Modum mot år 2050 …hvor lander vi ?

Hvordan har samfunnet utviklet seg siden 1982 ? Det er da ikke så lenge siden

I 1982 fikk videregående skole i Modum

I 1982 hadde vi vei utenfor tettstedene

I 1982 lå Shell midt Engerkrysset i Åmot

I 1982 hadde vi fortsatt lysregulering i Vikersund

I 1982 var ikke kulturhuset bygget, bildet viser bl.a. den gamle kinoen i Vikersund

Bakkerekord i Vikersundbakken var i meter

Vi hadde i 1982 ca innbyggere

«Rikets tilstand» i Modum i 2016 Ca innbyggere Økende befolkningsvekst Lav skatteinngang Oslo-regionen blir større og større Ringeriksbane fra Oslo til Hønefoss? Utfordringer med kollektivtransport Ny vei til Hokksund? Stor grad av pendling Store byggeprosjekter i Modum (Vikersund Nord, Melumenga) Bygger nye Modumheimen Godt omdømme – stolte innbyggere Økende antall bosetting av flyktninger

Pendlere UT og INN Modum kommune Pendlere Modum UT INN Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Ringerike Kongsberg Oslo Lier Krødsherad Sigdal

Noe av det interkommunalt samarbeid pr 2016 Midt-Buskerud regionråd, Modum, Sigdal Krødsherad Interkommunalt samarbeid om krisesentertilbud (Ringerike vertskommune) Ringerike interkommunale legevakt (Ringerike vertskommune) Midt-Buskerud barneverntjeneste Midt-Buskerud bibliotek Buskerudregionens incestsenter (BRIS) (Drammen vertskommune) Interkommunalt samarbeid om krisesentertilbud (Ringerike vertskommune) Ringerike interkommunale legevakt (Ringerike vertskommune) PP-tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner Felles kommuneoverlege for Modum og Krødsherad. Modum og Krødsherad har felles jordmortjeneste. Modum, Sigdal og Krødsherad samarbeider om veterinærvakt. JA-bedrift. Modum, Sigdal og Krødsherad Introduksjonsprogram for flyktninger. Sigdal og Krødsherad. Modum vertskommune Arbeidsgiverkontroll (Øvre Eiker vertskommune)

Alternative sammenslåinger A: Modum, Sigdal, Krødsherad, Øvre Eiker

Alternative sammenslåinger B: Modum- Sigdal - Krødsherad

Alternative sammenslåinger C: Modum og Øvre Eiker

Alternative sammenslåinger D: Modum som nå

Kommunestruktur handler om to ting: Rasjonelle valg og følelser

Regjeringens mål med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forutsigbar kommuneøkonomi Styrket lokaldemokrati

Hva har Stortinget vedtatt? Bred enige om behov for endring av kommune- Norge med færre kommuner Kommunene driver prosessen lokalt, for å vurdere sammenslåing med god involvering av innbyggere, organisasjoner og ansatte Ikke noe absolutt krav til minimum innbyggertall Skal som hovedregel være frivillig

Regjeringen behov for kommunereform Befolkningsutviklingen Økt sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Mange og store oppgaver stiller økte krav til kommunene Økte krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet

Kriterier for god drift av kommuner Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Trygg økonomi Funksjonelle samfunnsutviklings- områder Høy politisk deltakas Lokal politikerstyring Lokal identitet

Slik ser Buskerud ut i dag, hvor mange kommuner blir det etter reformen?

Kommunereform og økonomi Forslag til endringer i inntektssystemet Endring pr år Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Regjeringen har lagt fram 3 ulike modeller til nytt inntektssystem. I det midterste alternativet får vi følgende endringer uavhengig av kommunesammenslåing: Sigdal og Krødsherad har lange reiseavstander, og blir derfor definert som «ufrivillig små». De går derfor i pluss på endringene. Mellomstore kommuner med kortere reiseavstander taper på endringene.

Foreløpige utslag av eventuelle kommunesammenslåinger Vedtatt sammenslåing før Etter 1.7 Engangs -støtte Reform- støtte Netto tap+ inndelingstilskudd Pr år Netto tap+ inndelingstilskudd Pr år Modum Sigdal Krødsherad 30 mill20 mill- 2,7 mill- 4,3 mill Modum Sigdal Krødsherad Øvre Eiker 45 mill25 mill5,2 mill- 4,3 mill Modum Øvre Eiker 25 mill 9,6 mill0

Skal man planlegge for framtiden, må man gjøre det med interesse for hvordan framtiden kommer til å bli, ikke hvordan fortiden har vært FRAMTIDSFOKUS

Tidsperspektiv for kommunereformen Den løsningen vi lander på nå må ha minimum et års perspektiv. Det vil si at den strukturen vi nå lander på, må vi tro holder også i 2050 Vi må løfte blikket når vi nå skal beslutte