CEREBRAL VENØS TROMBOSE
Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av hjerneslag Insidens < 1/ pr år
Mortalitet akutt % Herniering Langtidsmortalitet 10% Pga bakenforliggende sykdom
Cerebral Venøs Trombose Forekommer i alle aldre Hyppigst <40 år Hyppigere hos kvinner enn hos menn: 3:1 Hos eldre og barn er det lik kjønnsfordeling Kun 8 % er >65 år
Cerebral Venøs Trombose PATOGENESE: Trombose i cerebral vene eller dural sinus medfører parenchymskade.Medfører venøs stuvning og økt intracranialt trykk.Trombose i sinus sagittalis kan fortsette ut i de tilstrømmende corticale vener og medfører infarcter,ofte med blødning pga karruptur Okklusjon i sinus medfører manglende resorpsjon av spinalvæske og økt intracranialt trykk
Cerebral Venøs Trombose
Etiologi Postpartum : hyppigst i ikke –vestlige land Kongenital trombofili: APC-resistens, Antitrombin III-, ProteinC- og ProteinS- mangel, protrombingenmutasjon Hyperkoagulabilitet :LED, antifosfolipidsyndrom, cancer, sarkoidose, IBD, Wegener, Bechets Polycytemi/trombocytemi Kontraceptiva
Etiologi Infeksjoner Medikamenter Traumer Kirurgiske inngrep Lumbalpunksjon Dehydrering Cancer
Kliniske symptomer og funn Hodepine Papilleødem Globale symptomer: Bevissthet, amnesi, mentale endringer Fokale symptomer: afasi, pareser, sensibilitetsutfall Kramper
Trombose i sinus sagittalis Vanligst Gir ofte bilaterale motoriske utfall Kramper
Differensialdiagnoser Arterielt hjerneinfarct/blødning Idiopatisk intracranial hypertensjon Tumor Encephalitt/absess Temporalisarteritt
Diagnostikk MR Venøs MR-angiografi er gullstandard CT venografi hvis MR ikke er gjennomførbart CT kan vise hyperdense tromboserte vener
Laboratorieprøver D-dimer Trombofiliscreening Spinalpunksjon
Prognose God. 80% uten sekvele Recidivrate
Behandling Heparin/LMWH Marevan - INR 2,5 – varighet individualiseres Antikoagulasjonbehandling er trygt også ved blødninger i infarctområdet
Kateterbasert endovaskulær trombolyse Mekanisk trombectomi Kan vurderes ved økende symptomer og hernieringsfare på tross av antikoagulasjonsbehandling
Symptomatisk behandling Økt intracranialt trykk Heving av hode Mannitol Hyperventilering Acetazolamide Furix Steroider har ikke vist effekt
Kramper Antiepilepticum hos de med kramper i startfasen og supratentoriale lesjoner (ødem,infarct,blødning) Valproat er førstevalg Varighet 1 år?
Varighet av antrombotisk behandling Marevan mndr 6-12 mndr ved idiopatisk CVT (20-30%) og ved CVT og ”mild” trombofili: heterozygot Leiden mutasjon eller protrombin mutasjon, høy FaktorVIII. Permanent ved recidiv av CVT, ”alvorlig” trombofili: Antitrombin, protein C- eller S-mangel,homozygot faktor V Leiden eller protrombin mutasjon, antifosfolipid antistoff eller kombinasjon. INR 2,5
Recidivrisiko 2-7% får recidiv av CVT 5% får annen venetrombose : DVT eller LE
Fertile kvinner Gravide med tidligere CVT og protrombotisk risiko eller tidligere annen tromboemboli i tillegg anbefales LMWH i 3.trimester og 8 uker postpartum P-piller frarådes (1C)
Kontroll Venøs MR-angio etter 3 mndr?
CVT Hyppigere enn tidligere antatt. Hodepine. Ellers svært variabel symptomatologi. MR – Venøs MR-angio Heparin/LMWH Prognose vanligvis god.