Endringsledelse: Behovet for å tydeliggjøre retning og gjennomføre prosesser som gir resultater Erfaringer rundt styrings- og påvirkningsmuligheter overfor.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Teambygging og fasilitering
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Kunnskapsdepartementets oppfølging på etikkområdet Ekspedisjonssjef Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Departementets styring og styrenes rolle
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Utfordringer til UH-sektoren i dag Statssekretær Jens Revold UHRs dekanskole 21. april 2008.
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
Oppgave- og rolledeling mellom instituttleder og kontorsjef Sett i en instituttleders perspektiv (Jarl Giske, BIO)
Lokal tjenesteyting og kommunale omstillingstiltak Statssekretær Frank Jensen Solstrand oktober 2003.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Effektive lederteam og dialogkompetanse
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Handlingsromutvalget Hvorfor opprettet Virkelighetsforståelse og offentlig debatt Hvorfor er 23 milliarder oppfattet som utilstrekkelig?
Strategi- og aktivitetsplan
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Hvordan ta måling i bruk? Målinger og fakta som virkemidler Gudrun H. Grindaker Kommunebarometerkonferansen juni 2015.
Allmøtet på USIT 17. februar Agenda SUIT Oppsummering av funnene i brukerundersøkelsen UiO-IT - Saker og aktiviteter knyttet til strategi,
1 Styring og ledelse ved U&H – Direktørens rolle Per Ivar Maudal, Universitetsdirektør.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
På hvilke måter representerer Kvalitetsreformen en ledelsesutfordring? Bjørn Stensaker.
LEDELSE VED UMB. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2  Valgt leder = Ufarlig likemann?  Professoral fagledelse -> demokratisk valgt.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Politisk ledelse og rollen som folkevalgt FNs internasjonale migrasjonsdag Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef KS.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
Samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse
Visjon, virksomhetside og verdier
Innovasjon 2010 Kommersialisering av FoU-resultater
Rammer for og organisering av eForvaltningen
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Organisering, erfaringer og utfordringer
Overordnet strategi SV-fakultetet
Profesjonelle læringsfellesskap
Organisering, erfaringer og utfordringer
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Framtidens ledelse i kommunene
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Reformarbeidet i offentlig sektor
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utskrift av presentasjonen:

Endringsledelse: Behovet for å tydeliggjøre retning og gjennomføre prosesser som gir resultater Erfaringer rundt styrings- og påvirkningsmuligheter overfor medarbeiderne i en sterkt kompetanseorientert organisasjon Tor Saglie

NAV, Side 2 Disposisjon  Egen erfaringsbakgrunn: UiOs utvikling  Dekanrollen: Etisk bevissthet og ledelseskodeks  Dekanrollen: Virksomhetsledelse  Mine visjoner som direktør – gjensyn med egne ideer  Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd

NAV, Side 3 Universitetet vokser (1) Antall studenter

NAV, Side 4 Universitetet vokser (2) Antall studenter

NAV, Side 5 Universitetet vokser (3) Antall årsverk UiO-finansierte årsverk Eksternt finansierte årsverk

NAV, Side 6 Universitetet vokser (4) Stipendiater Stipendiatstillinger totalt UiO-finansierte stipendiater

NAV, Side 7 Antall studenter per vitenskapelig ansatt

NAV, Side 8 Disposisjon  Egen erfaringsbakgrunn: UiOs utvikling  Dekanrollen: Etisk bevissthet og ledelseskodeks  Dekanrollen: Virksomhetsledelse  Mine visjoner som direktør – gjensyn med egne ideer  Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd

NAV, Side 9 Dekanrollen  Dekanens ansvar for å bygge bro mellom politikk og faglighet og mellom fag og administrasjon  Kompleks bunnlinje og mange delvis motstridende og delvis likeverdige suksesskriterier  Krav om å utøve synlig ledelse og samtidig fremme rektors synlighet og gjennomslagskraft Krever: Høy etisk bevissthet og klarlegging av ledelseskodeks

NAV, Side 10 Dansk ledelseskodeks (1) 1. Du avklarer ditt rom for ledelse med politisk leder 2. Du påtar deg ansvaret for at de politiske mål etterleves i hele organisasjonen 3. Du skaper en organisasjon som er lydhør og som kan påvirke omverdenen 4. Du skaper en organisasjon som opptrer som en del av en sammenhengende offentlig sektor 5. Du krever at organisasjonen har fokus på resultater og effekter

NAV, Side 11 Dansk ledelseskodeks (2) 6. Du har et bredt perspektiv og arbeider strategisk med utviklingen av din organisasjons oppgaveløsning 7. Du bruker din rett og plikt til å lede organisasjonen 8. Du utviser profesjonell og personlig integritet 9. Du verner om den offentlig sektor legitimitet og de demokratiske verdier

NAV, Side 12 Ledelse: Ønskelig? Mulig?  Organisasjonsforskere: Universiteter er organiserte anarkier  Faglig autonomi og individuell frihet som sentrale verdier  Klar kulturell aversjon mot ”ledelse fra toppen”  Likevel: Ønske om ”leadership”: Definere retning og visjon, forsvare kjerneverdiene, skaper entusiasme og engasjement og sikrer at faglig kvalitet stimuleres og forsvares  Oppsummert: Ledelse både ønskelig og mulig, men ledelsesformen meget vesentlig

NAV, Side 13 UiOs ledelsesutfordringer - selvevalueringen  Institusjonell beslutningskapasitet og kollektiv handlekraft er ikke tilstrekkelig tilpasset UiOs nye rammebetingelser knyttet til bl.a. resultatbasert finansiering og konkurranse  Terskelen for inngrep ved funksjons- og kvalitetssvikt er for høy  Behov for å videreutvikle den faglige ledelse

NAV, Side 14 En dansk visitt: Hva karakteriserer dynamiske og fornyende forskningsmiljøer?  Aktive, synlige og kompetente ledere opptatt av moderne personalledelse – Ikke-autoritær personalpolitikk, kollegial atmosfære – Klar rekrutteringspolitikk – Definert faglig elite – Interne insentiver  Internasjonalt nettverk  Tilstrekkelige økonomiske ressurser

NAV, Side 15 Beslutningskapasitet og handleevne – hva må gjøres……….(1) Overordnet prinsipp: Ansvar og myndighet må stå i forhold til hverandre: Ansvar uten myndighet er like ille som myndighet uten ansvar. Retning: Ledelses- og styringsstruktur slik de blir praktisert ved bl.a. engelske og nord-amerikanske universiteter

NAV, Side 16 Beslutningskapasitet og handleevne – hva må gjøres……….(2) 1.Individuelle lederroller styrkes gjennom delegert myndighet og tilhørende ansvar 2. Sammenholdte ledelsesstrukturer vertikalt, styrking av sentrallinjen rektor, dekan, bestyrer 3. Faglig lederrolle i forskningsgruppesammenheng: Ledelseskompetanse må videreutvikles

NAV, Side 17 Beslutningskapasitet og handleevne – hva må gjøres……….(3) 4. Gradvis avvikle den todelte ledelsesstruktur i takt med innføring av åremålstilsatt rektor, dekan og bestyrer 5. En gjennomgang av kollegiale organers rolle og funksjon: Klar todeling i rådgivende organer og i styrende organer. Styrende organer må ha et helhetlig styreansvar. 6. Den menneskelige faktor: Ledere må utfordre, vise oppmerksomhet, gløde og ta ansvar!

NAV, Side 18 Disposisjon  Egen erfaringsbakgrunn: UiOs utvikling  Dekanrollen: Etisk bevissthet og ledelseskodeks  Dekanrollen: Virksomhetsledelse  Mine visjoner som direktør – gjensyn med egne ideer  Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd

NAV, Side 19 Mål- og resultatkrav Styrendedokumenter Rapportering Måling Systemer Mennesker Prosesser Virksom- hetsidé Virksom- hetsidé Organisering Styringsprinsipper Strategi Oppfølging Planlegging Gjennomføring Visjon og mål Portefølje Program Prosjekt Drift Risikostyrin g og intern kontroll Virksomhets- ledelse en bærebjelke i direktørrollen

NAV, Side 20 Ekstern og intern styringsdialog Departement Virksomhetsledelse Enheter/avdelinger Ekstern styringsdialog Intern styringsdialog Plan og budsjett Plan og budsjett Styring og oppfølging Styring og oppfølging Mål- og resultatstyring Mål- og resultatstyring Risikostyring og intern kontroll Risikostyring og intern kontroll

NAV, Side 21 Ikke-økonomiske ressurser Prosesser Undervisning/forskning Økonomi Brukere UiOs handlefrihet og kvalitet

NAV, Side 22 Ikke-økonomiske ressurser  Menneskelige ressurser – Kvalitet faglig stab – Faglig dyktighet – Pedagogisk kompetanse – Motivasjon – Kvalitet t/a stab  Infrastruktur – Bygninger/campus, vit.utstyr, bibliotek, IKT etc  Omdømme

NAV, Side 23 Prosesser undervisning/forskning  Undervisning – Studietilbud – Pliktutnyttelse – Antall og kvalitet timelærere  Forskning – Grunnforskning – Oppdragsforskning  Pliktutnyttelse forskning/undervisning

NAV, Side 24 Brukere  Studentene  Finansieringskilder  Samfunnet

NAV, Side 25 Økonomi  Lønnsomhet ved de enkelte studietilbud – Ikke alle vil være lønnsomme, men vi må vite hva er forutsetninger om inntjening og hvordan dette utvikler seg  Forskning  Prosjektlønnsomhet  Statstilskuddet (basiskomponenten)

NAV, Side 26 Økonomistyringen  Nytt strategisk fokus: Økonomisk handlefrihet  Vår regnskapsoppfølging viktig, men gir ikke nok operativ informasjon

NAV, Side 27 Kritiske faktorer under nye rammebetingelser (1) – Konstanter som evt må avklares – Insentiv/disinsentiv for pliktutnyttelse – Definisjon og fastsetting av ”leseplikt” – Intern budsjettmodell – Operativ oppmerksomhet – Kvalitet faglig stab – Frafall av studenter – Antall avlagte studiepoeng – Grunnforskning: Volum og kvalitet – Prosjektlønnsomhet – Omdømme

NAV, Side 28 Kritiske faktorer under nye rammebetingelser (2)  Strategisk oppfølging – Økonomisk handlefrihet – Studieprogramsutvikling – Rekrutteringseffektivitet – Studenter – Vitenskapelig ansatte – Administrativ stab – Kvalitet

NAV, Side 29 Disposisjon  Egen erfaringsbakgrunn: UiOs utvikling  Dekanrollen: Etisk bevissthet og ledelseskodeks  Dekanrollen: Virksomhetsledelse  Mine visjoner som direktør – gjensyn med egne ideer  Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd

UiO i 2005 En universitetsdirektørs tanker (i 2000)

NAV, Side 31 Olof Palme 1964 ”Politik - det är at vilja något. ….det är att vilja förändring därför att förändringen ger löften om förbättring, näring åt fantasi och handlingskraft, stimulans åt drömmer och visioner.”

NAV, Side 32 Hva vil vi med UiO? - utydelig! - er vi et vi? - hva vil rektorkandidatene? - hva vil storting og regjering? - hva vil studentene? - hva vil våre ansatte? - hva vil vi som direktørgruppe?

NAV, Side 33 Min situasjonsforståelse  UiO er et forskningsuniversitet med akseptabel forskningskvalitet, lav studiekvalitet på enkelte studieprogrammer, med et svakt omdømme blant studentene og enkelte andre viktige aktører og med en finansieringsutfordring

NAV, Side 34 Hvorfor er vi blitt slik? Noen momenter (1)  Det tankemønsteret at vi er det største, beste og eneste egentlige universitet i Norge var historisk korrekt, men har fungert som en sovepute på 60-tallet og senere  Masseutdanningens framvekst i høyere utdanning i de to bølger: 60-tallet og 90-tallet: Finansieringsklemmen og observert liten evne til å tilpasse seg

NAV, Side 35 …………..(2)  UiO har vært tatt for gitt av våre myndigheter og samarbeidspartnere, nye initiativer har krevd nye institusjoner og bevilgninger til andre enn UiO  tradisjonell universitetskultur - status quo-orientert, bidratt til omdømmeproblem  historisk skjevfordeling av ressurser har rammet UiO eksternt og internt

NAV, Side 36 …………..(3)  tid til forskning har vært skjermet, men det har også vitenskaplige ansatte som ikke utviklet sin forskerkarriere  interne styringsformer: Overdrevne kollegiale styringsstrukturer innført på slutten av 60-tallet  forvaltningskulturen dominerer over entreprenør- og konkurranseimpulsene

NAV, Side 37 ………….(4)  Embedsmannsrollen har preget rolleoppfatningen til de vitenskapelige ansatte gjennom årene, akademiske entreprenører har hatt magre utviklingsmuligheter

NAV, Side 38 Visjon for UiO (1) Norges erkjent beste forskningsuniversitet, kjennetegnet ved bl.a.: 1. Videreført akseptabel forskningskvalitet, med tydeliggjorte og prioriterte spissområder over kritisk masse som gir oss en internasjonal forskningsprofil

NAV, Side 39 Visjon for UiO (2) 2. Gjennomgående høy studiekvalitet med studieprogrammer tilpasset en bred studentmasse og profilert av våre fremragende forskere 3. Godt omdømme blant studenter og beslutningstakere 4. Høy evne til å tiltrekke seg finansiering

NAV, Side 40 Mulighetene for å realisere visjonen ligger i dagens endringsimpulser  ny gradsstruktur  ny uh-lov  nytt finansieringssystem  synkende studenttall og vekttallsproduksjon  enkeltstående målinger av vårt omdømme  selvevalueringens selvkritiske profil  teknologi  samarbeids- og konkurranserelasjoner

NAV, Side 41 Hindringene for å realisere visjonen ligger internt ved UiO  Ledelse  Styring: Beslutnings- og gjennomføringsevne  Organisering  Kultur  Prosjektgjennomføring

NAV, Side 42 Direktørgruppens største utfordring å adressere hindringene Fortrinn: Vi har en meget kompetent direktørgruppe! Og vi har vilje til endring! Hva må prioriteres av oss? Hvordan skal vi jobbe med dette?

NAV, Side 43 Elementer i en handlingsplan (1) 1.Nye studieprogrammer: Nye grader og nytt innhold med tilpasning og videreutvikling av konkurransedyktige og effektive læringsmodeller 2.Forskningsprofilen: FUGE, FUNMAT pluss SFF (behov for ytterligere konkretiseringer) 3. Omlafting av organisasjonen: Ledelses- og organisasjonsstruktur

NAV, Side 44 ………….handlingsplan (2) 4. Prosjekt knyttet til identitet, kultur og branding Identitet Ønsket oppfatning Egen oppfatning Omgivelsenes oppfatning

NAV, Side 45 ……….handlingsplan (3) 5. Tilpasning og videreutvikling av de administrative og tekniske støttefunksjoner også på driftssiden 6. Videreutvikle økonomistyringen 7. Styrking av evnen til å håndtere kvalitetssvikt

NAV, Side 46 Hvordan skal vi jobbe?  Selvsagt respekt for valgte organer  Pådriverrolle: Holde fokus og framdrift  Adressere endringsmotstand på en måte som jobber med den den enkelte vitenskapelige ansatte og ikke mot - tydeliggjøre egeninteresser  Samspille med KUF, NFR og UHR  Ta vare på hverandre i en tøff omstillingsperiode - samhold i ledergruppen

NAV, Side 47 Oppsummert  Status quo er ingen opsjon for UiO  Vilje til endring gir energi og engasjement - det blir spennende å jobbe ved UiO

NAV, Side 48 Disposisjon  Egen erfaringsbakgrunn: UiOs utvikling  Dekanrollen: Etisk bevissthet og ledelseskodeks  Dekanrollen: Virksomhetsledelse  Mine visjoner som direktør – gjensyn med egne ideer  Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd

NAV, Side 49 Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd (1)  Vil du lederskap eller vil du ledelse (leadership vs management)?  Hvordan influerer du rektor/styre for institusjonen? – God egenledelse – Avlastning – Personkjemi – Grenser: Når bakke ut  Hvordan utnytter du ditt team? – Forholdet til fakultetsdirektør/andre administrative ledere – Prodekans rolle  Hvordan får du legitimitet i en akademisk kultur? – Tillit bygget på erfaring – Empati – Tydelighet, men også dialogdrevet – Resultater – Relasjoner, men ivareta ”byråkratisk etikk” – Faglighet i virksomhetsledelsesrollen

NAV, Side 50 Noen forslag til refleksjonsområder knyttet til personlig strategi og atferd (2)  Hvordan håndterer du instituttledere og bygger team med disse?  Hvordan håndterer du ego-utfordringen: Ditt eget behov for å få anerkjennelse og synlighet?  Hvordan stimulerer du til faglig/akademisk ledelse som en del av virksomhetsledelsesfunksjonen?  Hvilke eksterne støttespillere har du og hvordan utnytter du disse?

NAV, Side 51 Oppsummert  Dekanrollen krever vilje til innflytelse fordi institusjonene ofte er under-ledet, noe som i sin tur går ut over faglig kvalitet ved institusjonene  Dekanrollen krever et høyt refleksjonsnivå for at en lykkes