiskeri-, havbruks- og matforvaltningens beslutninger. Fra Statsbudsjettet 2010: “Forske på og dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene, på kysten og i havene, og gi råd om virkninger som følge av endret tilstand.” “Skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte”. Havforskningsinstituttet

▶ Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur FORURENSING OG UTSLIPP – MILJØVIRKNINGER OG ØKOLOGISKE EFFEKTER AV HAVBRUK SYKDOM OG SMITTESPREDNING HOS OPPDRETTSORGANISMER EFFEKTER AV RØMT FISK VELFERD HOS OPPDRETTSORGANISMER Havforskningsinstituttet

Hvorfor er lakselus et problem? Mer enn 100 ganger flere verter for lakselus: Lakselus er naturlig tilpasset en villfiskmengde omkring dagens nivå på noen få millioner individer. Med nesten 1000 oppdrettsanlegg langs hele landet var det ved utgangen av 2010 ca. 355 millioner oppdrettsfisk (kilde Fiskeridirektoratet). Selv lave gjennomsnittsverdier av lakselus på oppdrettsfisk vil kunne gi betydelige mengder totalt i en region.

Hva er egentlig lakselus? Lakselusen er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje. Lepeophtheirus salmonis. Finnes naturlig i norske farvann. Spiser skinn og blod fra laksefisk. Formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker utover våren. Hunnlus med eggstrenger

Lakselusas første uker (de tre første frittdrivende stadiene): 1-3Uker4-6 Nauplius 1-2Copepoditt

Havforskningsinstituttet koordinerer en nasjonal lakselusovervåkning i forhold til infeksjonspress for villfisk på oppdrag fra Mattilsynet og i samarbeid med NINA, Rådgivende Biologer og Uni Miljø. FKD ønsker i større grad å bruke infeksjonspress på villfisk som et mål på lakselusproblemet (og ikke mengden lakselus på oppdrettsfisk). Vi mangler endel kunnskap, samt vi må koble eksisterende kunnskap, for å ha en forståelse av hva det infeksjonspresset vi overvåker faktisk betyr. Nasjonal lakselusovervåkning

Porsangerfjord, Finnmark 2.Altafjord, Finnmark 3.Vik, Nordland 4.Folda, Nordland 5.Vefsnfjord, Nordland 6.Namsenfjorden, Nord-Trøndelag 7.Trondheimsfjord, Sør-Trøndelag 8.Romsdalsfjord, Møre og Romsdal 9.Ålesundfjorden, Møre og Romsdal 10.Sognefjorden, Sogn og Fjordane 11.Vosso, Hordaland 12.Hardangerfjord og Ryfylket 13.Sandnesfjord 1 Undersøkelseslokaliteter 11 6 G, B G G G, B,T G, B G G G,B,T G Elfiske 4 G, B 9 Vill laksefisk må være indikator for å vurdere om iverksatte tiltak er riktig og tilstrekkelige. G = garnfiske. B = smoltbur. T = postsmolttråling. Nasjonal overvåkning lakselus

For å konstruere en slik modell trenger vi kunnskap om: 1.Kildene for lakselus (oppdrettsanlegg, villfisk). 2.Spredning og vekst av lakselus (strømmodeller, miljøforhold, spredningsmodeller for lakselus). 3.Mengde og utbredelse av villfisk (fiskevandringsmodell). 4.Påslag av lakselus på villfisk (dose). 5.Respons av lakselus på villfisk (individ og populasjon). Bæreevnemodell for villfisk i forhold til lakselus

Eksempel på lakselusspredning: Hardangerfjorden Kilde, 10 lus/time En tenkt kilde. 10 lakselus/time. NorFjords – 200m, 15.mai – 30 dager. Grønne = nauplier. Røde = copepoditter.

Eksempel på lakselusspredning: Hardangerfjorden Tellinger fra smoltbur kan kombiners med tall fra modellen

Release rate: 40 lice pr hour km Lice nr 5 km 60 km

Eksempel på lakselusspredning: Sognefjorden Tre kilder. 5 lakselus/time. NorKyst-800, 1.april – 85 dager. Grønne/sorte = nauplier. Røde = copepoditter.

Eksempel på lakselusspredning: Sognefjorden

Tre kilder. 5 lakselus/time. NorKyst-800, 1.april – 85 dager. Grønne/sorte = nauplier. Røde = copepoditter.

Kystmodellen NorKyst800 Et samarbeid mellom HI, Meteorologisk institutt og Niva for å lage en høyoppløslig strømmodell for Norskekysten. Simulerer strøm og hydrografi med 800 m oppløsning tilbake til ~1955 eller 10 dager fram i tid.

Kystmodellen NorKyst800 Et samarbeid mellom HI, Meteorologisk institutt og Niva for å lage en høyoppløslig strømmodell for Norskekysten. Simulerer strøm og hydrografi med 800 m oppløsning tilbake til ~1955 eller 10 dager fram i tid. Gir nødvendig randverdier til fjordmodeller (NorFjords).

Fjordmodeller NorFjords Høyoppløslige fjordmodeller ( m oppløsning) Beregner strøm (inkl. tidevann), saltholdighet, temperatur, isforhold, vannstand, blandings- parametre etc. Driver applikasjoner for spredning (parasitter, patogener, forurensning), algevekst, vannkvalitet, etc.