Norge i etterkrigstida av Peter Samuelsen. Motstandskamp.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
De politiske partiene i Norge
Demokratiet slår rot i Norge
Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte»
VESTEN.
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser fram
Attac på Finanstransaksjonsskatt. Attac Norge Hva er Attac? •Demokratisk medlemsorganisasjon •Fins i over 30 land, i alle verdensdeler •Nettverk.
Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne
Det førindustrielle Norge
Kapittel 23. Okkupasjonstid
Kapittel 22: Vekstkritikk og norsk oljeeventyr
10Velstand og velferd.
Marius Vøllestad Bø vgs.
De russiske revolusjonene 1917
Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tar form
Fra arbeiderpartistat til misfornøyd oljenasjon
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 3)
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
Norsk økonomi.
Norsk økonomi i verdenssammenheng
Demokratier som overlevde
Krig og gjenreisning (1940 – 1952)
Norge utviklet velferdsstaten
Økonomi.
Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.
Da krigen kom til Norge Bilde: Tyske skip på vei mot Norge.
Norsk næringspolitikk – mer enn en langdryg diskusjon om verktøykasser? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo ___________________ Den nordiske.
Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
DEN AMERIKANSKE REVOLUSJON (en revolusjon = en veldig stor og rask forandring) Før 1500: Indianere alene i Amerika. Mange ulike grupper, ulike språk, ulike.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Livet i det okkuperte Europa. Forskjell på okkuperte land I alle land led folk men det var en fordel å være av den «ariske» eller germanske» rasen Gestapo.
Den andre verdenskrigen. Angrepet på Polen Polen hadde en gammeldags hær Ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen «Skyggekrigen»
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag) lokus.no/open/samfunnsfag.
Emne 7: Demokrati og velferdssamfunn
DEN RUSSISKE REVOLUSJON Hva betyr ordet «revolusjon?» STOR FORANDRING – SKJER FORT.
NORGE ETTER 1945 Finnmark og Nord-Troms: RASJONERING 1952.
 Hva vet dere om den industrielle revolusjon?  Begynte i Storbritannia på slutten av 1700 tallet.  Det var stor befolkningsvekst.  Jordbruket ble.
Norsk historie gjennom 1200 år Vikingtid (ca. 800 – ca 1050) – Harald Hårfagre (872) – Landnåmstid – Kristendommen (1030) Middelalder og dansketid – Lyse.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Viktige ord vi skal jobbe med. Disse må dere forstå og lære: En revolusjon Et monarki Eneveldig konge Et klasse-samfunn En stand – flere stender En adel,
Ulike visjoner for fremtiden …. ...men for å snakke om fremtiden, må man kjenne til fortiden...
Napoleon. Hvorfor synger vi om Napoleon med sin hær ? Hva er det som har gjort denne mannen så kjent?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Den industrielle revolusjon Læreplanen sier du skal kunne: gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen.
Gode tider i USA, verre i Europa
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Den franske revolusjon. På 1780-tallet var det stor misnøye i den franske befolkningen. Landet hadde store økonomiske problemer. Sult og uår gjorde livet.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Dette er ord som kanskje ikke alle forstår. MORSMÅL
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
Norges historie
NORGESHISTORIEN PÅ TALLET
Den kalde krigen – hvem var fiender?
Demokrati og diktatur (Presentasjonen er laget med utgangspunkt i samfunnsfagboka Fokus samfunnsfag – lokus.no/open/samfunnsfag)
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
Den industrielle revolusjon
Historie kapittel 1 Norge blir et velferdssamfunn. Du skal lære om:
Vesten 1945,->.
Hvorfor revolusjon i Russland?
Globaliseringskonferansen 2018
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Den andre verdenskrigen
VALG.
Utskrift av presentasjonen:

Norge i etterkrigstida av Peter Samuelsen

Motstandskamp

Peter Samuelsen2

3 Stille demonstrasjoner  Røde toppluer  Binders  Kam i baklomma  Vitser  Røde toppluer  Binders  Kam i baklomma  Vitser

Peter Samuelsen4

5

6 Kompani Linge  Sabotasjegruppe  Utdannet i Storbritannia  1943  Sprenger bl.a. Norsk Hydro sitt anlegg på Rjukan  Tungtvannaksjonen

Peter Samuelsen7 Dagens tema  Politikken i perioden  Samhold  Hvem skulle styre?  Fellesprogrammet, jfr. lb. s 88  Arbeiderpartiet  Einar Gerhardsen  Gro Harlem Brundtland  Borgerlige partier  Viktige endringer  EU  Åpnere samfunn  Politikken i perioden  Samhold  Hvem skulle styre?  Fellesprogrammet, jfr. lb. s 88  Arbeiderpartiet  Einar Gerhardsen  Gro Harlem Brundtland  Borgerlige partier  Viktige endringer  EU  Åpnere samfunn

Peter Samuelsen8 Elverumsfullmakten  Stortinget gir 9. april 1940 regjeringen fullmakt til å bestemme på egenhånd, helt til Stortinget igjen kan møtes. Stortinget samlet på Hamar like før de må dra til Elverum

Peter Samuelsen9 Fra fellesprogrammet  ”Den dagen vårt land og vår frihet, vårt gamle rettssamfunn og hele vårt kulturgrunnlag var i dødelig fare, opplevde vi at vi var ett folk tross forskjell i livssyn og kår og tross gammel strid.  Den opplevelsen ønsker vi å bevare som en levende impuls for folkets liv og arbeid i framtidas Norge. (…) Det var ingen som spurte hvilket parti man tilhørte, eller om man var fattig eller rik.”  ”Den dagen vårt land og vår frihet, vårt gamle rettssamfunn og hele vårt kulturgrunnlag var i dødelig fare, opplevde vi at vi var ett folk tross forskjell i livssyn og kår og tross gammel strid.  Den opplevelsen ønsker vi å bevare som en levende impuls for folkets liv og arbeid i framtidas Norge. (…) Det var ingen som spurte hvilket parti man tilhørte, eller om man var fattig eller rik.”

Peter Samuelsen10 Jubelåret 1945  Den 7. juni 1945, på dagen 40 år etter opphøret av unionen med Sverige og 5 år etter han forlot Tromsø i 1940, kunne kong Haakon 7. igjen sette foten på norsk jord.  Kongens faste holdning bidro sterkt til at det nasjonale fellesskapet kom styrket ut av krigen.  Den 7. juni 1945, på dagen 40 år etter opphøret av unionen med Sverige og 5 år etter han forlot Tromsø i 1940, kunne kong Haakon 7. igjen sette foten på norsk jord.  Kongens faste holdning bidro sterkt til at det nasjonale fellesskapet kom styrket ut av krigen.

Peter Samuelsen11 ”Alt for Norge!”  Braüer vil møte Haakon 7. alene  Har med seg Koht som tolk. Braüer sur på det  Kongen egentlig god i tysk  To krav fra Tyskland: 1)Militær motstand må opphøre 2)Godta Quisling som statsminister  ”Jeg må trekke meg som konge dersom regjeringen går med på kravene”, sa kong Haakon. Braüer kommer ut fra møtet med kong Haakon og Koht på Elverum

Peter Samuelsen12 Gjenreisning  1940-årenes store oppgave  Finnmark og Nord-Troms var helt rasert, mange byer og tettsteder sterkt ødelagt.  Produksjonen når førkrigsnivået etter få år - langt raskere enn ventet.  Gjenreisingen av boliger tok lengre tid, noen steder år.

Peter Samuelsen13 Rasjonering  Kort og merker måtte til for å få det aller meste.  Hensikt:  Prioritere investeringer over forbruk  Hindre ukontrollert prisstigning  Vaskepulver frigitt 1946  Melk, ost, egg 1949  Trikotasje, unntatt damestrømper, 1951  Kjøtt, kaffe, sukker 1952  Kort og merker måtte til for å få det aller meste.  Hensikt:  Prioritere investeringer over forbruk  Hindre ukontrollert prisstigning  Vaskepulver frigitt 1946  Melk, ost, egg 1949  Trikotasje, unntatt damestrømper, 1951  Kjøtt, kaffe, sukker 1952

Peter Samuelsen14 Hvem skulle styre?  Uklart like etter frigjøringen, men oppdraget går til Einar Gerhardsen ..her på vei til Kirkenes i 1940  Satt i tysk konsentrasjonsleir fra

Peter Samuelsen15 Tre Stortingsvalg

Peter Samuelsen16 Arbeiderpartiet  Rent flertall på Stortinget  Hadde mer enn halvparten av representantene  Sosialistisk parti  Staten skulle bestemme det meste i den økon.pol.  Staten skulle drive og eie storindustri, side om side med private  Velferdsordningene skulle bygges ut slik at alle skulle få hjelp ved sykdom, uførhet eller arbeidsledighet  Rent flertall på Stortinget  Hadde mer enn halvparten av representantene  Sosialistisk parti  Staten skulle bestemme det meste i den økon.pol.  Staten skulle drive og eie storindustri, side om side med private  Velferdsordningene skulle bygges ut slik at alle skulle få hjelp ved sykdom, uførhet eller arbeidsledighet

Peter Samuelsen17 Europa  VEST  Markedsøkonomi  Produksjonen følger ”loven” om tilbud og etterspørsel  Demokrati  Samarbeid  OECD 1948  Europarådet 1949  Kull- og stålunion  Romatraktaten  EU  VEST  Markedsøkonomi  Produksjonen følger ”loven” om tilbud og etterspørsel  Demokrati  Samarbeid  OECD 1948  Europarådet 1949  Kull- og stålunion  Romatraktaten  EU  ØST  Sovjetisk dominans  Planøkonomi  Staten bestemmer hva som skal produseres, hvor mye og til hvilken pris  Diktatur  Samarbeid  Comecon 1949

Peter Samuelsen18 Arbeierpartiet  Lik rett til utdanning uavhenging av ”stand og stilling”  Dette krevde høy skatt!  De som hadde mest, skulle betale mest.

Peter Samuelsen19 Kings Bay  Arbeidsulykke KB- gruven, Svalbard nov  Staten eide gruvene, AP-regj.får kritikk for dårlig sikkerhet  Mistillitsforslag  23. aug.1963  Ap’s regjeringsmonopol brutt  Arbeidsulykke KB- gruven, Svalbard nov  Staten eide gruvene, AP-regj.får kritikk for dårlig sikkerhet  Mistillitsforslag  23. aug.1963  Ap’s regjeringsmonopol brutt To statsministre, påtroppende John Lyng (H) og avtroppende, Einar Gerhardsen (Ap)

Peter Samuelsen20 Norge endres/splittes  Skal Norge være medlem av EU?  Folkeavstemminger  1972: Nei  1994: Nei  Jfr. dagens debatt i media  nei --> ja?  Skal Norge være medlem av EU?  Folkeavstemminger  1972: Nei  1994: Nei  Jfr. dagens debatt i media  nei --> ja?

Peter Samuelsen21 Gro  Norges første kvinnelige statsminister   Av 17 statsråder var 8 kvinner. Vakte oppsikt internasjonalt  Gro Harlem Bruntland (Ap) i midten

Peter Samuelsen22 Næringsliv og økonomi  Statens rolle  Skipsfart  Jordbruk  Fiske  Olje  Statens rolle  Skipsfart  Jordbruk  Fiske  Olje

Peter Samuelsen23 Statlig styring  I begynnelsen av perioden styrte Staten i detalj. Et eks.:  Kampen om pris- og rasjonaliseringslovene i var periodens hardeste politiske oppgjør før Kings Bay-krisen ti år senere.  Næringslivsorg. Libertas førte an i kampen. Lovene ble fremstilt som en trussel mot den enkelte borgers frihet.

Peter Samuelsen24 Statlig styring Statlige effektiviserings- kampanjer Grepet løsnes etterhvert det kalles liberalisering

Peter Samuelsen25 Nye fabrikker  Økt produksjon er grunnlaget for all velferd  NB! EKSPORT  Vannkraft gir billig elektrisk energi  Fosser legges i rør  Økt produksjon er grunnlaget for all velferd  NB! EKSPORT  Vannkraft gir billig elektrisk energi  Fosser legges i rør

Peter Samuelsen26 Jernverket i Mo i Rana  Plasseringen vedtatt av Stortinget 1946  Les s. 99 i læreboka om Jernverkets vekst og fall  Plasseringen vedtatt av Stortinget 1946  Les s. 99 i læreboka om Jernverkets vekst og fall

Peter Samuelsen27

Peter Samuelsen28 Skipsfart  årene har Norge en av verdens største handelsflåter  Skaffer landet store inntekter  1974 fraktprisen raser  Utflagging  Norske skip seiler under andre lands flagg  Sjøfolk fra u-land  årene har Norge en av verdens største handelsflåter  Skaffer landet store inntekter  1974 fraktprisen raser  Utflagging  Norske skip seiler under andre lands flagg  Sjøfolk fra u-land

Peter Samuelsen29 Jordbruket  Små gårder forsvinner  Modernisering  Les figur s.101 i læreboka  For lav selvforsyning  Må importere over 50%  1970-tallet  Subsidiering  Bruker oljepenger

Peter Samuelsen30 Fiske  Samme utvikling som i jordbruket  Stadig færre fiskere  små --> store båter  Effektivisering  Tekniske oppfinnelser  Sonaren oppsporer fiskestimene  Overbeskatning  Samme utvikling som i jordbruket  Stadig færre fiskere  små --> store båter  Effektivisering  Tekniske oppfinnelser  Sonaren oppsporer fiskestimene  Overbeskatning

Peter Samuelsen31 Olje 1960-årene trekkes grensene i Nordsjøen norsk-, dansk- og britisk sokkel I slutten av 60-tallet tillot staten utenlandske oljeselskaper å lete etter olje i Nordsjøen Lille julaften -69 sprutet oljen opp 1960-årene trekkes grensene i Nordsjøen norsk-, dansk- og britisk sokkel I slutten av 60-tallet tillot staten utenlandske oljeselskaper å lete etter olje i Nordsjøen Lille julaften -69 sprutet oljen opp Boreriggen ” Ocean Viking ” førte Norge inn i oljealderen. Her Ekofisk des. 69.

Peter Samuelsen32 Sokkelkart Nordsjøen

Peter Samuelsen33

Peter Samuelsen34 Olje  Hvordan få opp rikdommene?  Kapital  Kompetanse  Konsesjon  Statoil dannes 1972  Oljekrisen 1973  Oljen blir dyrere, Norge rikere  Hvordan få opp rikdommene?  Kapital  Kompetanse  Konsesjon  Statoil dannes 1972  Oljekrisen 1973  Oljen blir dyrere, Norge rikere Gullfaks A

Peter Samuelsen35 Ulykker  Bravo 1977  Ingen mistet livet  Alexander Kielland 1980  Boligplattform velter  123 mistet livet, 89 overlevende  Jf. Video på websida vår  Bravo 1977  Ingen mistet livet  Alexander Kielland 1980  Boligplattform velter  123 mistet livet, 89 overlevende  Jf. Video på websida vår

Peter Samuelsen36 Utvinni ng

Peter Samuelsen37 Velferdssamfunnet utvikler seg  Fra mangel til overflod  Marshallhjelpen  Boligbygging  Folketrygden  Ferie og fritid  Medier, kultur og utdanning  Fra mangel til overflod  Marshallhjelpen  Boligbygging  Folketrygden  Ferie og fritid  Medier, kultur og utdanning

Peter Samuelsen38 Marshallhjelpen  Landbruksmaskiner  Kaffe  Jern  Elektrisk utstyr  Tobakk  Bolignøden minker  Drabantbyer  Landbruksmaskiner  Kaffe  Jern  Elektrisk utstyr  Tobakk  Bolignøden minker  Drabantbyer

Peter Samuelsen39 Folketrygden 1967  Garanterer alle  Minstepensjon 70 år  67 år  Ulike trygder  Uføre-  Arbeidsledighets-  Alders-  Finansiering  Alle arbeidsføre betaler  Investerer i aksjer og fonds

Peter Samuelsen40 Ferie og fritid  1938  9 dagers betalt ferie med lønn  1960  Camping  Utenlandsferier  1938  9 dagers betalt ferie med lønn  1960  Camping  Utenlandsferier

Peter Samuelsen41 Radio  1939  apparater  1952   1933 NRK  Enerett  Folkeopplyser  Kulturbærer  Binde ulike landsdeler sammen  Underholdning  Sport  Radio Luxemburg

Peter Samuelsen42 TV  1954 første fjernsynssender  1960 offisiell åpning  app.  1972 fargeTV  Antall kanaler  1982 kabelTV ok  1992 TV2  reklamefinansiert  1954 første fjernsynssender  1960 offisiell åpning  app.  1972 fargeTV  Antall kanaler  1982 kabelTV ok  1992 TV2  reklamefinansiert

Peter Samuelsen43 Aviser og politikk  Før og etter 1960  aviser  aviser  1968 St.tinget vedtar statsstøtte

Peter Samuelsen44 Utdanning  årig skole  årig skole  årig  Yrkesskole og gymnas  1974 Vgs  Høgskoler og universiteter bygges stadig ut  årig skole  årig skole  årig  Yrkesskole og gymnas  1974 Vgs  Høgskoler og universiteter bygges stadig ut